Ofotbanen har fem ganger så høy meterpris som andre strekninger

I begynnelsen av mars var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på besøk i Narvik med lovnader om at Ofotbanen skal prioriteres i den nasjonale transportplanen som legges frem fredag.

Frem mot 2036 skal det bygges to nye krysningsspor, ved Søsterbekk og Katterat stasjon, der tog kan passere hverandre, i tillegg til et ekstra spor ved Katterat. Aksellasten er planlagt økt fra 31 tonn til 32,5 tonn som betyr at hver malmvogn kan frakte seks tonn mer. I tillegg skal kapasiteten ved terminalen i Narvik økes.

– Søsterbekk krysserspor har høyest prioritet. Vi legger opp til at det skal kunne tas i bruk i 2028, det samme året vi skal ta i bruk det nye signalsystemet ERTMS, sier områdedirektør Thor Brækkan i Bane Nor til TU.

Kapasiteten vil bli økt fra 54 tog til 66 tog i døgnet, en økning på over 20 prosent.

Dyr i drift

Økningen kommer ikke gratis. I den kommende transportplanen er utbedringen på banen anslått å koste rundt to milliarder kroner.

Den relativt korte strekningen på litt over fire mil er dyrere å vedlikeholde enn for eksempel Bergensbanen og Dovrebanen. Bane Nor bruker omtrent fem ganger mer per meter på Ofotbanen sammenlignet med andre jernbanestrekninger i Norge. Den tunge lasten, mye kurvatur og det arktiske klimaet sliter hardt på banen, ifølge Brækkan.

– Det er kort levetid på skinner og sviller. Vi jobber store deler av døgnet på vinteren. Det blåser også mye og det er snøfonner, så det er en stor jobb å fornye slitte deler, sier han.

Det må i tillegg ofte bygges snøoverbygg for å utføre vedlikehold. Dette er midlertidige tunneler som skal beskytte skinnene mot vær og vind.

Brækkan mener videre utbygging i stor grad avhenger av svenskene.

– Vi har denne tolvårsperioden der kapasiteten øker med 20 prosent, men i per i dag foreligger det ingen planer for økning av kapasitet på svensk side. Man må jo ha samme kapasitet på begge sider.

Svenskene jobber med sin NTP, men ligger et år bak, i følge Brækkan. Kapasiteten skal i tillegg være relativt belastet på strekningene sør for Kiruna.

Mer gods i vente

Likevel forteller Brækkan om planer for import av flere mineraler via Narvik. En ny kobbergruve ved Kiruna i Nord-Sverige er under planlegging og skal åpne i 2026. Det vil bety mer gods på banen.

Ofotbanen skapte i februar overskrifter nasjonalt etter tre avsporinger på under tre måneder og spekulasjoner om sabotasje. I desember i fjor sporet et tog av på svensk side av grensen. Det fullastede malmtoget ga jernbanen massive skader: 26.000 sviller, to sporveksler og kilometer med skinner og kontaktledninger måtte byttes ut, ifølge Bane Nor.

Først 20. februar i år var banen fullt operativ igjen. Men allerede samme dag som åpningen førte en avsporing på terminalen i Narvik til redusert trafikk i nesten et døgn, før det på ny smalt i Sverige. Avsporingen 24. februar førte til en nok en stans i trafikken, før banen åpnet igjen 6. mars. Gruveselskapet LKAB som frakter malm på banen, rapporterte om tapte inntekter på over 100 millioner svenske kroner per dag under stengningen.

Brækkan mener utbedringer på banen kan bidra til å begrense slike hendelser.

– En slik bane krever både mye vedlikehold, og fornyelse av anlegget. I forbindelse med oppgraderingen, ligger det inne å oppgradere hele sporkonstruksjonen på banen. Hvis vi skal opp i 2,5 tonn, så må vi bytte til en kraftigere type, og da kan det hende at slitasjen også går ned.

Opprustet for 2,3 mrd.

Brækkan viser til at mye arbeid har blitt gjort allerede på Ofotbanen og i Narvik. Siden 2013 er det brukt rundt 2,3 milliarder på blant annet forlengelse av to krysserspor og nye terminaler.

– Vi holder nå på med Narvik stasjon som vil koste et sted mellom 800 og 900 millioner, og terminalen som ble ferdig i fjor i desember, kostet 340 millioner.

Norges nordligste jernbanestrekning strekker seg fra Narvik til riksgrensen, der den svenske Malmbanan tar over frem til endestasjonen i Luleå.

Den er ikke bare tungt trafikkert med jernmalm og fisk. Den regnes også som en viktig del av beredskapen i en krigssituasjon med tanke på forflytning av tropper og forsvarsmateriell.

Dårlige grunnforhold

12. mars i fjor sporet også et malmtog fra LKAB av, da ved Narvik stasjon. Avsporingen medførte også da omfattende skader på både vogner og infrastruktur.

I en ny rapport peker på Havarikommisjonen på dårlige grunnforhold i området rundt stasjonen som en sannsynlig årsak for avsporingen.

I 2023 startet Bane Nor en større ombygging av Narvik stasjon. Dette prosjektet skulle forbedre grunnforholdene i avsporingsområdet, men stoppet opp i februar i år av finansielle årsaker. Det innebærer blant annet at området der toget sporet av, med dårlige grunnforhold og økt avsporingsfare, ikke har blitt utbedret.

Når det gjelder avsporingen på svensk side i februar, sier etterforskningsleder Jonas Bäckstrand i den svenske Havarikommisionen at det mest sannsynlig lå naturlige årsaker bak.

– Vi ser ingen tegn på menneskelig påvirkning på den strekningen. Vi ser naturlige årsaker til at det har sporet av.

Bäckstrand avviser også at det har vært økte sikkerhetstiltak rundt banen etter avsporingen.