Prosjektet har morene, kvikkleire, er midt under et boligområde og ved siden av en jernbanelinje i full drift: Slik løser de det

Drammen: Midt i et boligfelt i Drammen er det stille og rolig. Om man ser ekstra godt etter vil man kanskje legge merke til at det ikke er noen tente lys i flere av husene. Ingen dører som smeller igjen når barn og voksne skal til barnehage og jobb denne mandags morgenen og ingen innkjørsler som måkes, selv om den første snøen la seg kvelden i forveien.

Om kort tid vil atmosfæren rundt boligfeltet være en helt annen. To av husene skal rives og de drøyt tyve fraflyttede husene vil være midt på et av byens største byggeplasser.

Det er allerede gjennomført støydempende tiltak både på barnehagen flere av de nærmeste bolighusene til anleggsområdet. Men likevel må beboerne på Danvik i Drammen belage seg på anleggstøy i mange år fremover.

Velger krevende metode

Det er snart et år siden Bane Nor inviterte bygg- og anleggsbransjen til dialog, for å finne ut av hvordan man best kan løse det enorme utbyggingsprosjektet som skal skje mellom Drammen og Kobbervikdalen.

I forbindelse med Intercity-utbyggingen på Vestfoldbanen skal det bygges en nesten 300 meter lang løsmassetunnel i overgangen mellom dagsone og fjell i Danvik-området.

Valget om å bygge den dyre og krevende tunneltypen er gjort for å skåne beboerne så mye som mulig.

– Å bruke en løsmassetunnel i stedet for åpen byggegrop hele veien reduserer antallet boliger som blir berørt i anleggsperioden, forklarer prosjektleder for tunnelen, Lise Backer.

Det må likevel være en byggegrop i forkant av løsmassetunnelen for å bygge nesten 550 meter med betongkulvert, og for å frakte ut massene som graves ut.

Konkurransepreget dialog

Da kontrakten med entreprenør ble signert tidlig i november, var løsningen ganske annerledes enn den Bane Nor selv presenterte da konkurransegrunnlaget kom ut.

– Vi har hatt ti dialogmøter med hver av de fire ulike tilbyderne. Det har gitt oss mye tid til å diskutere, se på ulike løsninger og justere kontraktsgrunnlaget vårt. Til slutt ente vi opp med tre tilbud, og ingen av dem var identiske med løsningsforslaget vi la til grunn som en del av reguleringsplanen, forteller Øystein Anker Sørensen som har vært teamleder for anskaffelsesprosessen og kontraktsleder i Bane Nor.

Kontrakten omfatter byggingen av en 290 meter lang løsmassetunnel og en 540 meter lang kulvert i forkant av tunnelen.

For å finne den rette løsningen ble konkurransen utført som en såkalt konkurransepreget dialog. Det betyr at tilbyderne ble involvert tidlig i prosessen, og diskuterte mulige løsninger med Bane Nor gjennom dialogmøtene Sørensen forteller om.

Slipper å bygge sjakter

At alle de tre tilbudene var løst på ulike måter, mener Backer viser at det er mange måter å løse arbeidet på, selv om det foreløpig ikke er så mye erfaring på løsmassetunneler her i landet.

– Vi har fått enda større nytte av dialogen enn vi hadde klart å forestille oss. Alle løsningsforslagene er varianter av samme tema, men med vesentlige forskjeller. Løsningen Veidekke til slutt ente opp med, som vi har skrevet kontrakt på, er en del annerledes enn den opprinnelige, sier Backer.

Opprinnelig hadde Bane Nor foreslått at det skulle bygges sjakter til injiseringen for å stabilisere løsmassene og hindre grunnvannet i å strømme inn i tunnelen.

– Det skal fremdeles drives stabilisering, men med løsningen til Veidekke slipper vi å bygge sjaktene, som ville vært både kostnadsdrivende og tidskrevende. De bruker i stedet jettpeler, og har redusert mengden grunnforsterkning ganske mye gjennom den løsningen, sier Backer.

Den nye løsningen påvirker omgivelsene mindre og gir kortere perioder med støy.

Morene og kvikkleire

Løsmassetunnelen er den teknisk mest krevende delen av kontrakten. Den skal gå under et populært boligområde som ligger på svært krevende grunnforhold.

– For å gjøre det mulig å drive tunnel gjennom dette området, med både morene, bløt leire og kvikkleire må grunnen forsterkes, forklarer Backer.

Det gjøres ved bruk av jettpeler hvor en sementblanding injiseres i grunnen under svært høyt trykk, gjennom roterende dyser, slik at man senere kan drive tunnelen i de fastere massene.

Tunnelen graves ut ved at tunneltverrsnittet deles i tre mindre deltverrsnitt, som fortløpende sikres midlertidig.

– Det installeres forbolter, settes stålbuer og sikres midlertidig med sprøytebetong mens tunnelen drives, sier Backer.

Etterpå monteres en vanntett membran rundt hele tunnelen før det støpes en permanent betongkonstruksjon.

Fordi Norge har lite erfaring med denne type tunneler har Veidekke hentet inn utenlandsk kompetanse.

Tradisjonelle metoder

Kulverten skal bygges på tradisjonelt vis med åpen byggegrop med støttekonstruksjoner og bunnplate.

I motsetning til Bane Nors opprinnelige forslag med ulike typer spunt langs hele byggropa, har Veidekke valgt å bruke sekantpeler i den delen av byggropa som består av stein og grus.

– Her kan det ofte være vanskelig å få spunten langt nok ned, så dette ser ut til å være en svært god løsning, sier Backer.

For å hindre at vann trenger inn i byggegropa må det etableres en tette-propp i bunnen.

– Også dette gjøres ved bruk av jettpeler, forteller prosjektlederen.

2,2 millioner per meter

Når tunnelen skal være ferdig i 2023 vil den ha kostet drøye 1,8 milliarder kroner.

Årsaken til den høye løpermeterprisen, på nesten 2,2 millioner, er nettopp valget om å bygge løsmassetunnel for å skåne omgivelsene på Danvik.

– Hadde vi valgt åpen byggegrop hele veien måtte vi revet mange flere hus, uten at det nødvendigvis hadde blitt billigere forteller Backer.

Det er Drammen kommune som har vedtatt reguleringsplanen og på den måten fastsetter spillereglene som utbyggingsprosjektet må følge.

Se planen for hele utbyggingen mellom Drammen og Kobbervikdalen.