Slik vil Danmark få bukt med trafikkstøy – norske veimyndigheter vurderer samme tiltak

Støy fra veitrafikk er et alvorlig og økende folkehelseproblem. Her i Norge anslår Miljødirektoratet at nesten 2,1 millioner mennesker er utsatt for støy over 55 dBA utenfor huset sitt.

Problemet er langt fra særnorsk. Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler trafikkstøy som det nest største miljøproblemet etter luftforurensing og verden rundt dør mennesker hvert år som følge av støy fra trafikk.

For å prøve å redusere problemet har danske myndigheter bestemt seg for å starte et prøveprosjekt med lavere fartsgrenser på et av landets hovedmotorveier. Det skriver ingeniøren.dk.

Utsatt grunnet korona

Prosjektet, som starter ved årsskiftet, går ut på å sette ned fartsgrensen på indre del av Holbækmotorvejen ved Folehaven ved København.

Fartsgrensen på motorveien er i utgangspunktet 110 kilometer i timen. På østsiden av København er hastigheten allerede senket til 100 kilometer i timen. Planen er at den skal senkes videre ned til 90 kilometer i timen. På de delene av veien tettere inn mot København som i dag har en fartsgrense på 90 skal hastigheten senkes til 70 kilometer i timen.

Det kommer frem i et brev den danske transportministeren har sendt til borgmesteren i Hvidovre kommune, Helle Adelborg, og til teknikforvaltningen i Brøndby kommune.

Planen var at disse skulle møtes i februar og iverksette tiltakene etter sommerferien i år, men på grunn av koronasituasjonen er prosjektet utsatt til årsskiftet.

En annen hensikt

Støyfartsgrensene kan ved første øyekast minne om de norske miljøfartsgrensene, men Karl Idar Gjerstad i Vegdirektoratet forteller at hensikten med miljøfartsgrensene her i landet ikke er å redusere støy.

– Miljøfartsgrenser brukes i dag for å redusere produksjon og spredning av svevestøv fra veislitasje. Derfor brukes tiltaket bare om vinteren når det er tillatt å kjøre med piggdekk og det er mye svevestøv fra veislitasje, sier han.

Gjerstad legger til at effekten av miljøfartsgrensene er positive med tanke på veistøy, selv om det ikke er hensikten.

– Miljøfartsgrense har jo likevel andre positive sideeffekter enn redusert svevestøy, de fører både til mindre trafikkstøy og litt færre trafikkulykker, sier han.

Gjerstad ser likevel ikke bort fra at Norge kan herme etter Danmark, om effekten av forsøkene på Holbækmotorvejen blir gode.

– Dette er absolutt et tiltak som også kan vurderes i Norge også, sier han.

Kombinasjon av tiltak

Beregninger viser at nedsatt hastighet fra 80 kilometer i timen til 60 kilometer i timen eller fra 50 kilometer i timen til 30 kilometer i timen langs utvalgte strekninger med mye trafikkstøy vil kunne gi redusert støynivå på 1 til 3 dB.

– En reduksjon på 3 dB oppleves som en merkbar forbedring, men mange vil fremdeles være utsatt for støynivåer over anbefalte grenseverdier og oppleve seg som plaget av støy, sier Gjerstad.

Han mener derfor tiltaket uansett må benyttes i kombinasjon med andre tiltak.

– Det finnes en rekke aktuelle tiltak som reduserer støy. Det beste er å redusere selve støykilden, for eksempel dekk med bedre støyegenskaper som gjør at hvert enkelt kjøretøy støyer litt mindre, sier han.

Den vanligste formen for støydempende tiltak her i landet er støyskjerming i forbindelse med veiprosjekter.

– Stort sett er kombinasjon av flere tiltak nødvendig for å oppnå nødvendig eller ønskelig støyreduksjon, sier Gjerstad.