I mars kommer Ruters egne, nye selvkjørende busser av denne typen. De får nok andre farger.
Hit men ikke lenger. Onsdag kunne flere stortingspolitikere prøvesitte, men kun i baksetet. Som Bård Hoksrud.
Og de kunne få prøve en tur med de selvkjørende Nio-bilene, som har gått i testdrift et års tid.
samferdsel
Ruters nye robotbil
Snart er Ruter i gang med å teste ut neste generasjon selvkjørende biler. Til sommeren skal de ha med seg passasjerer.
I en garasje på Grorud i Oslo står to autonome VW ID. Buzz. De er minibusser, den nye folkevognbussen, som de er kalt. Dette er prototyper og modifiserte utgaver, med tre seter bak.
Forrige vinter testet fabrikken dem på vinterføre i Norge.
– De har de nyeste sensorene og ny hardware og software, sier Eivind Christiansen, Ruters direktør for marked og forretningsutvikling, til TU.
Og det var klare begrensninger for hvor mye av de nye bilene som vi kunne ta bilder av, så godt som ingen ting inni, for eksempel.
De røde er historie
De røde, selvkjørende Nio ES8-bilene til Ruter som har gått i testdrift i Groruddalen i Oslo et års tid er snart historie. De skal plukkes fra hverandre.
Fra mars regner Ruter med å ha fem-seks nye VW-biler i testdrift, også nå i Groruddalen. Rundt fellesferien skal testen være unnagjort, og bilene kan begynne å ta med seg de første passasjerene.
Ruters nye minibusser har de nyeste sensorene.
Og opererer med en ny generasjon av både software og hardware, ifølge Ruter.
Som med dagens biler er det med en såkalt sikkerhetsoperatør på sjåførplassen, som overstyrer den automatiske ferden hvis det er nødvendig. Men det er sjelden vedkommende trenger å gripe inn.
– Erfaringene med Nio-bilene viser at i 90 prosent av tiden er de selvkjørende, sier Christiansen.
Da er vinterkjøring under krevende forhold inkludert.
Færre ulykker
– Store operatører i USA forteller om 90 prosent reduksjon i antall ulykker med selvkjørende biler, opplyser han.
Onsdag var Stortingets transport og kommunikasjonskomité på besøk for å prøvesitte de selvkjørende bilene og få en første titt på neste generasjon.
Oppfordring fra Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen til komitéen var: – Her er det viktig å forstå konsekvenser og muligheter på forhånd. Ikke som sist, med elsparkesyklene, der man måtte ta problemene når de kom.
På spørsmål fra komitéen om hvordan selvkjørende teknologi egner seg på norske vinterveier (i motsetning til for eksempel solrike California), svarte han dette:
– Generelt kjører maskinene gjerne bedre på glatt føre enn mennesker gjør. Og vi har trent teknologien mye på norske forhold.
Komitéleder Bård Hoksrud (FrP) sier til TU at Ruters testdrift åpner for spennende muligheter.
– Kanskje ikke i Oslo sentrum, men jeg ser kjempemuligheter i distriktene.
Jenssen i Ruter stemmer i: – Selvkjørende biler kommer til å bety mer utenfor Grünerløkka enn på Grünerløkka.
6.365 passasjerer
Ruters pilotprosjekt med de fem røde selvkjørende bilene i Groruddalen startet 3. februar i fjor. Hittil har tjenesten hatt 6.365 passasjerer som har kjørt 5.288 turer. Den gjennomsnittlige turen var 4,5 kilometer lang.
– Nøkkelpunktene for bærekraftig mobilitet er samkjøring, fokus på de viktige, store kollektivlinjene, og det at flere sykler eller går, sier Eivind Christiansen i Ruter.
Han viser til at elsparkesyklene nå er så mye brukt i hovedstaden, mange millioner reiser, at de tar unna halvparten av det trikken står for.
I Hovinbyen i Oslo tester Ruter ut prosjektet Hent, som de kaller kollektivtransport på bestilling. Det skal også bli en selvkjørende tjeneste.
