Slik skal jernbanen sikres mot ekstremvær

Klimaendringene fører til et stadig villere og våtere vær, og det får store konsekvenser for jernbanenettet. Styrtregn, flom og ras har de siste årene skadet infrastrukturen og stanset togtrafikken flere steder i landet.

– Jernbanen er mange steder bygget for over hundre år siden og er ikke dimensjonert for dagens klima. Vi gjennomfører derfor en nasjonal satsing der vi blant annet jobber med å styrke drenering og stikkrenner i hele landet slik at vann som kommer fra sideterreng blir ledet gjennom våre fyllinger og under jernbanen, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane Nor, i en pressemelding.

Dovrebanen skal tåle 200-årsflom

Et dramatisk ras ved Fåvang i Gudbrandsdalen i september i fjor viste hvor sårbar jernbanen kan være. Dovrebanen ble stengt da store vannmengder og løsmasser dekket sporet.

På det meste lå det tre meter med masse over sporet i en lengde på 20 til 25 meter.

Etter ekstremværet «Hans» og påfølgende uvær høsten 2024 har det blitt gjennomført omfattende sikringstiltak mellom Fåberg og Dombås.

– Det å ha fokus på å ha gode linjegrøfter, terrenggrøfter og stikkrenner med riktig kapasitet har stor betydning for at vi skal ha en bane som takler mer ekstremvær og flom, sier strekningssjef Philippe Olivier i Bane Nor.

– Vi bytter stikkrenner med for liten kapasitet til stikkrenner som takler ekstremnedbør, som vi har mer av, og som etter all sannsynlighet tåler 200-årsflom i framtida.

På Fåvang er den gamle stikkrennen i granitt nå byttet ut med en ny på 1200 millimeter, det er også støpt innløp og sprengt fjell for bedre kapasitet. I tillegg er det satt opp viltkamera og andre varslingssystemer for tidlig varsling.

Bane Nor opplyser at de planlegger å fortsette utskiftingen til større stikkrenner flere steder på Dovrebanen.

Bergensbanen besto testen

Under ekstremværet «Hans» i 2023 og uværet høsten 2024 ble også flere andre banestrekninger rammet av ras og flom, men der tiltak var gjennomført, holdt jernbanen stand.

På Bergensbanen viste resultatene seg tydelig under uværet i september i år, da det regnet 85 millimeter på 14 timer ved Flå i Hallingdal.

– Vi hadde tidligere i år oppgradert terrengrøfter, linjegrøfter, byttet til stikkrenner som tåler 200-årsflom og lagt inn flomrør på denne strekningen. Vi kan slå fast at uten denne oppgraderingen av drenssystemet hadde nok de store nedbørsmengdene denne septemberdagen fått et annet utfall. Strekningen hadde trolig fått skader og blitt stengt for trafikk, sier Steffen Rykke Stabæk, strekningssjef på Bergensbanen.

Han viser til at selv under ekstremværet «Amy» i oktober, med sterk vind, strømbrudd og oversvømmelser flere steder i Sør- og Midt-Norge, holdt Bergensbanen åpen.

– Bane Nors gjennomførte dreneringstiltak holdt vannmengdene unna jernbanen slik at strekningen kunne holdes åpen for togene, sier Stabæk.