Oslo gir millioner til elektrisk tungtransport

Oslo kommune gir tilskudd til 28 offentlig tilgjengelige ladepunkter for tunge kjøretøy.

Det betyr en formidabel utvidelse av lademulighetene for tunge, elektriske lastebiler og varebiler – i hvert fall for dem med rekkevidde til hovedstaden.

Ladestasjonene skal bygges på tre ulike lokasjoner: På Rommen og Alnabru i Groruddalen, og Åsland helt sør i bydel Søndre Nordstrand. Samtlige ladepunkter skal være tilgjengelige døgnet rundt.

Sverige ligger foran i lade-løypa

I dag finnes det bare én offentlig tilgjengelig ladestasjon for tunge kjøretøy i Norge, på Filipstadkaia i Oslo. Svenskene er på sin side i gang med utbyggingen av 140 offentlig tilgjengelige hurtigladestasjoner for tungtransport, med ferdigstillelse høsten 2023.

Med det siste tilskuddet vil Oslo kunne by på 30 offentlig tilgjengelige ladepunkter for elektriske lastebiler og tunge varebiler, inkludert et allerede planlagt ladepunkt på Grønlikaia.

Transportøren Asko er blant aktørene som har satset på elektriske lastebiler. De har etterlyst statlig støtte til offentlig tilgjengelige hurtigladere for å få opp tempoet på elektrifiseringen av tungtransporten.

Nær alle eksisterende hurtigladere for tungtransport i Norge har så langt blitt bygget ut til egen bruk og på privat grunn, uten støtte fra Enova.

Kan få flere til å velge elektrisk tungtransport

At de nye hurtigladerne er offentlig tilgjengelige vil gi flere positive ringvirkninger, forteller Bergljot Tjønn, teknologirådgiver i Klimaetaten.

– Det vil være svært viktig for å kunne realisere elektrisk transport mellom byene. Man vil ikke lenger være avhengig av å kjøre bilen hjem for å lade den på egen lader. Også er det viktig for dem som kjører distribusjon rundt i Oslo, at de vet at de kan ta en litt lenger rute enn i dag.

Hun mener også at det vil bidra til mer effektiv ressursbruk enn en situasjon der alle må bygge ut egne ladere.

Spesielt tror Tjønn at ladesatsingen vil senke terskelen for mindre aktører som vurderer å investere i elektriske kjøretøy.

– Investeringskostnaden for en hurtiglader til tungtransport er mye større enn å investere i en vanlig lader med lavere effekt, forklarer hun.

Får ikke full ladeeffekt

Miljøstiftelsen Zero har tidligere anslått at tunge elektriske kjøretøy helst bør kunne lade med en effekt på minst 350 kW. Men bare et fåtall av de 28 laderne vil ha så høy effekt når de står klare.

De fleste vil tilby 150 kW i første omgang, forteller Tjønn. Alle hurtigladerne må imidlertid være klargjort for en effekt på minst 350 kW.

– I dag er det veldig få biler som kan ta imot mer enn 150 kW, og laderne med høyere effekt er vesentlig mer kostbare, sier hun.

– Men vi vet at det er ikke lang tid igjen til opp mot 350 kW blir den nye standarden. Så for at ikke ladestasjonene skal bli utdaterte, må de være klargjort.

At laderne etter hvert skal kunne levere minst 350 kW, betyr at det må være mulig å bytte ut eller omprogrammere ladere kun ved hjelp av små justeringer. Rør skal for eksempel kunne romme tykkere kabler ved behov, og trafoene skal være klargjort for høyere effekt.

– Enova må se til Oslo og få en nasjonal ordning

Til tross for at ikke samtlige ladere vil stå klare med ønskelig effekt, omtaler Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen ZERO, Oslos ladesatsing som «kjempebra».

– Det er også utrolig positivt at så mange har søkt om å bygge ut ladestasjoner. Det viser at markedet er klart for å elektrifisere tunge kjøretøy, og særlig den bynære transporten. Og at du må få næringslivet med deg dersom du ikke har egne arealer tilgjengelig.

I regjeringens ladestrategi som kom i desember, varslet regjeringen Enova-støtte til hurtigladere for tungtransport på privat grunn.

– Nå må Enova se til Oslo og komme med en liknende, nasjonal ordning der det kan bygges offentlige ladestasjoner langs veiene, sier Rørholt.

Bygges ut på bensinstasjon og rasteplass

Til sammen mottok Oslo kommune åtte søknader fra seks forskjellige aktører som ville bygge ut hurtigladere for tunge kjøretøy. Prosjektene kunne få dekket opptil 80 prosent av etableringskostnadene.

De to aktørene som fikk støtte, var St1, som driver Shell-stasjonene i Norden, og FastCharge, et nyoppstartet, norsk selskap som satser på lading til tunge kjøretøy.

St1 skal benytte midlene til utbygging på to lokasjoner: En Shell-stasjon på Rommen og en planlagt døgnhvileplass på Åsland. Fastcharge fikk støtte til utbygging av ladepunkter i en tomt på Alnabru som i dag blir brukt til vareleveranser med tunge kjøretøy og lagring av industrielt utstyr.

Alle de 28 ladestasjonene skal være forbeholdt tunge kjøretøy.

Opp til ladeaktørene å sette ladeprisen

Ladestasjonen på Shell-stasjonen på Rommen og Fastcharges ladestasjon på Alnabru vil være klare om rundt et år, anslår Tjønn. Ladestasjonen på døgnhvileplassen på Aasland vil være klar rundt sommeren 2024.

Når det gjelder ladeprisen, blir det ikke lagt noen føringer fra Oslo kommunes side. Den blir det opp til Fastcharge og St1 å sette.

– Når ulike aktører vil tilby lading til tunge kjøretøy, er det naturlig at det blir konkurranse på lik linje som for vanlige elbiler, sier Tjønn.

– Den energien får vi

Teknologirådgiveren anslår at man mest sannsynlig vil måtte oppgradere trafostasjonene som skal betjene de planlagte hurtigladerne.

– Det er snakk om veldig høye effekter, så det vil nok bli behov for ny trafo eller oppgradering av de eksisterende, sier hun.

Det er nettselskapet Elvia som skal levere strømmen.

– Vet dere at det er nok kapasitet i nettet?

– Vi har god kontakt med Elvia generelt. Tilbakemeldingen de gir, er at det er nok kapasitet i nettet, men at man må man sette opp nye eller oppgradere trafoene. Men det er ikke noe problem med energien. Den får vi.

Ny mulighet for ladestøtte

Fristen for neste søknadsrunde er allerede 1. mars. Kriteriene for utlysningen blir den samme som sist, forteller Tjønn.

– Kanskje blir det fem millioner i støtte, eller kanskje det blir 25. Men vi var overrasket over hvor mange gode søknader vi fikk med så kort frist nå i desember, så det lover godt.