samferdsel
Ny farkost samler flere fakta om veiene
På hvilken del av veien skal vedlikeholdspengene brukes? Denne avanserte bilen registrerer det meste.
Stange på Hedemarken: Krzysztof Jedrusik svinger bilen med multiriggen gjennom rundkjøringen og ut på rampen til E6, med kurs for Hamar.
– Og nå er det bare å trykke på en knapp?
– Ja, i utgangspunktet. Men jeg må følge med.
Omgivelsene forstår at det foregår noe spesielt, farkosten har godt med blinkende gule varsellys, og på bakluka står det: Mobile mapping. Keep distance.
Jedrusik trenger ikke være noen sinke i trafikken og kan som regel følge fartsgrensene. Men 110 km/t er litt i meste laget for registreringene, så her legger han seg noe lavere.
Bilen og utstyret er ganske ferske, og det er for så vidt geomatikk-ingeniøren også.
– Jeg begynte å kjøre bilen for to måneder siden, men det er noe slikt jeg har studert i åtte år for. Jobben er midt i blinken, sier Jedrusik.
– Hva er de vanskelige delene av oppdraget?
– Biler som ligger nær bak, kan gi problemer for registreringene. Her på E6 går det fint.
– Men på riksvei 13 på Vestlandet, for eksempel, med smal vei?
– Der må jeg være litt vei-ninja for ikke å skape situasjoner.
Ekstremt utstyr
– Utstyret er makset, opplyser Jedrusik.
– Computeren er noe av det kraftigste vi kan få tak i av dem som tåler vibrasjoner. Men teknologien utvikler seg eksponensielt. Veiteknologien utvikler seg også, påpeker han.
El-veier med trådløs lading er under testing i flere land.
– Om noen år kjører jeg kanskje rundt med en skikkelig rigg også under bilen?
Systemet samler enorme mengder data kontinuerlig, ifølge sjåføren.
Dette er utstyret
Foran er det to kameraer som for eksempel får med seg om det mangler bolter i rekkverket eller om lysmastene er skjeve.
Det meste av riggen er rettet bakover. På taket av bilen sitter blant annet et 360-kamera som tar bilder og definerer hvor objektene og bilen befinner seg.
To skråstilte kameraer framover sørger for bedre 3D-dekning. Informasjonen kan klarlegge om det for eksempel oppstår endringer i skjæringene langs veien.
Et kamera rettet bakover registrerer veidekket på detaljert vis, slik at det går an å se sprekker og krakelering.
– Det er et linjekamera, tar en og en linje i bredden, dermed blir det mer geometrisk riktig.
Tre laserskannere (lidar) med svært nøyaktige profiler skanner dels asfaltdekket. Men de registrerer også hele veiprofilet.
– To laserskannere mot sidene skanner alt på siden av veien, sier Jedrusik.
For å få best mulig nøyaktighet for posisjonen, bruker systemet satellittsignaler for å kontrollere at datasamlingen er riktig.
– Systemet beregner satelittsignalene på nytt med såkalt post-processing kinematics, basert på de ekstra basestasjonene som finnes i området, for eksempel Kartverkets, forklarer Jedrusik.
Laserdataene skaper en punktsky og kan altså beregne om lysmastene er blitt stående skjevt, for eksempel.
Mye av informasjonen er ikke så forskjellig fra hva Vegvesenet har drevet med i flere år.
Én henter alt
Forskjellen her, ifølge Origon, er at resultatet ikke bare er en punktsky, men faktiske analysedata som kan brukes aktivt.
Og at en og samme bil nå henter inn informasjonen som vanligvis flere kjøretøy må ta seg av.
– Dataene må behandles en del, ifølge Gunhild Mæhlum i Origon.
Planen er at bilen én gang i året skal kjøre og registrere tilstanden til veiene som Nye Veier har ansvaret for (150 kilometer nå, og snart blir det mer).
– Vi får kartlagt hele veiområdet, og får et bedre helhetsbilde, sier Marita Bøe i Nye Veier.
Hun mener registreringene er et godt verktøy for å prioritere hva som bør gjøres og hva som må gjøres.
Har asfalten begynt å krakelere? Er rekkverket blitt skjevt?
– Har en veiskjæring endret seg, kan vi se om det trengs reparasjoner eller om selve veikroppen må utbedres.
Godt supplement
– Et godt supplement til Norsk veidatabase, sier Bøe. – Opplysningene derfra kan oppdateres med informasjonen herfra.
Hun understreker at den menneskelige faktoren ikke kan erstattes fullt ut.
– Men løsningen gir en god støtte til å ta beslutninger.
– Potensialet er enormt. Men det er viktig å ha standardiserte prosedyrer, opplyser Mæhlum, som understreker at løsningen fortsatt ikke er helt ute av utprøvingsstadiet.