Oppdaget sprekker i ti år gammel tunnel – nå overvåkes den døgnet rundt

Under en rutinemessig kontroll av Strindheimstunnelen i Trøndelag oppdaget Statens vegvesen sprekker og deformasjoner i bergsikringen.

Det ble så gjennomført en grundig spesialinspeksjon av tunnelen, som avdekket at bergsikringen ikke er godt nok dimensjonert for de stedlige utfordrende bergforholdene i deler av klebersteinssonen inne i tunnelen.

– Nå overvåker vi tunnelen kontinuerlig. Om fjellet beveger seg har vi rystelsesmålere som varsler både geologer og byggeleder automatisk umiddelbart, forteller seksjonsleder for vedlikehold i Statens Vegvesen Midt-Norge, Jonny Skår.

Måler på millimeternivå

I tillegg til automatisk måling er driftsentreprenøren for tunnelen ukentlig innom og foretar visuelle inspeksjoner.

– De sjekker allerede oppmerkede sprekk og måler om de har utvidet seg. I tillegg merker de eventuelle nye sprekker og loggfører alt de ser, sier Skår.

For å foreta helt nøyaktige målinger har entreprenøren plassert prismer i berget. Ved hjelp av et måleinstrument måles så avstander mellom prismene. Når målene er gjennomført beregnes eksakte koordinater for å se om det har vært bevegelse i berget.

– Da får vi nøyaktighet helt ned på millimeternivå, og får fulgt utviklingen godt over tid, forklarer seksjonslederen.

Kvikkleire og kleberstein

Strindheimstunnelen ble ferdig bygget i 2014, og er ikke mer enn ti år gammel.

Bergforholdene var allerede før byggestart i 2010 kartlagt som krevende, men undersøkelsene tyder på at det er større innslag av kleberstein enn tidligere forutsatt.

– Da Strindheimstunnelen var ferdig i 2014 var det det mest krevende tunnelprosjektet i Norge til da. Det var problemer med kvikkleire i den ene enden av tunnelen, og en cirka 100 lang kleberssteinssone inne i den, forteller Skår.

Det ble den gang estimert at klebersteinsområdet, som er et område med svært dårlig bergkvalitet, var mindre enn det i ettertid har vist seg å være.

Men det var ikke før andre femårsinspeksjon i slutten av oktober i fjor, det ble oppdaget sprekker i tunnelen.

Geologene kategoriserer de største sprekkene som kategori tre-sprekker. Det betyr at man må gjøre tiltak.

– Derfor er supplerende sikringstiltak nå under planlegging for utførelse så raskt som mulig, sier Skår.

Flere bolter og mer betong

Sprekkene i tunnelen er ikke synlig for bilistene som kjører gjennom den. De ser kun et ett indre prefabrikkert tunnelhvelv som er laget av 15 cm armert betong. Sprekkene ligger bak dette i det ytre tunnelhvelvet, der råsprengt fjell er sikret med bolter og dekket med fiberarmertsprøytebetong.

Da tunnelen ble bygd ble det satt inn seks meter lange bolter i fjellet bak tunnelhvelvet.

Boltene skal holde fjellet sammen om det oppstår sprekkdannelser.

Skår forteller at det kan se ut som om det er behov for flere bolter, og at et av tiltakene Vegvesenet kommer til å gjøre for å sikre tunnelen bedre, er å bolte ganske kraftig i tillegg til å ha på mer sprøytebetong og armering.

– Hva er årsaken til alle de nye sprekkene i tunnelen?

– Det er nok naturlige deformasjon som følge av store spenninger i fjellet, som er av nokså dårlig kvalitet, tunnelprofilet i området er også stort og utfordrende som igjen da gjør at det oppstår sprekker, sier han.

Vegvesenet har underveis vurdert tre-fire ulike alternativer for hvordan utbedringen skal gjennomføres, og sitter nå igjen med ett par alternativer man nå utredes grundig av interne og eksterne ressurser.

Trygg å kjøre gjennom

Arbeidene med å reparere tunnelen vil trolig skje kort tid etter VM på ski i Trondheim, som skal avsluttes 9. mars.

Skår forteller at tunnelen overvåkes nøye og er trygg å bruke frem til dette, så lenge man ikke registrerer store endringer

– Om det plutselig skulle måles større rystelser eller endringer så vil den måtte stenges, men så lenge vi overvåker kontinuerlig og det ikke registreres store endringer så mener geologene våre at den er helt trygg å ferdes i, sier han.

Norconsult er i gang med å prosjektere ny sikring av tunnelen sammen med Statens Vegvesen.

– Det er litt for tidlig å si konkret hva som vil gjøres eller hvor lang tid det vil ta, men så raskt vi har konkludert med riktig sikringsmetode og da fått oversikt over tidshorisonten på dette arbeidet så vil vi informere ut om dette, avslutter Skår.