Skal bruke én milliard kroner for å frakte 5 prosent mer gods per tog

På tross av at Ofotbanen kun utgjør 1 prosent av jernbanenettet i Norge, frakter banen over 60 prosent av godsmengden her i landet i tonn.

I år anslås mengden gods som fraktes via den 42 kilometer lange jernbanestrekningen å være på 15,9 millioner tonn. I fremtiden, enda mer.

– Dagens togmateriell har kapasitet til å kunne kjøre med en maksimal last på 130 tonn per vogn, forteller Christina Balteskard Bottolfsen, kommunikasjonsrådgiver Bane Nor.

Men det har ikke infrastrukturen. Derfor jobber Bane Nor nå med å øke aksellasten på hele Ofotbanen sånn at kapasiteten kan tas fullt ut.

Vil gi økt kapasitet

Ofotbanen på norsk side og Malmbanan på svensk side er den jernbanen i Europa som tåler tyngst trafikk.

I dag har den en aksellast på 31 tonn.

Aksellast er den lasten som akselen på togvognen påfører underlaget den kjører på.

Normal aksellast på øvrige jernbanestrekninger i Norge er på 22 tonn.

I løpet av 2029 skal aksellasten, som avgjør hvor tunge tog man kan kjøre på strekningen, øke fra 31 til 32,5 tonn. Det vil gi 5 prosent økt last per godstog på strekket.

Tyngre skinner

Totalt vil det koste om lag én milliard kroner å oppgradere aksellasten på de 42 kilometerne av Ofotbanen som befinner seg på norsk side av grensen.

Det gir en økning på cirka 760.000 tonn gods per år.

– For å øke aksellasten på Ofotbanen må vi bytte ut overbygningen fra dagens 54 kilos skinner og tresviller til ny overbygningsklasse med 60 kilos skinner, betongsviller og en ny og sterkere type befestigelse, forklarer Bottolfsen.

I tillegg må det gjøres enkelte tiltak der det er for grunt til fjell, samt iverksette økte kontroller på enkelte bruer og fyllinger.

Dyr å vedlikeholde

De er ikke bare oppgraderingene som er kostbare på Ofotbanen. Banen er også kjent som en av Norges mest trafikkerte og kostbare jernbanestrekninger å vedlikeholde.

Tirsdag skrev Teknisk Ukeblad at det koster Bane Nor rundt 21.000 kroner å vedlikeholde banen per meter. Det er fem ganger så mye som noen annen jernbanestrekning i landet.

Årsaken til det er en kombinasjon av den tunge trafikken, klima og mye kurvatur.

Vedlikeholdsarbeidet på strekningen går blant annet ut på å bytte sviller, skinner og andre slitedeler, rydde snø og sikre at snøoverbygg og tunneler er i god stand.

Forventer økende behov

Både kapasitetsbehovet og slitasjen på Ofotbanen vil fortsette å øke i årene fremover.

Det viser en utredning Bane Nor har gjort på oppdrag for Jernbanedirektoratet, der de har konkludert med at kapasitetsbehovet på Ofotbanen er økende, og at det i 2040 vil være behov for hele 66 tog i døgnet på strekningen.

Trafikverket i Sverige opererer derimot med andre tall, og mener behovet ikke blir større enn 45 tog i døgnet i 2040.

– Antall malmtog er likt hos Bane Nor og Trafikverket. Forskjellen ligger i at Bane Nor opererer med lokale turisttog som går fra Narvik til Bjørnfjell, samt at Bane Nor forutsetter at godstrafikken kommer til å øke, men det gjør ikke Trafikverket, forklarer Bottolfsen.