Sivilingeniør: En ventil i kummen kan løse problemene med overvann

Veier og gater oversvømmes stadig oftere. Avløpssystemene er ikke dimensjonert for de vannmengdene som kommer nå om dagen. Samtidig er det som regel for dyrt å bygge ut ledningsnettet under bakken.

En vestlending ved navn John R. Moen hevder han har en løsning som kan ta unna mye av overvannet i byer og tettbygde strøk. Steder hvor vann som ikke får plass i kummene, strømmer til overflaten og kan forårsake trafikale problemer og vannskader.

– Ved å ta i bruk denne løsningen vil vannet infiltreres lokalt, og overfylte rørledninger vil avlastes. For hver veikum som byttes ut med dette infiltrasjonssluket, vil det komme litt mindre vann til overflaten, sier Moen til TU.

Tar unna regntoppene

Moen er sivilingeniør med bakgrunn fra anleggsbransjen. Han er daglig leder i BA Digital og har ledet flere store prosjekter, blant annet prosjektet «Avfallsfrie byggeplasser», som fikk 67 millioner i støtte fra Forskningsrådet i 2021.

Løsningen hans for avlastning av overvannsrør er som følger:

I veikummen (sluket) legges det inn et ekstra utløp med kuleventil. Når vannet når en viss høyde i kummen, vil en del av vannet renne ut gjennom denne åpningen og fordele seg i pukkmagasinet som omslutter kummen. Et drensrør gjør at vannet fordeler seg 6 til 12 meter ut fra kummen.

– Under asfalten er det som regel tørt, så kapasiteten til å infiltrere vann er god, bemerker Moen.

Denne infiltrasjonen og magasineringen i grunnen skal, ifølge oppfinneren, normalt være nok til å ta unna hele regntoppen. Dersom det regner lenge nok, vil riktignok kummen fortsette og fylles opp slik at det også renner noe vann ut i overvannsledningene.

– Poenget er å ta toppene. De pleier ikke å vare mer enn et kvarter. Etterpå vil det være tilstrekkelig kapasitet i overvannsrørene, sier Moen.

23 liter i sekundet

Han har tatt turen fra Bærum til Oslo for å vise fram løsningen for TU. På laptopen henter han fram en graf som viser hva som skjer ved et typisk regnforløp med 15 minutters styrtregn. I eksempelet strømmer det innledningsvis opptil 23 liter vann i sekundet ned i sluket.

Mens kapasiteten i et tradisjonelt sluk kunne vært sprengt nesten umiddelbart, skal infiltrasjonssluket hans klare å holde vannet unna overvannsrøret de første 5 til 15 minuttene.

– Deretter vil regntoppen være over, og vannet som når overvannsrøret, vil være håndterlig, kommenterer Moen.

– Hva om regntoppen varer lenger?

– Da vil det til slutt nå overflaten også med dette systemet, medgir han.

– Men meteorologisk statistikk viser at dette kun vil skje helt unntaksvis.

Fabrikk i Tyskland

Hvis grunnvannet står høyt, eller det regner mye og lenge nok, vil kuleventilen stenges slik at sluket fortsetter som en tradisjonell veikum. Moen har beregninger som viser at vann som føres til overvannsrør ved regntopper, reduseres med 80 prosent med infiltrasjonssluket hans.

– Det beste er at det ikke koster mer enn tradisjonelle sluk, sier han.

Det er heller ikke et stort inngrep å gå over til dette, bedyrer han.

– Det er mye enklere enn andre tiltak mot overvann, som grøfter og fordrøyningsmagasiner, sier han.

Moen opplyser at det nye sluket er utviklet i samarbeid med Mesta, Wavin og tyske Predl, som han har produksjonsavtale med.

– Infiltrasjonssluket er gjennomtestet. Vi har kjørt så mye slam og uhumskheter gjennom det at du aner ikke. Det er ingenting som setter det ut av spill, hevder Moen.

– Mange har vist interesse

Så til tusenkronersspørsmålet:

– Hvis dette systemet fungerer så godt som du sier, hvorfor er det ingen som har tatt det i bruk?

– Det er mange som har vist interesse. Problemet er at både entreprenørene og kommunale og private byggherrer sverger til tradisjonelle løsninger. Det holder ikke, her må flere være med og etablere nye løsninger, mener Moen.

– Flom er et samfunnsproblem som koster en masse milliarder å løse på tradisjonelle måter, utdyper han.

Ifølge gründeren er det offentlige byggherrer og eiendomsutviklere som først og fremst burde kjenne sin besøkelsestid.

– Å sikre byområder og byggefelt mot oversvømmelse bør være en prioritert oppgave, mener Moen.

– Fungerte etter hensikten

Modolv Ranheim, tidligere produktsjef i Wavin Norge, var med på å lage en prototype av infiltrasjonssluket.

– Moen kom til oss med tegninger. Vi syntes det virket lovende, og tester hos Mesta på Alnabru viste at det fungerte etter hensikten, sier Ranheim til TU.

Reidar Kveine, fagansvarlig overvann i Vann og avløp i Bærum kommune, sier at han ønsker denne typen løsninger velkommen. Samtidig understreker han at han ikke selv har erfaring med løsningen til John R. Moen.

Han forteller at Bærum kommune bruker, og har brukt, lignende løsninger for å håndtere økende vannmengder i bymiljøene.

– Vi har blant annet i større og større grad gått over fra tradisjonelle sluk og sandfang til infiltrasjonssandfang. Enkelt sagt er poenget her at man utnytter omkringliggende jordmassers potensial til å ta opp vann, forklarer Kveine.

Permeabel betong

Bærum kommune har også satt ned betongkummer med permeabel betong i noen prosjekter. Først når vannet når en viss høyde i kummen, vil det gå i overløp til det offentlige nettet.

– Overløpet er en sikkerhetsventil som bare brukes når grunnen er mettet, og når det kommer veldig mye regn på kort tid, sier Kveine.

Han forteller at kommunen nylig har vært gjennom et omfattende prosjekt kalt Innovann. Ett av resultatene er at kommunen har fått bedre oversikt over hvor vann vil kunne skape problemer ved kraftig nedbør.

Samtidig medgir han at det fremdeles er mye å jobbe med og rom for forbedring også i Bærum.

– Som alle andre kommuner har vi utfordringer når det kommer store mengder på kort tid, sier Kveine.

Her er en presentasjonsvideo som viser hvordan John R. Moens infiltrasjonssluk fungerer: