SpaceX-ingeniører satser på selvkjørende, «ultra-effektive» godstog

Tre ingeniører med bakgrunn fra SpaceX-programmet har slått seg sammen for å bygge selvkjørende, «ultra-effektive» godstog.

Parallel Systems, som trioens selskap heter, annonserer i en pressemelding at de skal ha samlet inn 49,55 millioner dollar, tilsvarende 466 millioner kroner, til satsingen på de batterielektriske togene. Blant investorene er Congruent Ventures og Riot Ventures.

De 25 ansatte har bakgrunn fra selskaper som Tesla, Uber og Google. Og flere skal de bli, etter planen.

Kan rulle av gårde for seg selv

Selskapet har utviklet togboggier, eller hjulunderstell, med hver sin batterielektriske synkronmotor basert på permanentmagneter.

De selvgående vognene skal kunne kjøre samlet ved å dytte seg mot hverandre, men kan også forlate det gode selskap og kjøre alene der det måtte passe.

En av fordelene er at det muliggjør såkalt «platooning». Når flere enheter holder lav motstand til hverandre under fart, kan man redusere aerodynamisk motstand og trenger dermed mindre energi til fremdrift.

Dramatisk reduksjon i ventetiden

Med mer fleksibel og kontinuerlig tilførsel av gods til godsterminalene mener selskapet at de kan bidra til en dramatisk reduksjon i ventetiden for godstransport.

Spesielt kan dette være gunstig i USA, der godstog kan være opptil 4,8 kilometer lange, ifølge WSJ. I Norge ligger gjengs godstog-lengde på rundt en tiendedel av dette.

Som en bonus for amerikanske trafikanter skal Parallel Systems' godstog også kunne dele seg opp ved planoverganger slik at man slipper å vente på at hele toget har kjørt forbi.

Vil bygge mikroterminaler

En annen potensiell fordel ved mer fleksible, selvgående godstog er et redusert behov for store og trafikkerte godsterminaler og skiftegårder, som gjerne kommer i konflikt med andre arealbehov.

Parallel Systems ser blant annet for seg at man kan etablere flere mikroterminaler. Dermed kan godset fraktes nærmere kunder og havner enn det som er tilfelle i dag.

Sparte lønnskostnader til togførere, redusert ventetid og økt energieffektivitet skal potensielt kunne bidra til at det blir billigere å transportere mindre laster.

Samlet mener selskapet at teknologien kan gi økt konkurransekraft for godstrafikken. Da kan det blant annet bli færre lastebiler på veiene, årlig står de for utslipp av hele 444 millioner CO₂-ekvivalenter i USA, ifølge Statista.

Økt autonomi på jernbanelinjene kan også bøte på behovet for vogntogsjåfører i USA, som mangler om lag 80.000 yrkessjåfører, ifølge bransjeorganisasjonen American Trucking Associations.

Skal stoppe ti ganger raskere enn et vanlig godstog

Hvor raskt man kan oppnå selvkjørende veitrafikk, er omdiskutert. For skinnegående transport virker målet noe enklere å nå, noe dette selvgående persontoget som ble lansert i Hamburg i høst, er et av flere eksempler på.

Det lukkede, sentralkontrollerte banenettverket i USA er ideelt for å teste ut selvkjørende tog, skriver Parallel Systems.

For å kunne navigere er boggiene utstyrt med kamera-sensorer i begge retninger. Det skal gjøre toget mer årvåkent enn et med en menneskelig sjåfør bak spakene og vil ifølge selskapet bidra til at godstogene kan stoppe ti ganger raskere enn et vanlig godstog ved uforutsette hindringer.

Selskapet har riktignok ikke fått teste ut godstogene sine på det nasjonale jernbanenettverket ennå og har måttet holde seg på en jernbanelinje i Los Angeles-området, ifølge nettavisen Techcrunch.

Ambisiøs rekkevidde

Hvor stor batterikapasitet boggiene skal ha, opplyser ikke selskapet om.

Lastkapasiteten på godstogene er oppgitt å være 58 tonn, og rekkevidden anslås å komme på 800 kilometer. Til sammenlikning er avstanden på det ikke-elektrifiserte strekket på Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø på 729 kilometer.

Den innhentede kapitalen skal blant annet brukes til å ansette 60 ingeniører, hvor de fleste skal jobbe med programvare.

For tiden jobber opplyser selskapet at de jobber med å ta i bruk maskinlæring for å gjøre godstogene mest mulig kompatible med USAs eksisterende jernbaneinfrastuktur og for å optimalisere logistikken.

Se selskapets beskrivelse av tog-løsningen her: