NGI slår tilbake mot kvikkleire-kritikken: – Fullstendig feil

– Vi holder oss til vårt fag. Kanskje advokater bør holde seg til sitt fag også.

Det sier forsker Jean-Sébastien L'Heureux ved Norges geotekniske institutt (NGI) i sitt tilsvar til TUs artikkel om advokat Rune Østgårds bok Kvikkleire - farlige teorier.

I boken retter Østgård et kritisk blikk mot rådende kvikkleire-teori og metodikken som praktiseres av NGI og andre sentrale aktører på feltet.

Kritikken går blant annet på at geoteknikere har fått nær monopol på kvikkleirefeltet. Østgård mener at andre fagfolk, heriblant geologer, i større grad må få slippe til.

- Fullstendig feil

L'Heureux betegner påstanden om at det ikke er nok samarbeid mellom geoteknikere og geologer som «fullstendig feil».

– Østgård sier at han i liten grad har sett folk uten geoteknikk-bakgrunn som forfattere av områdestabilitetsrapporter, eller som medlemmer av undersøkelsesutvalg etter skred?

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har seks års geologiutdannelse fra universitetet og har i tillegg en doktorgrad i geoteknikk. Vi er flere som har en liknende bakgrunn, fra geologi, fysikk, matematikk, geofysikk, kjemi og meteorologi.

Alle bidragsytere står ikke nødvendigvis som forfattere av undersøkelsesrapporter etter skred, legger han til.

Kvikkleireskred i skråninger versus på flat mark

Et sentralt funn i Østgårds bok er at mange kvikkleireskred oppstår på flat mark. Dette mener han det ikke er tatt høyde for, deriblant i NVEs kvikkleireveileder.

Der fokuseres det i stor grad på manglende stabilitet i skråninger og at disse må sikres. Østgård frykter det fører til at man overser andre risikofaktorer for kvikkleireskred.

Forfatteren bruker det kjente Rissaskredet i Trøndelag fra 1978 som eksempel på et skred som har startet i et nær sagt flatt område. Hovedteorien er at fyllingen en bonde nylig hadde lagt, la for mye vekt på kvikkleiren i grunnen. Kvikkleiren kollapset og raste ut i innsjøen like ved, og dermed var raset i gang.

L'Heureux forteller at han har kartlagt innsjøen Botn foran Rissaskredet. Området er riktignok ganske flatt ned mot stranda, sier han, men sjøbunnen var opptil 25 grader bratt like ved der bonden la ut fyllingen.

– Et kvikkleireskred går ikke av seg selv

– Det er samme overalt: Et skred kan aldri starte et sted uten helning. Så lenge man ivaretar sikkerheten i skråninger der skred kan bli utløst og passer på at det ikke skjer erosjon eller menneskelige inngrep som destabiliserer, er sikkerheten ivaretatt. Et kvikkleireskred går ikke av seg selv, sier L'Heureux.

– Men kan få store deformasjoner på flatmark der det er kvikkleire, for eksempel under en fylling. Men vi har gjort store feltforsøk for å få til brudd i jorda på flat mark, og det forblir bare et lokalt brudd.

NVEs kvikkleireveileder utelukker områder med en helning slakere enn 1:15 fra å bli definert som en faresone. Østgård mener kriteriet gjør at risikable kvikkleire-områder overses.

– Vi vet at det kan bli utløst skred i slakere skråninger enn det, men det er veldig sjeldent. Man kan ikke tegne hele Norge rødt, sier L'Heureux.

Hevder å bruke teknologi fra oljebransjen

En annen ting Østgård etterlyser i sin bok, er bruk av mer moderne og effektive verktøy blant NGI og de større rådgiverselskapene. Han mener det er mye å hente på å ta i bruk verktøy og metodikk fra oljebransjen.

L'Heureux forteller at NGI har brukt slike verktøy i flere år.

– Vi bruker dem kanskje ikke like mye som vi kunne tenke oss, for vi skal oppnå kvantitative svar som følger regelverket til slutt. Men det brukes veldig mye.

– Vi lager også 3D-modeller der vi har en geologisk modell i bunnen og legger til BIM-elementer fra fagfelt som elektro og vann for å sørge for et helhetlig bilde. Da kan vi for eksempel se om konstruksjoner havner i et område med veldig mye kvikkleire.

L'Heureux nevner i den forbindelse selskapet Emerald Geomodelling, som er en spin-off fra NGI. De kartlegger kvikkleire ved hjelp av elektromagnetiske bølger fra fly.

– Har ikke konsekvens for sikkerhetstiltakene

Tidligere i høst publiserte Digital geologi AS, som er et rådgivningsselskap eid av to geologer, en rapport om kvikkleireforholdene i Moss, der det planlegges en stortstilt jernbaneutbygging.

De hevder at et tidligere kvikkleireskred som NGI beskriver som 30 til 40 meter bredt i sin områdestabilitetsrapport, i virkeligheten er nærmere 230 meter bredt. Har geologene rett, kan kvikkleireområdet komme til å plasseres i øverste risikoklasse.

– Vi har kanskje en annen tolkning av det, men poenget er at det ikke har noen konsekvens for sikkerhetstiltakene. Konsekvensklassen er uansett den samme, sier L'Heureux.

– Har ikke risikoklasse noe å si for hvilke sikringstiltak som må gjennomføres?

– Skal du bygge en jernbane, er du i høyeste konsekvensklasse. Det prosjektet opererer derfor allerede med de strengeste krav.

– Har spart mange liv

L'Heureux tror det kan være lett å glemme at man har fått til mye på kvikkleirefeltet i Norge.

– Det er grunn til å tro at man har hindret flere større skred og spart mange liv i forbindelse med kvikkleirekartlegging og sikringsarbeid. Det er mye fokus på Gjerdrum nå, og det må vi lære av. Men man må også se på hvor stor gevinst det gir at vi kan bygge på kvikkleire.