Slik bygger de T-bane under Romas verdensarv

Få steder i verden har vært et verdenssentrum gjennom så mange tidsepokoer som Roma – byens historiske betydning er vanskelig å overdrive.

Ved noen av de eldste utgravingsplassene i Roma sentrum jobber arkeologene med gjenstander som er datert til det 8. århundret før Kristus, og minner fra alle historiske perioder som har gått siden da ligger skjult i bakken under byen.

I en slik kontekst, hvordan går man frem når man skal lage en T-bane?

Roma er en stor by i utstrekning. Den dekker et areal på nesten 1300 km², men byen har et påfallende dårlig T-banenett – kun to linjer er fullt utbygd og operative.

En del av forklaringen er at utfordringene knyttet til å lage T-baner i Roma lenge ble sett på som så godt som uoverkommelige – man risikerte jo å støte på oldtidsminner av uvurderlig historisk verdi ved bokstavelig talt hvert spadetak.

Det er imidlertid en tankegang som er i ferd med å endre seg, takket være byggingen av Romas nye T-banelinje, Metro C.

Endret mentalitet

– Tidligere snakket man om arkeologisk risiko, altså faren for at fortidsminner skulle blokkere anleggsarbeidet. Den største utfordringen vi har hatt i forbindelse med byggingen av Metro C, har vært å endre denne mentaliteten, sier Simona Morretta.

Morretta er arkeolog og jobber i Sovrintendenza i Roma – et organ som er ansvarlig for å beskytte og bevare fortidsminner, samt kultur- og arkeologiske minneverdige gjenstander og bygninger.

Hun og kollegene har jobbet tett sammen med Webuild, entreprenørselskapet som har ansvaret for byggingen av Metro C.

Anleggsarbeidet startet i 2007. Nå er 23 av 29 kilometer, og 24 av 31 stasjoner, i drift.

Metro C er en førerløs T-bane fra øst til vest i Roma, med total kapasitet på 800.000 passasjerer daglig.

Fordi Metro C skjærer rett gjennom Romas historiske sentrum, var det mange som tvilte på at Metro C noen gang skulle kunne realiseres. Men stikk i strid med hva man skulle trodd, har byggingen av T-banen faktisk vist seg å bli en unik mulighet til å kombinere anleggsarbeid med arkeologiske utgravninger – en vinn-vinn situasjon, ifølge Morretta.

– I Roma i dag snakker vi om nye muligheter til å gjøre unike funn som setter oss i stand til å lære enda mer om fortiden vår, understreker Morretta.

For å forstå hva hun mener, må vi ta et skritt tilbake og se på hvordan Metro C, og spesielt de stasjonene som ligger i det historiske sentrum, ble bygget.

Under Det romerske forum

Det har lenge vært en T-banestasjon ved Colosseum – den første stasjonen ble bygd på 1930-tallet, men den tjente en linje som ikke gikk i samme retning.

Den nye stasjonen Colosseum-Fori Imperiali når en dybde på 32 meter, er mellom 30 og 50 meter bred, 240 meter lang og utfolder seg i et område som ligger rett under Det romerske forum, Colosseum og Maxentius-kirken – altså noen av verdenshistoriens aller viktigste historiske minnesmerker.

– Vi hadde to viktige utfordringer da vi startet byggingen. For det første måtte vi være sikre på å ikke skade noe av det som befinner seg over bakken. For det andre måtte vi sikre oss at vi heller ikke skadet noe av det som lå under bakken, sa Marco Cervone i Webuild til et samlet pressekorps da stasjonen Colosseo-Fori Imperiali ble åpnet i slutten av desember.

Cervone er anleggsleder for sentrumsdelen av Metro C.

Ifølge ham ble det allerede i prosjekteringsfasen tatt høyde for de arkeologiske aspektene ved byggingen av stasjonene i sentrumsområdene.

Flere videoer på en egen nettside Webuild har dedikert til Metro C, viser hvordan dette ble gjort i praksis.

For å beskytte det sårbare området ble det laget spesielt forsterkede slissevegger, over én meter tykke og opptil 48 meter lange, som ble senket ned i området som et beskyttende skjell rundt byggeområdet.

Langs disse veggene, og på bygningene på overflaten, ble det festet flere tusen sensorer for å avdekke eventuelle vibrasjoner i terrenget – i sanntid.

Teknikken som ble brukt har fått navnet «Top-Down Archeology», og innebærer videre at det ble laget midlertidige plattformer for å tilrettelegge for arkeologiske utgravninger, samtidig som byggingen pågikk.

Denne fremgangsmåten gjorde det mulig for arkeologer å jobbe med utgravninger i friluft, selv om utgravningene pågikk opptil 20 meter ned i bakken.

– Dette er teknikker som er ganske annerledes enn hva man vanligvis gjør når man bygger T-banestasjoner, understreker Cervone.

Totalt er det gjort over 500.000 arkeologiske funn. Etter å ha blitt analysert og katalogisert, har de blitt senket ned dit de opprinnelig ble funnet – altså inne i de nye T-banestasjonene.

Under Colosseum ble det oppdaget en rekke brønner – hele 28 til sammen. I bunnen av brønnene ble det funnet gjenstander som antakelig har vært ofringer.

I samme område ble det også funnet et termisk bad fra oldtiden.

Flere stasjoner er bygget som såkalte museumsstasjoner, der de reisende kan beundre funnene som ble gjort mens utgravingen foregikk.

En kaserne fra Romertiden

Byggingen av en slik stasjon tar omtrent ti år, men den nøysomme prosessen har gjort at anleggsarbeidet ikke bare verner om de sårbare omgivelsene – arbeidet har også bidratt til at arkeologene har gjort viktige arkeologiske oppdagelser.

Blant de viktigste er en stor militær kaserne på over 1300 kvadratmeter fra år 100. Den ble funnet i området ved San Giovanni, ved den nye stasjonen Porta Metronia.

– Museumsstasjonene har gitt oss muligheten til å gjøre selve T-banestasjonene til en integrert del av vårt fortidsminne, understreker arkeolog Morretta.

Vil stå ferdig i 2036

Avgjørelsen om å bygge Metro C ble tatt i 2002, og arbeidet startet i 2007. Per i dag er omtrent to tredjedeler av linjen operativ.

Hovedstasjonen Piazza Venezia er forventet åpnet i 2033, mens hele T-banen er planlagt ferdig i 2036.

Hvor mange uvurderlige nye arkeologiske funn som vil gjøres i løpet av den tiden, er imidlertid umulig å si.