Snart er én av ti busser i Norge fra Kina: – I konflikt med menneskerettighetshensyn

I dag ruller omtrent 400 kinesiske elbusser rundt i Norge. I løpet av 2024 og 2025 settes ytterligere mellom 400 og 500 Kina-busser inn i norsk kollektivtrafikk. Det viser kartleggingen TU har gjennomført.

Samtidig advarer rapporter om høy risiko for menneskerettighetsbrudd i produksjonen av bussene.

Situasjonen er et resultat av politisk vilje: Ifølge Nasjonal transportplan skal alle nye bybusser være elektriske fra 2025. Kina har vært i front av elbussutviklingen og fått fotfeste i Norge.

En av ti busser fra Kina

TU har tidligere skrevet om de rundt 70 kinesiske BYD-bussene i Oslo. Ruter innrømmet at de burde vært mer kritiske til innkjøpet av BYD-busser.

Det er imidlertid Bergen som har den største konsentrasjonen av Kina-busser, med 102 Yutong-busser i drift for operatør Tide. I Kongsberg og midtfylket kjører Vy 94 elbusser fra Golden Dragon.

Flere kommer i sommer. Drammen og Agder får da 100 Yutong-busser hver. I tillegg rulles mellom 150 og 200 Golden Dragon-busser inn neste år, forteller importør Eurobus Nordic.

Da vil andelen kinesiske busser i norsk kollektivtrafikk utgjøre mellom 10 og 15 prosent. Ifølge Kollektivtrafikkforeningen er det rundt 6700 busser i norsk kollektivtrafikk.

Kartet viser hvor Kina-bussene opererer:

Utviklingen er omstridt. Svenske ETI (ekstern pdf av rapport) konkluderte i høst med at det er svært høy risiko for at den kinesiske minoriteten uighurer tvinges til å jobbe i produksjonen av BYD- og Yutong-busser (se faktaboks).

«Generell høy risiko»

Også Vy Buss, som har busser fra både BYD, Yutong og Golden Dragon, vurderer at busskjøp, og da spesielt ved produksjon i Kina, har høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Det kommer fram i selskapets årsrapport for 2023.

«I tillegg til generell høy risiko knyttet til brudd på arbeidstakerrettigheter, bl.a. til arbeidstid og HMS, har det de siste årene blitt avdekket grove menneskerettighetsbrudd rettet mot uighur-befolkningen», står det i årsrapporten.

I 2021 luftet en ekspertgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetsråd sine bekymringer overfor BYD. I brevet skrev ekspertgruppen blant annet at BYD kan være involvert i tvangsarbeid, forvaring og menneskehandel med uighurer gjennom leverandørkjeden. I tillegg påpekte de at internasjonale selskaper ikke fikk fri tilgang til å kontrollere forholdene ved fabrikkene.

Den australske tenketanken ASPI konkluderte i en 2020-rapport med at BYD potensielt, direkte eller indirekte, drar nytte av arbeidsoverføringspraksis hvor uighurer utnyttes.

Rapporten nevnte også et annet kinesisk busselskap, CRRC. CRRC skulle egentlig levere rundt 200 busser til operatør Unibuss i Oslo sentrum, men den kinesiske bussprodusenten ble forkastet etter anbudstildelingen. En av årsakene var at Ruter stilte Unibuss spørsmål om nettopp den australske rapporten.

Få produsenter

Buskerud fylkeskommunes kollektivtransportør Brakar har busser fra Golden Dragon kjørende i Kongsberg. I sommer settes også 100 Yutong-busser i drift for selskapet i Drammen. Administrerende direktør Terje Sundfjord forteller at elektrifiseringen av kollektivtrafikken krever et stort antall elektriske busser.

– Det er foreløpig veldig få aktører på markedet som kan levere i henhold til behovet. Med målsetting om at kollektivtrafikken skal være utslippsfri av hensyn til klima og miljø, vil dette i henhold til rapporter om produksjon av batterier og produksjon av busser, komme i konflikt med menneskerettighetshensyn, sier han til TU.

Vetle Nordgård Mikkelsen, kommunikasjonsrådgiver i Vestland fylkes kollektivselskap Skyss, sier kinesiske bussprodusenter i dag er er ledende innenfor deler av bussmarkedet.

– Noen elektriske busstyper blir fortsatt ikke levert av europeiske bussprodusenter.

Skyss har 102 Yutong-busser i Bergen via operatøren Tide.

– Ikke mulig å undersøke selv

Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022, krever blant annet at virksomheter utfører aktsomhetsvurderinger for å sikre at menneskerettigheter blir respektert i produksjonsprosessen.

Mikkelsen sier det ikke er mulig for Skyss selv å undersøke hele verdikjeden.

– Vi er avhengige av å bruke reguleringer og dokumentasjonsstandarder for å stille riktige krav og å følge opp disse. Vi er derfor glade for at åpenhetsloven pålegger våre leverandører å gjøre aktsomhetsvurderinger og at EU regulerer batterimarkedet i økende grad. På denne måten kan risikoen reduseres, sier han.

Også Sundfjord sier Brakar støtter seg på aktsomhetsvurderingene som gjøres av operatørene.

Kan ikke utelukke land

– Ville dere godkjent kinesiske busser i dag?

– Brakar må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser. Vi kan ikke utelukke leveranse fra enkelte land, så lenge regjeringen ikke har bestemt at landet skal boikottes. Vi er pliktige til å stille alle land på lik linje, svarer Sundfjord.

Han sier at de ikke vet hvilket bussmerke som velges når kontrakten med operatøren undertegnes.

– Vi kan hverken velge på bakgrunn av land eller merke. Brakar benytter Bus Nordic som standard spesifikasjon. Dette er med andre ord en utfordring som ikke bare Brakar har, men hele bransjen, sier han.

Har rettet avvik

Vy Buss kjører for Brakar i Kongsberg og snart i Drammen. Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy forteller at de har fått uavhengige rapporter om arbeidsforholdene fra kontraktspartene for Golden Dragon.

– Rapportene har avdekket avvik som vi har krevd rettet og fått dokumentasjon på at er rettet. For CATL er det en påbegynt prosess for å rette avvik. For Yutong har vår kontraktspart igangsatt en tredjepartsrevisjon av arbeidsforholdene, og denne er i prosess, sier Lundeby.

I den årlige redegjørelsen for åpenhetsloven skriver Vy blant annet at de kun kjøper elektriske busser fra Kina gjennom nordiske forhandlere, og at de følger forhandlernes arbeid med åpenhetsloven tett.

Cecilie Knibe Kroglund, statssekretær i Samferdselsdepartementet, sier til TU at det kan være utfordrende å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av kinesiske aktører.

Hun viser til Vys redegjørelse for åpenhetsloven. Der står det at det er vanskelig å utelukke brudd på menneskerettigheter selv om de ikke har avdekket slike brudd i sine undersøkelser. Vy understreker imidlertid at de mener de har god dialog med leverandørene de samarbeider med.

Foruten Vy har både Tide, Boreal, Nobina og Unibuss kinesiske busser i Norge. Alle sier de følger åpenhetsloven. I faktaboksen kan du lese mer om hvordan de jobber med det.

BYD: Fjerner selskaper som ikke følger retningslinjer

TU har stilt spørsmål om saken til BYD, Yutong, Golden Dragon og CATL. Yutong, Golden Dragon og CATL har ikke svart. BYD svarer ikke spesifikt på spørsmålene, men har sendt en uttalelse.

– Selskapet vårt er forpliktet til klare retningslinjer for samfunnsansvarlig som beskytter våre produkter og tjenester fra farene ufrivillig arbeid og tvangsarbeid representerer, skriver BYDs talsperson til TU.

Talspersonen sier hun ikke kan navngis.

– Vi krever at alle våre leverandører følger våre retningslinjer. Vi reviderer våre leverandører proaktivt og krever at de reviderer sine leverandører. Dersom en leverandør ikke kan følge våre retningslinjer, fjerner vi dem fra vår liste over kvalifiserte leverandører, skriver talspersonen.

– Ikke avdekket brudd

Yes-EU er norsk importør for Yutong-bussene. Styreformann Cato Leine sier at Yes-EU gjør løpende undersøkelser av leverandørkjeden. Han påpeker at den svenske ETI-rapporten har sett på selskapene uten å ta høyde for den spesifikke leverandørkjeden til de nordiske landene.

– Hittil viser vår kartlegging at våre busser ikke produseres eller har batterier som har sammenstilling eller råmaterialer fra de stedene ETI-rapporten nevner som høyrisiko, sier han.

Leine understreker at Yes-EU utfører aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven, gjennom tett dialog med underleverandørene. Selskapet lager risikovurderinger for å kartlegge hvor i leverandørkjeden det er høyest risiko.

– Å identifisere et tema som høy risiko, innebærer nødvendigvis ikke funn av negativ påvirkning, poengterer Leine.

Et av temaene Yes-EU har identifisert som høy risiko i 2024, er utnyttelse av uighurer gjennom nasjonale arbeidsprogrammer. Revisjoner gjennomføres ved hjelp av eksterne revisjonsbyråer, men Yes-EU planlegger også årlige fysiske besøk på fabrikkene for å kontrollere etterlevelse og verifisere resultatene.

– Foreløpig har vi ikke avdekket brudd på retningslinjer eller menneskerettigheter, sier Leine.

– Var umodne

Eurobus Nordic importerer Golden Dragon fra Kina. Daglig leder Lasse Andersen forteller at de kjører en transparent prosess med operatørene hvor de gjør undersøkelser og legger fram dokumentasjonen åpenhetsloven krever.

– Så kan våre kunder også om ønskelig gjøre egne undersøkelser, og besøke bussprodusenten både uanmeldt og anmeldt, sier Andersen til TU.

I Brakars aktsomhetsredegjørelse (ekstern pdf) i forbindelse med Kongsberg-kontrakten med Vy Buss, står det at Eurobus Nordic på et tidspunkt var umodne på lovverket om åpenhetsloven. Etter trykk fra Vy har Eurobus Nordic lagt ned «et akseptabelt arbeid med etterlevelse av det nye lovverket», skriver Brakar.

Andersen sier at Eurobus har videreført arbeidet og at de nå har kommet betydelig lengre i arbeidet rundt åpenhetsloven.

De viser blant annet til at Eurobus har engasjert det svensk-kinesiske sikkerhetsselskapet PSU for å analysere og revidere sikkerheten og arbeidsforholdene hos bussprodusenten og leverandørkjeden.

– Åpenhetsloven og dokumentasjon ligger helt klart i dagen, og vi har som målsetting å være langt fremme på det, sier Andersen til TU.

– En bløff

Han berømmer batterileverandør CATL for å ha en svært moderne og robotisert produksjonsprosess.

– CATL har på kort tid blitt hovedleverandør til bussindustrien. Det får man ikke til med mindre man har gode produkter og full kontroll på leverandørkjeden, sier Andersen.

TU har også spurt den kinesiske ambassaden om kommentarer til saken. De refererer til en tidligere uttalelse til TU, hvor de sier at historien om tvangsarbeid i Xinjian er en bløff laget for å begrense Kinas utvikling.

– Vi understreker at det aldri vært noen reelle bevis på noen former for tvangsarbeid mot kinesiske etniske grupper noe sted i Kina. Vi mener det er viktig å faktasjekke disse grunnløse påstandene før dere gjør antagelser om dem, skriver ambassadens presseavdeling.

Her følger en oversikt over de kinesiske bussene i Norge: