Skal redusere kvikkleirefaren i Moss

Bane Nor kunngjorde nylig at Mossetunnelen, som bygges i forbindelse med nytt dobbeltspor gjennom Moss sentrum, blir 110 meter lengre enn tidligere planlagt.

Forlengelsen gjennomføres ved å etablere en blokk med rundt 1500 jetpeler som tunnelen kan drives gjennom.

– Den nedre delen av tunnelforlengelsen er i hovedsak i fjell. Der fjellet faller under tunnelen, vil den fundamenteres på jetpeler til berg. Dermed vil ikke tunnelforlengelsen fundamenteres på løsmasser, forklarer prosjektleder Per Olav Moslet til TU.

Fra rekorddyp byggegrop til tunnel

Mossetunnelen ble i oktober 2023 drevet frem til Høienhaldgata. Planen var opprinnelig å etablere en opptil 33 meter dyp byggegrop videre sørover mot den nye jernbanestasjonen. Den løsningen er nå erstattet av tunnelforlengelsen.

– Totalt sett reduserer løsningen risiko for alle styringsparametre sammenlignet med byggegrop, sier Moslet.

Moss sentrum er et av områdene i Norge med størst utfordringer knyttet til kvikkleire. Risikoen for uønskede grunnbevegelser har vært en gjenganger i planleggingen av dobbeltsporet, og var også en av grunnene til at den dype byggegropa ble vurdert som svært krevende.

De opprinnelige planene ville gitt Norges dypeste byggegrop, med høy risiko for kvikkleiredeformasjoner og store anleggstekniske utfordringer.

– Det er ikke lenger nødvendig med en 33 meter dyp byggegrop, dybden blir redusert til 22 meter, og lengden blir kortet inn med 110 meter. Det er både tryggere og enklere å gjennomføre, forklarer Moslet.

Risikovurdering på vei

En detaljert risikovurdering av selve tunnelforlengelsen er ennå ikke ferdigstilt. Den vil bli gjennomført som del av detaljprosjekteringen.

– Men løsningen er vurdert til å gi lavere risiko enn alternativet, både geoteknisk og med hensyn til fremdrift. Potensielt kan det også gi en kostnadsfordel, men det har ikke vært styrende, sier Moslet

Bane Nor har tidligere brukt metoden i Drammen. Erfaringene derfra er ifølge prosjektlederen gode.

– Tiltaket ble gjennomført innenfor opprinnelig budsjett og tidsramme. Det var få utfordringer underveis, mindre lekkasjer og mindre påvirkning på omkringliggende grunn enn det vi la til grunn i prosjekteringen, sier han.

Flere av nøkkelpersonene fra Drammenprosjektet er nå med i Moss, sammen med de samme rådgiverfirmaene.

Beredskap og overvåkning

Moslet sier prosjektet og kommunen allerede har beredskapsplaner dersom det skulle oppstå uforutsette grunnbevegelser.

– Den omfattende overvåkningen og oppfølgingen ivaretar tidlig varsling dersom noe skulle skje.

Han forteller at metoden med å etablere et berg av jetpeler er mye brukt i europeiske infrastrukturprosjekter, blant annet i Tyskland, Østerrike og flere prosjekter i Italia og Spania.

– Metoden er ikke ny, heller ikke i Moss. Den har vært vurdert flere ganger tidligere, sier Moslet.

Løsningen ble først aktuell da sporplanen i Kransen ble endret fra fire til to spor høsten 2024. Det reduserte tunneltverrsnittet vesentlig, og gjorde det ifølge prosjektlederen mulig å gå for denne løsningen.

– Vår vurdering er at løsningen vil fungere godt også her, og at den ikke tilfører mer risiko enn alternativet med byggegrop, sier Moslet.