Rim tvang tog til å snu i motbakke – mener Bane Nor kunne løst problemet raskere

Allerede i 19-tiden onsdag kveld denne uken begynte tykk rim på en kjøreledning å skape trøbbel på Sørlandsbanen.

Rimlaget skal ha vært så tykt at både gods- og persontog slet med å få kraft nok til å komme seg opp en bratt bakke mellom stasjonene Marnardal og Audnedal i Agder.

Resultatet var innstilte og forsinkede tog, samt buss for tog på deler av strekningen.

Først rett før klokken 12 torsdag kunne Bane Nor, som har ansvar for at infrastrukturen på jernbanen fungerer, erklære Sørlandsbanen for gjenåpnet.

Det var i seneste laget, mener Oda Riska, kommunikasjonsansvarlig hos Go-Ahead Nordic som kjører persontog på Sørlandsbanen.

– Burde vært løst raskere

– Rim som forårsaker problemer med kjøreledningen er ikke et vanlig problem. Det skjer i hvert fall ikke hvert år, sier Riska.

– Men når det først skjer, har det vanligvis ført til én innstilt avgang.

Riska forteller at de ikke kan gi detaljert informasjon om akkurat hva som skjedde da det oppsto problemer med kontaktledningen på Sørlandsbanen.

– Men ut ifra vår erfaring, mener vi problemet burde vært løst raskere, sier hun.

Bratteste stigning etter Flåmsbanen

Simen Rohde, pressevakt i Go-Ahead, forteller at de først merket redusert trekkraft på toget da et av deres persontog slet med å forsere bakken onsdag kveld. Det kan skyldes både tog og kjøreledning, forteller han.

Men da også et godstog fra CargoNet slet med å komme opp bakken og måtte rygge ned igjen til Marnardal stasjon, innså de at problemet kunne ligge i kontaktledningen.

– Hvor bratt er det på stedet?

– Dimensjonerende stigning er 25 promille, noe som er den bratteste stigningen i Norge utenom Flåmsbanen, sier Rohde.

Det finnes andre stigninger som er like bratte, men disse er ikke like lange som bakken mellom Marnardal og Audnedal, forklarer han.

– Det er ikke Trollstigen det er snakk om. Men når du drasser på mange tonn, trenger du mye kraft.

Forsøkte å dra ett tog med tre lok

Flere tog kom til, og det ble gjort flere fåfengte forsøk på å komme opp bakken i løpet av natten.

– Vi hadde ikke et spesielt tungt tog, men fraslagene og gnistene var så store at vi mistet trekkraften, forteller Torbjørn Solberg, produksjonssjef i godsselskapet BLS rail.

– Vi bakket ned igjen, jeg vet ikke fra akkurat hvor langt opp i bakken det var. Men strekningen er vel på 10 kilometer til sammen, og vi kom omtrent halvveis opp i lia der.

Bane Nor besluttet at CargoNet, som hadde kommet bak BLS, skulle prøve en ny runde, forteller Solberg.

– De hadde to lok, men kom ikke opp. Da beordret Bane Nor at vi skulle bidra med vårt lok, så det ble gjort et forsøk å dra dem opp med til sammen tre lok.

Heller ikke det forsøket lyktes, forteller han. Forsinkelsen for BLS sin del endte på 10 timer.

Solberg forteller at man i Sverige har utstasjonert beredskapslok som går på diesel, og som har en marsjberedskap på to timer i grisgrendte strøk.

– Vi har sagt at vi kan stille med diesellok og mannskap på Langemyr, så lenge noen betaler kostnaden for det, sier han.

– Jeg er sikker på at Bane Nor brukte ressursene de rådde over på tidspunktet godt. Så er det et spørsmål om de burde hatt mer ressurser.

Kostnadssmell under utregning

Go Ahead har allerede bedt om kompensasjon etter at Bane Nor innstilte alle tog i hele landet etter det som skal ha vært problemer med en brannmur første juledag.

– Vil dere be om kompensasjon også i dette tilfellet?

– Det tar ofte en del tid å finne ut av dette med kompensasjon, sier Riska til TU.

Go-Ahead jobber med å kartlegge hvor store ekstrakostnader de fikk i forbindelse med rim-problemene, forteller hun. Av den grunn har de ennå ikke tatt stilling til om skal sende regningen til Bane Nor.

Selv om fasiten ennå ikke foreligger, har de noen indikasjoner på hvordan det gikk:

– Det ble en god del buss for tog og forsinkelser som innebærer refusjonskrav. Så det ble en dyr dag.

– Rygget ned igjen

Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef i Vy som eier godsselskapet Cargonet, bekrefter at et av deres godstog fikk problemer.

– Toget slet i bakken opp fra Marnardal og rygget ned igjen i påvente av en arbeidsvogn, forteller han.

Lundeby har ingen innvendinger til Bane Nors arbeidstempo. Rim av den tykkelsen man så ved Marnardal, oppstår forholdsvis sjelden, forteller han.

– Da skjønner vi at det kan oppstå problemer.

– Fortjener en solid klapp på skuldra

I en e-post fredag ettermiddag skriver Bane Nor til TU at store deler av isen og rimet på kontaktledningen på de 10–15 kilometerne mellom Marnardal og Audnedal, var så massiv at den måtte fjernes manuelt.

– Det omfattende og tidkrevende arbeidet ble utført av dyktige medarbeidere som fortjener en solid klapp på skuldra, skriver Christina Bottolfsen, kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor.

– I kjølvannet av hendelsene har mange stilt spørsmål om vår vinterberedskap er god nok. I utgangspunktet er det ikke unaturlig, men samtidig er det viktig å være klar over at vi i dette tilfellet ble rammet av konsekvenser av vær- og temperaturskifte i et tempo og omfang vi sjelden opplever.

Bane Nor har grunnleggende godt gjennomarbeidede planer for vinterberedskapen på Sørlandsbanen, skriver Bottolfsen.

– Men i noen sjeldne tilfeller, som f.eks. dette, rammes vi av ekstreme vær- og føreforhold som beredskapen ikke er dimensjonert for. Vi kan naturligvis ikke utelukke at vi også i fremtiden vil oppleve at Kong Vinter varter opp med uforutsette utfordringer, men som inntreffer så sjelden at det muligens er verken hensiktsmessig eller regningssvarende å legge til grunn for dimensjoneringen av vinterberedskapen.