Reduserer kostnader og CO2-avtrykk med ny byggemetode

Ved å droppe full utstøpning av tunnelen kutter Bane Nor både kostnader og utslipp i den nye Hestnestunnelen i Stange.

– Sammen med forskningsmiljøene i Sintef og NGI og entreprenøren vår Veidekke har vi sett nærmere på hvordan vi kan sikre tunnelen mot naturlig vanninnsig ved å benytte eksisterende teknologi på en forbedret måte. Vi har koblet sammen godt kjente metoder for å få et mer optimalt sluttresultat, forteller Rønnaug-Ingeborg Resset, prosjektsjef i Bane Nor.

Injiserer i flere runder

Hestnestunnelen er en del av dobbeltsporutbyggingen gjennom Stange kommune i Innlandet. I utgangspunktet skulle tunnelen vann- og frostsikres med membran og full utstøping.

– Ved å forinjisere i flere runder har vi nå oppnådd en tilnærmet tørr overflate av tunnelveggen som kan erstatte konvensjonell vann- og frostsikring, sier Resset.

Nyvinningen i arbeidet som utføres i Hestnestunnelen ligger i å koble kjente metoder.

Bane Nors prosjektleder for tunnelen, Anteja Solberg, forteller at det benyttes en injeksjonsmetode der det utføres flere ulike delskjermer for ett og samme sted i tunnelen.

– Det vil si at det bores flere hull i berget som danner form av en paraply der vi pumper inn masse som flyter ut i sprekkene og danner en tett skjerm. Først utføres grovtetting ved bruk av sementbasert injeksjonsmasse. Deretter utføres en fintetting ved bruk av kolloidal silika, forklarer hun.

Kolloidal silika er svært lettflytende før den omdannes til en gel. Det gjør at den kan trenge inn i de tynneste sprekkene før den gradvis stivner.

– Kartleggingen etter hver tunnelsalve gir også grunnlag for mulige optimaliseringer av injeksjonsskjermenes utforming, sier Solberg.

Kjent teknologi brukt på ny måte

Forinjeksjon i seg selv er altså ikke nytt. Det nye med metoden for Hestnestunnelen er detaljene i metodikken og bruken av ulike injeksjonsmaterialer.

– Metoden baserer seg på først å tette de mest vannførende sprekkene som en egen operasjon i en primær injeksjonsskjerm. Dette vil gi et godt og nødvendig grunnlag for å lykkes med å tette de fine, mindre vannførende sprekkene. Disse tettes med en egen sekundær injeksjonsskjerm som bores opp og injiseres etter at injeksjonsmassen i primærskjermen er herdet, forklarer Karl Gunnar Holter, teknisk ekspert i NGI.

Han sier bruk av det svært lavviskøse injeksjonsmaterialet kolloidal silika i kombinasjon med en velkjent mikrosement har vist seg å gi et svært godt tetteresultat.

Bedre for pris og miljø

Så langt i prosjektet ser metoden ut til å fungere godt på den 3,1 kilometer lange tunnelen. I tillegg har den flere andre positive effekter.

– Vi tester dette fordi det er en mer miljøvennlig og bærekraftig metode i form av at vi sparer store mengder betong i utførelsen. Ved å bytte ut membran og full utstøpning mot forinjeksjon oppnår vi en reduksjon av CO₂-utslipp under byggingen av tunnelen på opp mot 80 prosent, sier Resset.

Siden metoden krever mindre materialer og arbeid, ser den også ut til å ha positiv effekt på prosjektets kostnader.

– Vi håper vi får redusere kostnaden til vann- og frostsikring med i størrelsesorden 50 prosent i forhold til full utstøpning, sier hun.

Men hun ønsker ikke å gå inn på hvor store besparelser det er snakk om i Hestnestunnelen.