Norges lengste jernbanebru er så stor at den må bygges med utstyr fra offshorenæringen

Langset: 2. august 1856 glir et svært, dampende skip forbi Minnevika og videre nedover Vorma. Det flotte skipet, som hadde en høy pipe på midten, var et nytt syn for mange nordmenn.

På siden av den store, hvite båten viste store bokstaver at skipet het Skibladner. Og nå, mer enn 160 år senere, kan det samme skipet fremdeles sees både vår og sommer på innsjøen mellom Lillehammer og Eidsvoll.

– Vi var helt avhengige av å ta hensyn til Skibladner da vi bestemte seilehøyde på den nye brua over Minnevika, sier Ronny E Hansen, prosjektleder for utbyggingen av dobbeltspor mellom Eidsvoll og Langset fra Bane Nor.

Designet for Skibladner

Skibladner alene, er grunnen til at nye Minnevika bru får en frihøyde på 15 meter ved høyest regulerte vannstand.

– Brua er designet så Skibladner skal kunne manøvrere seg under den. For å få til det måtte vi bygge med et spenn på cirka 100 meter, sier Hansen.

Brua kunne sett nokså annerledes ut om det ikke var for det ikoniske dampskipet.

– Dersom vi ikke hadde tatt hensyn til Mjøsas hvite svane, og dens seilingsled ned til Eidsvoll kunne brua hatt en lavere seilingshøyde og ikke det lange midtspennet. Da kunne vi bygget en bru med bærebjelker under og kortere spenn, sier han.

Offshoreutstyr

Det er ikke bare frihøyden på den planlagte brua som får den til å skille seg ut. Når Minnevika bru står ferdig, vil den med sine 836 meter, bli landets lengste jernbanebru. I alle fall i et år.

Hansen sier det er flere utfordringer knyttet til både bruas størrelse og grunnforholdene der den skal bygges.

Bare dimensjonene i seg selv har ført til at utstyret som kreves til byggingen av brua måtte hentes fra offshorenæringen.

– Vi bruker kran som har en egenvekt på 350 tonn til pelearbeidet, det er ikke vanlig når man bygger jernbanebruer her i landet, sier Hansen.

Pelehammeren, med 28 tonn loddvekt er den største hammeren brukt på et samferdselsprosjekt i Norge noen gang.

Bygger midlertidige kaier

Med en grunn som består av sand og leire, og mer enn 100 meter ned til fjell i Minnevika, viste det seg å være umulig å forankre pelene til brua i fast grunn.

– Brua bygges derfor på flytende peler, som er cirka 40 meter lange, forteller Hansen.

For å forenkle pelearbeidet har entreprenøren laget fyllinger på hver side av vika, og ved hjelp av 245.000 kubikk masser bygget midlertidige kaier. På denne måten blir det ikke mer enn 225 meter av brua som må bygges i vannet.

– Og når brua er ferdig bygget fjernes selvfølgelig både fyllingene og kaiene, så Minnevika blir som før igjen, sier han.

Tidskritiske peler

Minnevika bru er en del av dobbeltsporutbyggingen mellom Eidsvoll og Langset. Delprosjektet omfatter også byggingen av 4,5 kilometer dobbeltspor, en kort tunnel, tre korte bruer og er en del av Dovrebanen.

Når strekningen er ferdig, i 2023, vil det tilsammen være bygget nytt dobbeltspor hele veien fra Venjar til Langset.

– Men for at vi skal rekke å bli ferdige i tide må vi få opp pelene til brua innen september 2021, forteller Hansen.

Siden Pelene skal være flytende, må de nemlig stå i to år før man kan sette trafikk på brua.

– Når man dunker pelene ned i bakken ødelegge man strukturen i grunnen. Etter det tar det noen måneder til poretrykket har forsvunnet, og fra da av må det stå i cirka halvannet år til for å få en fastgroingseffekt på pelene, forklarer geoteknikker Daniel Ryghseter.

Manglende konkurranse

Det er mange tidskritiske aspekter rundt byggingen av den enorme brua. Hadde ikke Bane Nor fått bevilgningene til prosjektet i 2017 ville man heller ikke rukket å bygge brua i tide til den planlagte åpningen i 2023.

– Vi var også usikre på tidsfristen da vi måtte avlyse konkurransen på delprosjektet i 2018, forteller prosjektsjef Rønnaug Ingeborg Resset i Bane Nor.

Manglende konkurranse gjorde at Bane Nor så seg nødt til å ta en ny gjennomgang av konkurransegrunnlaget før det igjen ble lyst ut våren 2019.

– Heldigvis var interessen større i andre omgang, så med noen små endringer kom vi raskt nok i gang med arbeidet så vi får ferdig pelene i tide, sier Resset.

Kontrakten gikk til entreprenærene Hæhre og PNC.

Avhengig av dykkere

I forkant av pelearbeidet med brua bygges store jernkasser av spunt som stiver av mens massene graves ut i de punktene der man skal støpe brufundamentene.

Fundamentene skal stå på 268 stålrørspeler, og siden dette arbeidet er enklere på land enn i vann har entreprenøren laget fyllingene på hver side.

På de 225 metrene som ikke dekkes av masser vil det hentes inn dykkere til å ta seg av støpen under vann.

Ved hjelp av båt vil pelene slepes ut til undervannsarbeidet, mens peleutstyret må stå på flåte for å få hamret ned pelene i grunnen.

Legger om ruta

I tre sesonger må Skibladner holdes ute av Vorma, og legge om ruten forbi Minnevika som den har fulgt siden 1856.

Men når byggearbeidene er ferdige vil det ikoniske skipet igjen gli gjennom Vorma på varme sommerdager.

– Vi ligger godt an med arbeidet, så per i dag er det ingenting som tilsier at vi ikke når fristen for pelearbeidet i september 2021, sier Hansen.