Norsk tunnelmetode sparer miljø og milliarder

I langt over 100 år har vi bygget tunneler i Norge. Nå kan erfaringene bidra til å gjøre tunneler både billigere og mer miljøvennlige i andre land, som Storbritannia, Marokko, India og ikke minst Nepal.

Den katastrofale flommen 26. august 2026 i Bhotekoshi-Trisuli elva og flommen i 11.oktober 2026 i Budhigandaki-elva i Nepal illustrerte sårbarhetene. Over tusen mennesker mistet livet, og store ødeleggelser rammet blant annet vannkraftanlegg og annen infrastruktur.

– Den norske tunnelmetoden er utviklet gjennom mer enn hundre års erfaring med å bygge vannkraft og infrastruktur gjennom fjell, sier professor Krishna Kanta Panthi ved Institutt for geovitenskap på NTNU.

Han forsker på hvordan denne kompetansen kan bidra til lavere byggekostnader, mindre bruk av betong og stål og reduserte klimagassutslipp. Panthi leder også et omfattende norsk-nepalsk utdanningssamarbeid støttet av Norad.

Rundt 5000 kilometer vannkrafttunneler finnes inne i norske fjell, ifølge NTNUs forskningssenter HydroCen. Til sammenligning er det registrert rundt 1550 kilometer veitunneler i Norge, flere hundre jernbanetunneler og over 200 underjordiske kraftstasjoner. Dette er med andre ord noe vi har mye erfaring med.

Britiske planer

Norske metoder kan nå bidra til at et stort tunnelprosjekt i Storbritannia endelig blir noe av.

I juli omtalte BBC planene om en 22 kilometer lang veitunnel mellom Manchester og Sheffield, under nasjonalparken Peak District. Prosjektet har vært diskutert i flere år, men høye kostnader har hindret at det er blitt noe av.

Ifølge BBC viser prosjektets forkjempere til et tidligere britisk myndighetsanslag på 10,6 milliarder pund, ca. 132 milliarder kroner, basert på konvensjonelle britiske byggemetoder.

Nå mener en gruppe britiske infrastruktureksperter at tunnelen kan bygges for under 2 milliarder pund, eller 25 milliarder kroner, ved hjelp av den norske tunnelmetoden. Det er mer overkommelig.

Marokkanske myndigheter vurderer samme metode for fastlandsforbindelse mellom Afrika og Europa. I India innføres prinsippene i nasjonale byggestandarder.

Men hvordan i all verden kan den norske metoden spare så mye penger?

Fjellets bæreevne

– Et grunnleggende prinsipp i Norwegian Method of Tunnelling er at fjellets egen bæreevne skal utnyttes i størst mulig grad, sier Panthi.

Dette lærte norske ingeniører ofte mens de lagde tunneler i forbindelse med utbyggingen av vannkraften.

Vannkraftutbyggingen skjøt fart fra begynnelsen av 1900-tallet og var særlig omfattende etter andre verdenskrig. Mellom 1960 og 1990 ble det bygget i gjennomsnitt rundt 100 kilometer vannkrafttunneler i Norge hvert år.

– Gjennom denne utbyggingen utviklet norske ingeniører en særegen kompetanse på å utnytte fjellets naturlige egenskaper, sier Panthi.

I mange vannkraftprosjekter fungerer berget selv som en viktig del av konstruksjonen, uten behov for omfattende betongforing.

I stedet for omfattende konstruksjoner av betong og stål, gjennomføres grundige geologiske undersøkelser, og tunnelsikringen tilpasses bergforholdene underveis. Der fjellet er stabilt, kan bolter og relativt tynne lag sprøytebetong være tilstrekkelig. I svakere bergmasser må sikringen forsterkes.

– Dette kan gi mindre materialbruk, lavere byggekostnader og kortere byggetid. Samtidig kan klimaavtrykket reduseres, blant annet fordi produksjon av sement og stål er energikrevende, sier Panthi.

Den norske fremgangsmåten er altså ikke bare en teoretisk metode, men flere løsninger som er utviklet og videreutviklet gjennom omfattende praktisk erfaring.

Nepal-samarbeid

I Nepal, et av verdens mest klimautsatte land, utdanner NTNU ingeniører i metodikken som skal bidra til billigere, tryggere og mer bærekraftig infrastruktur.

For Panthi er dette dermed også en personlig historie. Han begynte som ung ingeniør i den nepalske vannkraftindustrien, der han lærte norsk tunnelbygging i praksis. Som professor arbeider han med å overføre den samme kunnskapen til en ny generasjon ingeniører i Himalaya.

I Nepal leder han et Norad-finansiert samarbeid med Tribhuvan University om utdanning av ingeniører innen berg- og tunnelteknikk. Hver sommer besøker nepalske studenter norske tunnelprosjekter for å lære metodene i praksis.

– I Nepal er behovet for denne kompetansen særlig stort, påpeker Panthi.

Landet har begrensede økonomiske ressurser, et enormt potensial for vannkraft og en geografi som gjør utbygging av veier og energianlegg krevende.

Samtidig er Nepal svært utsatt for klimaendringer og naturkatastrofer. Oppvarmingen i deler av Himalaya går raskere enn det globale gjennomsnittet. Smeltende isbreer, ustabile fjellsider, ekstremnedbør og farlige bresjøer truer både lokalsamfunn og kritisk infrastruktur.

Bedre beskyttelse

I to vitenskapelige artikler fra 2025 beskriver Panthi hvordan norske tunnelprinsipper kan bidra til mer bærekraftig tunnelbygging både i Himalaya og i urbane områder.

Mange vannkraftanlegg og veier i Nepal ligger i dalbunner der flom og skred kan få katastrofale konsekvenser. Ved å bygge mer av infrastrukturen inne i fjellet kan man i enkelte tilfeller redusere eksponeringen for slike naturfarer.

– Metoden krever solid geologisk kompetanse, kontinuerlig kartlegging, kvalifiserte fagmiljøer og kontraktsformer som gjør det mulig å tilpasse byggingen til forholdene man faktisk møter, sier Panthi.

Å overføre norsk tunnelpraksis til andre land handler derfor like mye om kompetanse, organisering og lokale geologiske forhold som om selve byggemetoden.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Nye Sotra bru skal løse trafikkfloke for tusenvis av pendlere hver dag