Slik kan byer styre trafikken på en vesentlig mer effektiv måte

Smart trafikk har vært en slags ledestjerne for byer i veldig mange år. Tankesettet har utviklet seg fra regulering av trafikklys, som etter hvert er koblet til sensorer som kan sjekke trafikken i veiene de kontrollerer. Noen har også fått kommunikasjon slik at busser og trikker kan gis prioritet.

Utover det er det dessverre smått. Hvert trafikklys, eller en gruppe av slike, er en silo. Det er neppe optimalt når man skal avvikle trafikken i en helt by. Da må alle trafikklys og innretninger som påvirker trafikk sees i sammenheng.

Ikke bare enkelt

– De teknologiske visjonene rundt smarte byer er på plass, men det er nok slik at teknologien overselges litt i dag. Uansett er det en tung affære å endre regelverk som gjør at vi kan ta i bruk all den nye teknologien. Dessuten er det viktig å tenke gjennom selve forretningsmodellen og at alle løsningene og teknologiene kan sys sammen til noe som fungerer i en by. Vi jobber for at teknologien skal få en reell verdi for samfunnet og for selskaper ved å få ned transaksjonskostnadene og legge til rette for mer autonomi i transporten, sier leder for ITS – Intelligent Transport Systems Norge, Trond Hovland.

Han viser til at både Siemens og IBM har konsepter for det vi kan kalle operativsystemer for byer. De spenner langt videre enn bare transport, selv om veier og transport kanskje er der det er mest å hente på kort sikt. Hovland viser til at det er mange smartby-initiativer i Norge, men ingen er kommet spesielt langt med å digitalisere infrastrukturen som trengs for at visjonene skal la seg realisere.

– Vi må ta tak i den grunnleggende infrastrukturen - tele, vann, avløp og vei. Alle disse må være på plass, spesielt energi og tele, slik som at transporten kan elektrifiseres og meldinger kan sendes. Vi må bygge ut 5G-nettet slik at vi har den nødvendige raske forbindelsen helt ut til kjøretøyene, sier Hovland.

– Vi må ta tak i den grunnleggende infrastrukturen slik som at det er nok elforsyning der den trengs til å elektrifisere transport og vi må bygge ut 5G slik at vi har den nødvendige raske forbindelsen helt ut til kjøretøyene, sier Hovland.

Løsningene finnes

En rekke selskaper har jobbet med slik avansert trafikkstyring i svært mange år. Likevel er få løsninger i bruk, på tross av at byer og veier er utstyrt med stadig flere sensorer. Kameraer, induktive sløyfer i veiene og etter hvert radarer kan gi et sanntidsbilde av trafikksituasjonen i en hel by. Flere slike systemer har oppløsning nok til å fortelle hvor den enkelte bil kjører. Kameraer kan lese skilt og måle hastighet og retning.

Slike data, som anonymiseres, er et svært godt grunnlag for et overordnet styringssystem. Det er stort sett det samme som det Google og Apple gjør når bilistene har med telefonen. Men slike data er hverken anonyme eller tilgjengelige for trafikkstyring.

– Vi ønsker å utnytte alle mulige trafikkdata for å gi byer et overordnet styringssystem for trafikken. Fordelene er åpenbare. Ved å se all trafikken i sammenheng er det mulig å styre trafikklysene mer optimalt og redusere køene. Det er også mulig å styre den på grunnlag av miljødata. F. eks. ønsker man mindre støy og forurensning i områder rundt skoler. Ved å koble til miljøsensorer som måler NOx og partikler, kan trafikken ledes rundt hvis forurensingsverdiene blir for høye, sier Siemens sjef for avansert trafikkstyring, Sebastian Althen.

Maskinlæring

Det å hente detaljerte data fra trafikk er også et grunnlag for å kunne gjøre avanserte analyser og maskinlæring.

– Jo mer data vi har, desto mer kan vi optimalisere reguleringen av veiene. Dessuten må vi se på veibruken på en ny måte. Det er ikke bare biler som bruker veier, og vi må tenke og tilpasse systemene til en multimodal modell. Byer ønsker at kollektivtransporten har optimale vilkår og vi må ta høyde for nye grupper trafikanter slik som elektriske sykler og sparkesykler. Om noen år kommer det også til å være mange flere måter å dele ressurser i trafikken. Alt dette kan modelleres inn i et overordnet trafikkstyringssystem.

Et overordnet reguleringssystem for trafikk vil i utgangspunktet hente sine egne data fra sensorene i trafikken. På sikt vil effekten kunne forbedres betydelig om hvert enkelt kjøretøy eller trafikant kan kommunisere sitt bestemmelsessted til systemet.

– Det krevet at man kobler trafikkstyringssystemet til bilenes, eller telefonenes navigasjonssystem, men ikke nødvendigvis hele tiden. Mange kjører til jobb og barnehage den samme ruta til samme tid hver dag, og det lærer systemet.

Billigere

Det å innføre et slikt overordnet trafikkstyringssystem er selvfølgelig ikke gratis. Men ifølge Althen vil det lønne seg. Det å kunne effektivisere trafikken, belastningen på veiene og løse miljøproblemer er svært verdifullt.

– Når vi kan dirigere trafikken rundt hendelser som fotballturneringer, eller ulykker, sparer vi både trafikantene og byen for problemer, sier han.

Etter hvert som kollektivtransporten blir mer finkornet og vi utnytter små autonome busser, vil det være større behov et informasjonssystem som kan beregne ankomsttider og sende beskjed til kundene. Det er svært vanskelig om man bare har informasjon fra kameraer og induktive sløyfer som opererer alene.

– Fremtidens kollektivtransport vil by på en masse muligheter om man har et slags operativsystem i bunnen, sier Althen.