samferdsel

Ny E39 ved Molde var ferdig i fjor: Entreprenøren krever 320 millioner ekstra

Europaveien ble dyr å bygge. Entreprenøren har stevnet Vegvesenet for retten.

Hjelset-krysset på E39 like før det ble ferdig. Den nye veien åpnet 5. juli i fjor.
Hjelset-krysset på E39 like før det ble ferdig. Den nye veien åpnet 5. juli i fjor.

Kortversjonen

  • Nye E39 Lønset-Hjelset, 9,3 km lang, åpnet 5. juli 2024.

  • Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad er uenige om kostnadene.

  • B&G har rettet søksmål mot Vegvesenet med krav om 320 millioner kroner ekstra.

Ei drøy mil øst for Molde ligger 9,3 kilometer ny europavei, kjent under prosjektnavnet E39 Lønset-Hjelset.

Nyveien åpnet sommeren 2024.

Opprinnelig kontraktsverdi var på rundt 640 millioner kroner (alle kronetall oppgis heretter eks. mva.)

Det var en totalentreprise, som innebærer at entreprenør Bertelsen & Garpestad (B&G) sto for både prosjektering og bygging.

Kontraktsfestet åpningsdato var 1. oktober 2023, men prosjektet ble forsinket.

Formell åpning ble i stedet 5. juli 2024.

Arbeidet hadde startet snaue tre år før, i august 2021.

Etter hvert ble byggherre Vegvesenet og entreprenør B&G svært uenige om hvem som skulle betale for at oppdraget tok lengre tid og ble dyrere enn antatt.

TU har fått innsyn i entreprenørens krav om sluttoppgjør fra juli 2024, samt Vegvesenets svar på kravet.

E39 Lønset-Hjelset

  • Den mest trafikkerte veien inn til Molde.
  • ÅDT (gjennomsnittlig døgntrafikk): Cirka 6000
  • Når det nye sykehuset åpner våren 2025, vil trafikken trolig bli på rundt 8000 biler daglig, ifølge Vegvesenet.
  • Nyveien er 12,5–15 meter bred og veksler mellom to og tre felt.
  • Fartsgrense: 90 km/t.
  • Hele strekningen har midtrekkverk og viltgjerder, samt flere havarilommer.

Ble forlikt om 93 millioner ekstra

B&G skriver i oppgjørskravet at de så langt har fått utbetalt 822 millioner kroner (derav nesten 90 millioner på grunn av lønns- og prisstigning).

I summen er også inkludert et ekstra forlik på 93 millioner kroner, som partene ble enige om i februar 2023.

Men i sluttoppgjøret krever entreprenøren ytterligere 320 millioner kroner. Mesteparten, omkring 223 millioner, handler om endrings- og tilleggsarbeider.

Prosjektleder Øystein Fosse i B&G (tv.) og prosjektleder Halgeir Brudeseth i Statens vegvesen den gang arbeidene startet. Foto: Marit Krekvik/Statens vegvesen
Prosjektleder Øystein Fosse i B&G (tv.) og prosjektleder Halgeir Brudeseth i Statens vegvesen den gang arbeidene startet.

Vegvesenet har svart med å tilby drøye 20 millioner kroner ekstra. Da er byggherrens motkrav (blant annet dagmulkt) trukket fra.

Partene står følgelig langt fra hverandre, og det kan ende med rettssak.

Vegvesenets prosjektleder Halgeir Brudeseth bekrefter at B&G har stevnet Statens vegvesen inn for Møre og Romsdal tingrett. Det skjedde i begynnelsen av november 2024.

– Vegvesenet har frist til 15. februar med å komme med et tilsvar, sier han til TU.

Brudeseth ønsker ellers ikke å kommentere kravene i korrespondansen mellom partene.

TU har bedt om en kommentar til søksmålet fra konserndirektør Øyvind Langemyr i B&G, men har foreløpig ikke fått svar.

B&G mener i sitt brev om sluttoppgjøret at forliksavtalen fra februar 2023 kun omfattet de endringer i grunnforholdene som da var kjent.

Entreprenøren skriver i brevet at grunnforholdene i prosjektet «viste seg å være vesentlig avvikende fra opplysningene i konkurransegrunnlaget. Det har blitt gjort betydelige funn av kvikkleire...»

«Klar byggherresvikt»

Strekningen ligger på nordsiden av Fannefjorden, øst for Molde. Illustrasjon: Statens vegvesen
Strekningen ligger på nordsiden av Fannefjorden, øst for Molde.

Og: En del morenemasser som var tenkt brukt til veibygging, kunne ikke brukes, for de var for finkornige.

B&G viser også til skredet ved E39 i Heim kommune i september 2022: «...tiltakene som ble igangsatt i etterkant av den tragiske hendelsen i det prosjektet påvirket også gjennomføringen av nærværende prosjektet. Både i dette prosjektet og i prosjektet Betna-Hestnes er grunnforholdsproblematikken en konsekvens av for dårlige /mangelfulle utredninger i plan- og reguleringsfase, dvs. klar byggherresvikt.»

Entreprenøren sier i sluttoppgjørsbrevet at de på ingen måte ønsker å bli kompensert for kostnader som ikke er reelle. De krever heller ingen omkamp eller revisjon av avtalen fra februar 2023.

Men: De krever betalt for det ukjente merarbeidet som firmaet ble påført i tiden etter at forliksavtalen ble inngått.

Vegvesenet viser i sitt svarbrev fra 6. september 2024 til at de har akseptert å kompensere for faktiske og dokumenterte merkostnader.

Men slik Vegvesenet ser det: B&G har ikke dokumentert merarbeidet, til tross for at byggherren åpnet for kompensasjon.

Og massene som ikke egnet seg til veifyllingene, faller inn under B&Gs ansvar som totalentreprenør, mener Vegvesenet og føyer til:

«Dette var et særlig risiko- og fokusområde i forhandlingsperioden forut for kontraktsinngåelse.»

I november skrev TU om at Vegvesenet og B&G mekler om oppgjøret for E134-tunnelene på Haukelifjell nå i januar, og at det ligger an til rettssak mellom B&G og en underentreprenør om samme prosjekt i mai.

Powered by Labrador CMS