Stor uenighet om trebruer i Vegvesenet ved prosjekteringen av Tretten bru

Fredag la PwC fram en kritisk rapport om Tretten bru-kollapsen. I rapporten beskriver PwC en «betydelig uenighet» internt i Vegvesenet om bruk av tre som konstruksjonsmateriale da Tretten bru ble planlagt og prosjektert.

Tormod Dyken, tidligere sjefingeniør i Vegvesenet, forteller til TU at Vegdirektoratets bruseksjon fordelte seg i to fløyer: En som var positiv til trebruer og en som var negativ. Dette stemmer med beskrivelser i rapporten.

Informantene i rapporten beskriver stor politisk støtte for trebruer, samt et ønske i Vegvesenets Region Øst om å bygge og utvikle slike bruer. Ikke alle i organisasjonen var fornøyd med det.

– Trebruboble

«Den trebrubobla som blåste opp i Norge var en lidelse å se på. Man brukte masse ressurser på å prosjektere bruer med dårlige løsninger. De trebruene vi har i drift, er jeg sikker på at vi kommer til å få slite med de neste 50 årene», uttaler en av informantene som ifølge rapporten har lang erfaring fra drift og vedlikehold av bruer.

Dyken sier at fløyen som var negative til trebruer hadde kompetanse og erfaring fra gamle trebruer og nye kommunale og private trebruer konstruert av folk uten oppdatert kompetanse på trekonstruksjoner.

– De bruene var bygget før forskning og utvikling på trebruer var kommet i gang i Norge. Den andre fløyen var oss som så det som en utfordring å oppdatere oss på den teknologiske utviklingen i forbindelse med trebruer for så å kunne bygge gode trebruer i Norge, sier Dyken.

Den pensjonerte sjefingeniøren er en av de ledende trebruekspertene i Norge. Dyken kjenner seg igjen rapportens beskrivelser om trebru-uenigheten.

– Rapporten refererer det informantene har sagt, enten det er faglig godt begrunnet eller ikke, sier han.

Kritiske til kompetansen

Trebruskeptikerne i rapporten fremhever at tre er mindre tilgivende enn andre etablerte materialer dersom konstruksjonen er dårlig. I tillegg fremheves det at tre og stål reagerer på for eksempel fukt og temperatur forskjellig. Å kombinere de to materialene slik det ble gjort på Tretten bru kan dermed by på komplekse utfordringer.

PwC beskriver også en usikkerhet hvorvidt det fantes nok kompetanse på trebruer. En av deltakerne i faggruppen som ble utformet etter Perkolo bru-kollapsen i 2016 sier følgende:

«Hvor mye trekompetanse er det egentlig? Tror det er et legitimt spørsmål. Spørsmålet er hva slags type konstruksjoner man vil ha. Det går på inspiserbarheten. Trebru er noe som utvikler seg. Stål og betong har blitt mer definert de siste 40–50 årene enn trebruer»

Dyken sier til TU at man i prinsippet aldri har nok kunnskap om et tema.

– Men for å få bygget noe må man anta at man har tilstrekkelig kunnskap selv om ukjente problemer alltid vil kunne dukke opp. På det tidspunktet syntes jeg nok vi hadde tilstrekkelig kunnskap.

– Vel mye fokus på rust og råte

Han fremhever at de som jobbet med trekonstruksjoner i Vegvesenet var på flere ekskursjoner og konferanser om trebruer. De fikk dermed et stort kontaktnett om temaet. Sammen med de nordiske landene ble det også utført laboratorieforsøk, inspeksjoner av eksisterende trebruer og utarbeidet rapporter om temaet.

– Jeg synes nok det ble vel mye fokus på rust og råte i Vegdirektoratet og for lite på de nye teknologiene.

Vegdirektoratet vil ikke kommentere utsagnet.

Dyken fremhever at bruddformen som felte Tretten bru – blokkutriving – ikke var en allmenn kjent problemstilling da Tretten bru ble planlagt og prosjektert. Regelverket brua ble bygget etter krevde heller ikke noen spesifikk kontroll for denne bruddformen.

– Så vidt jeg vet var Tretten bru det første tilfellet der blokkutrivning var selve årsaken – og etter mitt syn da ikke blokkutriving alene, men i kombinasjon med utmatting og små vekslende momenter i knutepunktet, sier Dyken.

– Ulike meninger også i dag

Vegvesenet la ned forbud mot å godkjenne nye bruer i tre etter PwC-rapporten fredag.

Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør i Vegvesenets drift og vedlikeholdsavdeling, sier til TU at de kjenner seg igjen i PwCs beskrivelser.

– Det har vært en faglig diskusjon, ikke bare i Statens vegvesen, men også bransjen for øvrig, om trebruer generelt og fagverksbruer i tre spesielt både før, underveis og i etterkant av Tretten bru.

Han sier det også i dag trolig er ulike meninger om trebruer innen i Vegvesenet:

– Men vi opplever tilnærmingen som mer samlet.

– I dag hadde vi gjort et annet materialvalg

– Med den store uenigheten og usikkerheten som eksisterte rundt tre som konstruksjonsmateriale i bruer under planlegging og prosjektering av Tretten bru: Burde Vegvesenet valgt et annet konstruksjonsmateriale enn tre i Tretten bru?

– Gitt den kunnskapen vi har i dag, så er svaret ja. Vi hadde i dag gjort et annet materialvalg, svarer Laksforsmo.

Fremtiden for trebruer i Norge er dermed høyst usikker. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland ville fredag ikke svare på TUs spørsmål om forbudet mot trebrubygging betyr slutten for trebruer i Norge.

Laksforsmo sier at de erkjenner at de må ha uavhengighet, kapasitet og nok kompetanse for kontroll og godkjenning i Vegvesenet.

– Folk skal være sikre på at bruer i Norge er trygge å ferdes på. Her kan vi ikke kompromisse, sier han.