Opptil 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesvei enn på riksvei

Sjansen for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei er langt større enn på en riksvei, det kommer frem av tallgrunnlaget i forslaget til nytt Statsbudsjett for 2020.

En sammenligning av gjennomsnittlig risiko i perioden 2015 til 2018 viser at det på riksveinettet var 11,5 drepte og hardt skadde per milliard kjørte kilometer, mens det på fylkesveinettet var 20,7 drepte og hardt skadde per milliard kjørte kilometer (se illustrasjon).

På det kommunale veinettet var tilsvarende tall på 15,4 drepte og hardt skadde.

Snakker mot seg selv

Forskjellene mellom de ulike veitypene er med andre ord stor.

Som illustrasjonen under viser er det 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei enn på en riksvei. På kommunale veier er sjansen 34 prosent høyere enn på riksveiene.

– Hvordan kan vi fortsette å akseptere at faren for å bli drept er såpass mye høyere på fylkesveiene? Samtidig som man har en nullvisjon?, spør Geir Mo, leder av Norges Lastebileierforbund.

Mo mener Samferdselsdepartementet snakker mot seg selv når de skyver ansvaret over på fylkeskommunene, samtidig som de understreker hvor viktig det er med trafikksikkerhet.

Vil ikke gi strenge føringer

Og ansvaret til Fylkeskommunene vil bli enda større i 2020.

I dag jobber mellom 1360 og 1720 stykker i Statens Vegvesen med fylkesveiene. Fra og med 1. januar neste år skal alle disse oppgavene overtas av fylkene selv når de overtar ansvaret for 47.000 kilometer mer vei enn i dag.

Selv om det er fylkeskommunene som har eid fylkesveiene hele tiden, har ansvaret for dem frem til nå vært ivaretatt av en felles administrasjon i Vegvesenet.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tommy Skjervold, sier det foreløpig ikke er klart hvordan dette vil endre vedlikehold av veiene, og er usikker på om det vil stilles strenge krav ovenfra.

– Vi ønsker en helhet i veinettet her i landet, samtidig som vi ønsker å gi fylkene friheten til å råde over veiene sine selv. Vi er i dialog med fylkene og vet ikke hvordan vi skal løse dette helt ennå, sa han under frokostseminaret til Opplysningsrådet for Veitrafikk onsdag morgen.

– Fylkenes ansvar

Når det kommer til den store forskjellen på trafikksikkerhet på riks- og fylkesveier sier Skjervold at dette ikke er Statens ansvar.

– Når vi sørger for at vedlikeholdsetterslepet går ned på riksveiene blir forskjellen stor når fylkeskommunene ikke gjør det samme. Vi kan ikke la være å senke etterslepet på riksveiene, eller å bygge nye, gode riksveier fordi dette ikke blir fulgt opp likt på fylkesveiene, sier han.

Skjervold understreker at det ligger nasjonale føringer med krav til hvordan veiene skal driftes.

– Men ansvaret er fylkene sine, det er deres veier, sier han.

Ber staten ta ansvar

Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk er ikke enig i at alt ansvar for vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene bør legges på fylkene.

– Sånn som dette skal det ikke være. Det holder ikke med de årlige rammeoverføringene til fylkene. Fylkesveiene har vært betydelig underfinansiert over tid. Her må staten komme inn og ta ansvar, sier han til Teknisk Ukeblad.

Johansen er ikke overrasket over at forskjellen på antall døde og hardt skadde er så mye som 80 prosent mellom riks- og fylkesvei.

– Vi ser mange farlige kurver og veikryss, smale veier, hullete veier, nedslitte veidekker, manglende midtdelere og manglende forsterket midtlinje. Alt dette er ting som gjør at risikoen er 80 prosent høyere for å omkomme eller bli hardt skadd på fylkesveiene. Det mener jeg den norske stat ikke kan være bekjent av og at man fra stortingets side må bidra til et betydelig løft på fylkesveiene, sier han.