samferdsel

Norsk teknologi kan spare europeiske togselskaper for 20 milliarder kroner årlig

Har ført til endring i EU-regelverket.

Norskutviklet teknologi har ført til store strømbesparelser på alle norske tog.
Norskutviklet teknologi har ført til store strømbesparelser på alle norske tog.

I 2020 kommer det krav fra EU om at alle tog som kjører i Europa må utstyres med strømsparende teknologi.

– Lovendringen er faktisk et resultat av arbeidet vårt her i Bane Nor, forteller Dyre Martin Gulbrandsen.

Gulbrandsen leder energihandel i Bane Nor. Arbeidet han snakker om, er en norskutviklet teknologi som har ført til store besparelser i energibruk på norske tog de siste årene.

Viser besparelsen forløpende

Teknologien har fått navnet Erex. Den er et system som viser lokførere og togselskaper hvor mye strøm hvert enkelt tog bruker, sparer og produserer til enhver tid.

Og fra neste år krever altså EU at alle tog i verdensdelen skal utstyres med denne type spareteknologi.

– Besparelsen teknologien fører med seg er anslått å tilsvare 35 millioner europeiske husstanders forbruk i innsparingspotensial, forteller Gulbrandsen.

Den er så langt implementert i Norge, Sverige, Danmark, Belgia, Finland, Sveits og Nederland, og er den eneste teknologien for strømsparing på tog som fungerer på tvers av landegrenser i dag.

Grafen viser hvor mye strøm som produseres av norske tog og mates tilbake på nettet hvert år. Illustrasjon: Bane Nor
Grafen viser hvor mye strøm som produseres av norske tog og mates tilbake på nettet hvert år.

Mens Italia og Spania vurderer å bli med i Erex-samarbeidet, jobber Tyskland og Frankrike med å utvikle egne systemer.

20 milliarder kroner

I Europa bruker togene rundt 60 milliarder kilowatt-timer strøm hvert år. Det anslås at de som bruker Erex kan spare mellom 15 og 30 prosent av det årlige strømforbruket.

Legger en til grunn 2018 data fra Eurostat på 0,12 euro per kWh og en reduksjon på 30 prosent blir sparepotensialet i Europa per år cirka 20 milliarder norske kroner.

Gulbrandsen sier årsakene til det store sparepotensialet er mange.

– Mange av årsakene er faktorer togselskapet selv er herre over, sier han.

Og utdyper:

– Det kan være store forskjeller i kjørestil blant lokførere. Lokførere som ikke brukte elektrisk brems, produserer for eksempel ikke energi og sliter mer på materiellet. Det ble også tydelig at klimatiltak om bord og hvordan man parkerer togene for kvelden har mye å si for strømforbruket.

Produserer egen strøm

Med Erex kan togselskapene se hvor mye energi hvert enkelt tog og hver lokfører bruker og produserer.

Mens togselskapene tidligere fikk strømregning utfra hvor langt de hadde kjørt, får de nå en nettoregning der strømmen som leveres tilbake til strømnettet når togene bremser gir reduksjon i kostnadene.

Gulbrandsen forteller at nyere tog leverer mer tilbake på grunn av måten de bremser på og at enkelte togstrekninger her i landet nå nesten produserer like mye strøm som de bruker.

På tross av kostnaden for å få installert strømmålerne i togsettene, mener han både nye og gamle tog raskt vil spare inn investeringskostnaden når de får oversikt over kostnadsdriverne.

Lønnsomhet vs bærekraft

Utviklingen av Erex er et Non-profit-, split-cost-samarbeid som i utgangspunktet ble startet av Norge, Sverige og Danmark. Teknologien er enkel, og innebærer ingen tunge og dyre systemer.

Nettopp non-profit-modellen, kombinert med den relativt rimelige teknologien, kan være en del av hemmeligheten til hvorfor løsningen har lykkes og kommet seg over landegrensene, ifølge en ny rapport fra IKT-selskapet Bouvet.

Etter dybdeintervju med topp- og mellomledere fra ti av de største virksomhetene innen olje og gass, energi og transport kommer det nemlig frem at den største bøygen for digital utvikling er selskapenes press til å prioritere lønnsomhet fremfor bærekraft.

Også IKT-Norge roser Bane Nor for satsingen på teknologi.

– Det er flott å se et statseid selskap som Bane Nor utvikle bærekraftige løsninger som overvåker strømforbruket. Dette trekker samfunnet i en bærekraftig retning og skaper norsk verdiskaping, sier Mali Hole Skogen som er direktør for bærekraft og teknologi i IKT Norge.

Powered by Labrador CMS