Nygård: –  Jo dyrere et sånt prosjekt blir, jo mer krevende blir det å få det til

Det nye flertallet i bystyret i Bergen har blitt enige om å lage en ny utredning av tunnel for Bybanens kommende trasé mot bydelen Åsane. Det er fra før politisk enighet om at traseen skal gå i dagen langs Bryggen, og det er vedtatt en reguleringsplan for dette.

Snuoperasjonen markerer starten på en tredje utredning av trasé i tunnel. Bystyret skal gjøre et endelig vedtak tidligst i 2025. Eksisterende vedtak legger opp til byggestart det året.

Prosjektet med trasé langs Bryggen har en totalkostnad på 21,1 milliarder kroner. Målet var å hanke inn midler gjennom Nasjonal transportplan (NTP).

Ny NTP skal legges frem til våren, og den legger føringer for hvilke samferdselsprosjekter som skal prioriteres i planperioden 2025–2036.

Hva som skjer nå, er høyst uklart.

Nygård: Baserer seg på en bane over bryggen

TU spør samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) om hans tanker om den nye samarbeidsavtalen i Bergen. Han har ingen spesifikk kommentar til det, begynner han, ettersom Bybanen først skal vurderes i forbindelse med NTP.

– Men det Samferdselsdepartementet foreslår og baserer seg på, er jo et bryggeprosjekt, sier Nygård.

Han tilføyer:

– Generelt kan jeg si at jo dyrere et sånt prosjekt blir, jo mer krevende er det å få det til. Men det er ikke oppsiktsvekkende nyheter.

Inntil en ny tunnelutredning er på plass, vet ingen nøyaktig hvor mye dyrere – eller billigere – totalprisen for prosjektet blir.

Det er byrådsavdelingen for klima, miljø og byutvikling som blir ansvarlig for en eventuell utredning. De har foreløpig ikke fått noen bestilling eller signaler om når den vil komme.

1. Er det sannsynlig at Bybanen kommer med i neste NTP?

Bergen kommune og Vestland fylkeskommune kan ikke finansiere Bybanen selv. Statlige midler skal dekke inntil 70 prosent av utbyggingskostnaden.

Toget ser ut til å være i ferd med å gå for Bybanen til Åsane i denne omgangen.

– Det skal du ikke se bort fra. Det er lagt et løp hvor man skal komme i posisjon i denne NTP-en med et prosjekt som det er enighet om og som er ferdig regulert, sier administrerende direktør Bjørne Grimsrud i Transportøkonomisk institutt (TØI).

Det foreligger ingen reguleringsplan for en alternativ løsning, og om utredningen skal ferdigstilles i 2025, vil prosjektet ikke kvalifisere til å tas inn i NTP før i 2029. NTP oppdateres underveis, vanligvis hvert fjerde år.

2. Blir staten med på å finansiere en dyrere løsning?

Staten forplikter seg til å betale inntil 70 prosent av finansieringen, men det gjaldt for det billigste alternativet. Ettersom tidligere utredninger har pekt på at tunnel blir dyrere, kan man tenke seg at en ny utredning vil komme frem til det samme.

Det er slett ikke sikkert at det finnes noen vilje hos staten eller fylkeskommunen til å gå inn i et dyrere prosjekt, tror Grimsrud.

Han påpeker også at det ikke er sikkert at en tunnel vil gi samme betjeningsgrad, altså at den kan bli liggende for langt unna potensielle passasjerer. Det kan igjen gi mindre bruk og færre inntekter.

Den politiske grupperingen som nå ønsker ny utredning, består av en gruppe som ønsker banen i tunnel, men også to partier som er imot Bybanen som sådan.

Grimsrud ønsker ikke å spekulere på hvilke intensjoner de som er imot byggingen har ved å be om en ny utredning nå.

3. Stopper utbyggingen opp?

Bystyret i Bergen har allerede en vedtatt reguleringsplan som fylkeskommunen som utbygger forholder seg til. Så langt ligger denne fast.

Det betyr ikke at fylket kan velge å se vekk fra ønskene til et nytt byråd.

Fylkesdirektør Rune Haugsdal i Vestland fylkeskommune sier til TU at det er lokal enighet mellom partene i Bypakke Bergen som regulerer arbeidet. Prioriteringer og porteføljestyring forutsetter konsensus mellom partene.

– Basert på en stortingsproposisjon, vedtatte reguleringsplaner og lokal enighet er vi i gang med planlegging og prosjektering, sier han.

Det neste steget på listen er å sikre statlig medfinansiering.

– Her skal partene være enige om hva finansieringen skal brukes til. Om det er divergerende oppfatninger, er det eventuelt der det oppstår utfordringer. Det er en forutsetning at det er enighet om hva man skal bygge, sier Haugsdal.

Så langt er forutsetningen at utbyggingen skal gjennomføres i samsvar med vedtatte reguleringsplaner, forklarer fylkesdirektøren.

– Vi jobber på som vi har gjort, sier han.

Samarbeidsavtalen til partiene som har flertall, har en formulering om at det ikke skal startes noen byggearbeider før bystyret har behandlet en alternativ tunneltrasé i 2025. Dermed kan ikke fylket starte det fysiske arbeidet før dette er gjennomført, slik det ser ut nå.

4. Kan resultatet bli en billigere utbygging?

Noen av partiene har uttrykt at de ønsker at prosjektet skal bli billigere og at bompengetrykket ikke øker. Er det realistisk?

– Jeg vil tro at dersom det fantes en realistisk mulighet for det, ville den vært på bordet allerede, sier TØI-direktør Grimsrud.

Uenighet kan fort kan vise seg å få konsekvenser for videre utbygging. Det er flere samferdselsprosjekter i landet som står i kø, og det er ikke penger til alt.

– Pengene venter ikke til Bergen har blitt enige. De flyttes til andre prosjekter andre steder i landet, og det er det nok mange som vil synes er helt OK, sier Grimsrud.

– Er en ny utredning av tunnel i realiteten en skrinlegging av Bybanen til Åsane?

– Det er i beste fall en lang utsettelse, men det er kanskje like sannsynlig at det da ikke blir noe av.

5. Når er det realistisk at Bybanen til Åsane kan stå ferdig?

Om det ikke startes bygging i 2025, slik den eksisterende enigheten mellom kommunen og fylket legger opp til, kan det ta lang tid før prosjektet kan starte.

Det må i så fall bli i løpet av seksårsperioden som kommer i påfølgende NTP, som er ventet i 2029. Da er vi ute på 2030-tallet før det er aktuelt å diskutere statlig finansiering av prosjektet igjen, mener Grimsrud.

– Da høres det ut som om det blir 2040 før man kan ta Bybanen til Åsane?

– Det kommer an på hva man velger. Innen da har man etablert fossilfri biltransport og buss. Da går man glipp av skinneeffekten, men klima er løst, sier han.