Riksrevisjonen om Bane Nor: – Driften er ikke forbedret

Onsdag presenterte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen en oppfølgingsundersøkelse av Bane Nor.

– Stabiliteten i driften er ikke forbedret tross økte bevilgninger og Bane Nor har fremdeles ikke god kostnadskontroll i de store prosjektene.

For dårlige systemer for måling av resultater, produktivitet og effektivitet, for dårlig driftsstabilitet tross økte bevilgninger og manglende tiltak og evaluering etter hendelsene på Follobanen. Det er bare noen av punktene Riksrevisjonen peker på i undersøkelsen der de har sett på Bane Nors drift, vedlikehold og investeringer i 2023.

Følger opp sak fra 2020

Det er fire år siden Riksrevisjonen leverte den opprinnelige undersøkelsen av Bane Nors drift, vedlikehold og investeringer til Stortinget.

Der konkluderte de med at driftsstabiliteten i jernbanenettet ikke var forbedret etter at Bane Nor ble etablert, at Bane Nor ikke hadde et system som var godt nok til å måle produktiviteten i driften og vedlikeholdet av jernbanenettet og at Bane Nor ikke hadde god nok kontroll med kostnadene i store investeringsprosjekter.

I oppfølgingsundersøkelsen har de vurdert om Riksrevisjonens anbefalinger har blitt fulgt opp og om styringen og oppfølgingen av Bane Nor understøtter en kostnadseffektiv utbygging av jernbanenettet.

– Lite tilfredsstillende

Konklusjonen er nedslående, og Schjøtt-Pedersen er ikke nådig i sin omtale av jernbaneforetaket.

– Det er lite tilfredsstillende at arbeidet fortsatt pågår, fire år etter at vi leverte den opprinnelige rapporten til Stortinget, sier han.

Schjøtt-Pedersen vil overfor TU ikke peke ut han mener er det mest kritikkverdige funnet i rapporten. Han fremhever at manglende driftsstabilitet - altså flere forsinkelser og innstillinger, er mest alvorlig for pendlerne.

– For samfunnsøkonomien har det stor betydning at man ikke har god nok kostnadskontroll, sier han.

– Hadde dere forventet at Bane Nor hadde kommet lengre på disse fire årene?

– Ja, svarer riksrevisoren kontant.

Presseansvarlig i Bane Nor, Anne Kirkhusmo, sier Bane Nor jobber med punktene Riksrevisjonen trekker frem i rapporten.

– Vi er klar over at måten konsernet styres på må bli bedre, og har derfor jobbet med en større intern omorganisering det siste året, som nå er i sluttfasen. Formålet med omorganiseringen er bedre styring av konsernet, samarbeid på tvers og mer kontroll, som igjen skal føre til mer forutsigbare byggeprosjekter og flere tog i rute, sier hun.

Utfordrer statsråden

Liv Kari Eskeland (H) i transport og kommunikasjonskomiteen, sier seg enig med Schjøtt-Pedersen.

– Rapporten sier at styring og samordning må bli bedre, og at pengene må brukes på en måte som gir best effekt. Det er ikke vanskelig å være enig i konklusjonene til Riksrevisjonen, for vi bruker veldig mye penger på jernbane, sier hun.

Så sent som i går sendte Eskeland en interpellasjon til statsråden, der hun spurte om han er fornøyd med dagens togsituasjon.

– Den berømmelige togtalen til statsråden i januar 2024, der ambisjonen var at punktligheten skulle bli bedre i 2024 og 2025 enn i den var i 2023. Så langt er punktligheten blitt dårligere i og rundt Oslo, sier hun.

– Trenger konkurranse

Morten Stordalen i FrP mener i likhet med Eskeland at Nygård må komme på banen.

– Her er det mye å ta tak i. Det er ikke tvil om at Bane Nor ikke har klart å følge sine egne vedtak. Historien gjentar seg, som med Follobanen, med at direktoratet og departementet sitter og peker på hverandre. Det kan se ut som om ministeren ikke forstår sin rolle om eierstyring av Bane Nor, sier han.

Stordalen mener statsråden har tatt for lett på utfordringene i statsforetaket.

– Når samfunnet bruker så mye ressurser på jernbanen, så forventer man å få mye mer tilbake. Det vitner om at Bane Nor trenger mer konkurranse, sier han.

Raset på Nordlandsbanen

Det er ikke mangel på eksempler når det kommer til utfordringer på jernbanen den siste tiden.

André N. Skjelstad (V) trekker frem raset på Nordlandsbanen i oktober.

– Hendelsene på Nordlandsbanen illustrerer de manglende prioriteringene de siste årene. Og jeg merker meg det digitale ERTMS, som skulle vært på plass på Nordlandsbanen i 2024-25. Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke setter mer tempo på saken, sier han.

Skjelstad mener det er sterkt kritikkverdig at Bane Nor ikke har etablert gode nok systemer for å måle drift og vedlikehold.

– Bane Nor har store utfordringer med kostnadskontroll på store investeringsprosjekter, og Samferdselsdepartementet mangler nødvendig styringsinformasjon. Er det god nok informasjonsflyt mellom Bane Nor og Samferdselsdepartementet? Det virker mangelfullt, mener han.

TU har bedt Bane Nor og Samferdselsdepartementet kommentere saken, og vil oppdatere ved svar.

Mer penger og mer forsinkelser

Riksrevisoren forteller at de nå avslutter denne konkrete saken, men varsler samtidig at de vil følge Bane Nor videre.

I mai la Riksrevisjonen frem en knusende rapport om forsinkelser og innstillinger på jernbanen fra 2016 til 2023.

I denne rapporten kom det frem at hvert fjerde persontog og hvert tredje godstog var forsinket eller innstilt. Hovedårsaken til dette var at infrastrukturen er i for dårlig stand, og at tiltak som er gjort ikke har hatt effekt.

Riksrevisjonen pekte den gang på at aktørene og bruken av virkemidler har vært for dårlig samordnet, og viste til at pengebruken og antallet forsinkelser har økt i takt.

Schjøtt-Pedersen forteller til TU at de vil følge opp denne rapporten med en ny rapport om tre år. Han mener derfor at de ikke gir opp pendlerne