Ny strid om kvikkleire i Moss: Rapport hever risikoen til høyeste nivå

– Det kan bli den verste ulykken siden krigen, sa Jonathan Parker, leder for interessegruppen Bedre Byutvikling Moss (BBM) til TU i sommer.

Parker siktet til en rapport som ble offentliggjort i februar, et par måneder etter Gjerdrum-raset, om grunnforholdene under huset og byen hans.

Rapporten viste at kvikkleiren i store deler av Moss sentrum, der jernbanen skal utvides og delvis legges i kulvert under bakken, var mer ustabil og mer omfattende enn først antatt.

Flere frykter at et skred kan ramme flere tusen mossinger og tilreisende og skape en tsunami mot Jeløya. BBM er blant dem som vil utrede en alternativ jernbanetrasé på østsiden av byen.

Bane Nors anleggsarbeider opphørte umiddelbart, i påvente av dispensasjoner og kvalitetssikring.

Nå tyder funn fra Erling Siggerud, en geolog med 30 års erfaring fra oljebransjen, på at grunnforholdene innebærer enda større risiko enn februar-rapporten tilsier.

Om det stemmer, kan det få dramatiske konsekvenser for jernbaneplanene i Moss.

Mener geoteknikerne har oversett større skred

Det er i hovedsak to momenter som gjør at Siggerud, som er teknisk sjef for rådgivningsselskapet Digital geologi, har endt opp med å plassere kvikkleireområdet i den høyeste risikoklassen.

Rapporten, som ble bestilt av BBM-medlem Rønnaug Bekkhus, konkluderer for det første med at det skal ha vært mer skredaktivitet i området enn de andre rapportene har avdekket. Tidligere skredaktivitet betraktes vanligvis som en indikasjon på at området er ustabilt.

Rapporten til Norges geotekniske institutt (NGI) fra februar nevner et 30-40 meter bredt skred ved fabrikken Rockwool i 1952. Siggerud mener det må ha gått langt større skred ved fabrikken.

NGI mener Bane Nor som oppdragsgiver bør uttale seg om saken. Overfor TU tilbakeviser Bane Nor kritikken fullstendig. Les Bane Nors tilsvar her.

– Bommer på foten av kvikkleiren

– De fleste av kartene som går tilbake til 1700-tallet, har tegnet inn bukta nedenfor Rockwool som en innsving. Nå ser vi at det foreligger en utposing av landskapet ut i fjorden, sier Siggerud.

Han beskriver de gjenstående skredveggene bak Rockwool, som «et 230 meter langt sår i landskapet».

De må ha oppstått en god stund før jernbanen ble åpnet i 1879, tror han.

– Noe som er interessant, er at det fantes et teglverk på stedet der man skal ha tatt ut masse fra bakken. Det betyr at det må ha vært leire i dagen som folk har sett forretningspotensialet i.

Det andre momentet gjelder en større motfylling som planlegges etablert litt lenger nord, i bunnen av Fjordveien ved togstasjonen. Intensjonen er å holde kvikkleiremassene på plass.

– Det er vanskelig å forstå at tiltaket skal virke stabiliserende, sier Siggerud.

Han frykter helt motsatt effekt. Fyllingen vil nemlig ikke vil bli plassert ved foten av skråningen, sier han, men i selve skråningen. For den reelle foten av skråningen befinner seg ikke der NGI anslår, men lenger ned, ute i fjorden.

Stigende risikoklasse

Kvikkleireforholdene i Moss har vært gjenstand for en rekke rapporter og vurderinger. Og som i alle slike vurderinger, har risikoklassen stått sentralt.

Risikoklasse er et produkt av faregrad i grunnen og skadekonsekvens. Med høy befolkningstetthet, barnehager, skoler og sykehjem i kvikkleiresonen, havner området i Moss i høyeste skadekonsekvens-kategori.

Rambøll og Sweco anslo i en rapport fra 2016 at området kvalifiserte til risikoklasse 3. I NGI-rapporten fra februar ble risikoklassen oppjustert til 4.

Sistnevnte bidro blant annet til at kostnadsrammen for togutbyggingen steg til 17,9 milliarder i mai, en 70 prosents økning på fire år.

Nå tilsier altså Digital geologis rapport at risikoklassen bør være 5. Om det stemmer, kan det stille så høye krav til sikring at prosjektet vanskelig lar seg gjennomføre.

– Jeg er ikke opptatt av om dette prosjektet havner i risikoklasse 1, 4 eller 5. Det vi har gjort, er å avdekke de fysiske forholdene og kartlegge området systematisk. Det har hittil ikke blitt gjort ut fra et geologisk synspunkt, sier Siggerud.

Bruker metoder fra oljebransjen

Digital geologi har tatt utgangspunkt i den samme metoden som de brukte for å kartlegge Verket, et sentrumsområde litt lenger nord i Moss.

– Vi samlet systematisk inn geologiske og geofysiske data både på land og i fjorden og har satt dette sammen med historiske kart som forteller noe om utviklingen de siste 300 årene. På den måten bygger vi opp en digital 4D-geomodell der den fjerde dimensjonen er tid, sier Siggerud.

– Løsmassene er avsatt som følge av en eller flere prosesser. Ved å forstå disse, kan vi logisk fordele massene i rommet.

Metoden er utviklet gjennom flere års arbeid med kvikkleireproblematikk på land, og den har sitt utspring i metoder fra oljebransjen. Selskapet har tidligere jobbet med kartlegging av kvikkleireforekomster i blant annet Orkdal kommune og i tilknytning til Livsvitenskapsbygget på Universitetet i Oslo.

Siggerud mener det er et «skrikende behov» for moderne, geologisk kompetanse i kartlegging av grunnforhold på land. Verdensledende metoder og verktøy utviklet av geologer i oljenæringen blir stående uutnyttet, mener han.

– Det er synd når basal geologisk og empirisk informasjon blir satt til side. Vi har ikke noe usnakket med geoteknikere, men ønsker å bistå med moderne geologi, noe som ikke er NGIs fagfelt. Hensikten må alltid være å redusere usikkerheten og bygge til en mer fornuftig pris.

– Advarer mot synsing

Da Digital geologis rapport ble lagt fram i Moss kommune tidligere denne måneden, slo prosjektleder Eirik Harding Hansen tilbake.

– Jeg vil advare mot for mye synsing. Dette er ikke tiden for eksperimentell og ikke faglig basert tilnærming, sa Harding Hansen, ifølge Moss avis, som først omtalte saken.

Til TU sier Harding Hansen: – Beskrivelsene av den geologiske historien gir nyttig informasjon, men den kan ikke erstatte egenskapene som faktisk måles mekanisk i grunnen.

Les hele tilsvaret hans her.