samferdsel
Nærmeste nabo til utbygging av Fornebubanen: – Man er rett og slett helt rettsløs
Ti år etter det første ekspropriasjonsvarselet har kommunen fremdeles ikke kjøpt opp Oddveig Brekkens leilighet på Majorstuen i Oslo.
Oddveig Brekken kremter litt før hun hever stemmen for å overdøve den store sementbilen noen meter bort i veien.
– Det er ikke så ille nå, på lørdag var det så mye bråk her at man knapt kunne snakke sammen inne i stua, forteller hun.
Inne i leiligheten i Thaulows vei på Majorstuen lukker hun vinduene for å slippe å måtte snakke like høyt. For å få økonomien til å gå rundt, er det sønnen og svigerdatteren som bor i hoveddelen av leiligheten. Selv bor hun i et lite kjellerrom på 15 kvadratmeter. Mens de to er på jobb forter hun seg å tilberede det hun trenger på kjøkkenet. Resten av tiden tilbringer hun i all hovedsak i kjelleren. Eller ute. Helst ute.
– Det var ikke sånn jeg hadde planer om å tilbringe pensjonisttilværelsen, sier Brekken.
En ti år lang kamp
Teknisk Ukeblad skrev i november 2020 om Oddveig Brekken og hennes håpløse situasjon, der Fornebubanen hadde stoppet salget av leiligheten i mer enn seks år.
Nå, nesten fire år senere, er hele Thaulows vei en eneste stor byggeplass. Kommunen har fremdeles ikke kjøpt ut Brekken og de andre beboerne i Thaulows vei 5.
Dagene preges av støy og rystelser fra sprenging, pigging og boring. I åtte uker fremover har Fornebubanen varslet om spunting.
– Man er rett og slett helt rettsløs ovenfor kommunen, sier Brekken.
Å oppsummere Brekkens kamp de siste årene er ingen enkel sak. Det hele begynte i 2014, da sønnen flyttet hjemmefra og hun bestemte seg for å selge leiligheten. Hun skulle snart bli pensjonist og ønsket å kvitte seg med all gjeld. I 2015 fant hun en koselig leilighet på Vinderen og solgte boligen på Majorstuen.
Så sa alt stopp.
Det viste seg at leiligheten i Thaulows vei lå rett over den planlagte Fornebubanen. Oslo kommune hevdet å ha sendt ut varsel om dette allerede året før. Reguleringsplanene i forbindelse med den planlagte T-baneutbyggingen gjorde at salget var ugyldig og måtte annulleres. Bygget skulle rives.
Brekken måtte selge den nye leiligheten og flytte tilbake til den gamle, men kommunen lovet å kjøpe henne ut innen kort tid. Siden den gang har hun vært en kasteball mellom ulike etater.
Kontaktet av Sporveien
Det tok to år før det forelå en ny reguleringsplan og Brekken ble kalt inn til et nytt møte med kommunen. Hun ble igjen lovet oppkjøp, men ingenting skjedde.
Så gikk det nye to år før Brekken i oktober 2019 mottok et nytt varsel om ekspropriasjon. Kommunen tilbød 9.500.000 kroner for å kjøpe leiligheten, nesten to millioner kroner mindre enn taksten hun kort tid i forveien hadde fått gjennom eiendomsmegler.
Så stoppet saken opp igjen.
I mars 2020 trakk kommunen tilbake ekspropriasjonen. Endringer i prosjektet gjorde at Thaulows vei likevel ikke måtte rives, men reguleringsplanen for området som sa at boligen skulle rives, forelå fremdeles.
I januar 2022 øynet Brekken nytt håp om at situasjonen skulle løse seg. Da ble hun og sønnen kontaktet av Sporveien, som ønsket å inngå en minnelig avtale om kjøp av leiligheten i forbindelse med byggingen av ny stasjon på Majorstuen. Men så ble planene for stasjonen på Majorstuen endret. Siden det ikke lenger skulle bygges ny stasjon, var det likevel ikke behov for innløsning av leiligheten fra Sporveien.
En kasteball i systemet
Etter dette sendte Brekken igjen brev til kommunen og ba om en ny vurdering av saken, samt erstatning for flytte- og advokatutgifter. Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo svarte i mai 2023 at de opprettholdt vedtaket om at de ikke ville kjøpe Brekkens bolig, og de avviste alle krav som ikke er knyttet direkte opp mot deres egen etat.
«Den korrespondansen du viser til som skjedde før 2018 har vært mellom deg og andre etater. Vi kan dessverre ikke opplyse om hvem som har ansvar eller hva dette konkret gjelder da dette er
informasjon vi ikke har», skriver de.
– Det er rett og slett ingen som vil ta ansvar for saken min. Jeg er en kasteball i systemet. Det er helt uforståelig at et stort, statlig prosjekt som Fornebubanen skal kunne ramme enkeltpersoner som ikke har gjort noe som helst for å være en del av det, på denne måten, sier Brekken.
Så, et halvt år etter at kommunen sendte dette brevet, kom et nytt brev i Brekkens postkasse. Kommunen planla nå å ekspropriere deler av tomten til Thaulows vei 5B, Brekkens nabo i samme bygg.
– Nå føles det som at vi er tilbake ved start. Vi kan rett og slett ikke gjøre noe annet enn å vente. Akkurat som vi har gjort de siste ti årene, sier Brekken.
Hun legger ikke skjul på at hele prosessen har vært en stor psykisk belastning over mange år.
– Jeg har rett og slett mistet alt håp, sier hun.
Erkjenner krevende prosess
TU har vært i kontakt med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo, som viser til Fornebubanens prosjektorganisasjon.
– Fornebubanen har forståelse for at dette har vært en prosess som har blitt krevende for beboerne i Thaulows vei 5, og kommunale reguleringsprosesser tar ofte lang tid, sier kommunikasjonssjef Line Fredriksen i Fornebubanen.
Hun viser til at leiligheten der nå er fritt omsettelig på tross av ekspropriasjonsvarselet på deler av borettslagets tomt.
– Men vi ser at det i en periode kan være noe mer krevende å selge og å leie ut på grunn av anleggsarbeidene, sier hun.
Fredriksen legger til at det fra kommunens side aldri er ønskelig at grunneiere må leve med en uavklart situasjon så lenge.
– Endringen i reguleringsplanen medfører imidlertid at bygget nå likevel ikke skal rives, sier hun.
– Svært lite salgbart
Fredriksen forteller at vedtaket om ekspropriasjon av eiendommen ble fattet 2. mai 2024. Hun understreker at det nyeste ekspropriasjonsvarselet ikke gjelder selve bygget, men midlertidig behov for tilgang til deler av borettslagets eiendom, samt et mindre permanent erverv.
– Vi understreker imidlertid at kommunen alltid søker å komme frem til en minnelig løsning i ekspropriasjonssaker, altså inngå avtale med grunneier. I Thaulows vei 5 jobber vi for å komme frem til en minnelig avtale, sier hun.
Fredriksen sier den nye reguleringsplanen for Fornebubanen ikke er til hinder for at andelseierne kan selge sine leiligheter eller utnytte eiendommen på annen måte.
– Men vi ser at det kan være krevende for grunneiere som får tunge, offentlige tiltak inn mot eller på sin eiendom, og at de av den grunn i en periode kan bli vanskeligere å omsette.
Hun viser til at tomten på sikt skal opparbeides og tilbakestilles med kvalitetsforbedringer, blant annet ny og forbedret støyskjerm. Antatt ferdigstilling av hovedarbeidene er i 2026.
At det vil være krevende å selge leiligheten midt i en ekspropriasjonsprosess, bekreftes av Kitty Moss Sørensen, advokat og partner i Codex advokat.
– I utgangspunktet er det ikke ulovlig å selge selv om det foreligger et ekspropriasjonsvarsel, men det vil være svært lite salgbart, noe som igjen vil gå ut over prisen, sier hun.
Savner det som var
Tilbake i Thaulows vei viser Brekken veien over til nabo Gunvor Marie Greni. Greni har bodd i andre del av tomannsboligen de siste 58 årene, og det er hennes andel som er omfattet av det siste ekspropriasjonsvarselet.
– Det er rett og slett en håpløs situasjon vi er satt i, men jeg er jo heldigvis ikke avhengig av å flytte på samme måte som Oddveig, så jeg er jo heldig sånn sett, sier hun.
Etter at byggingen av Fornebubanen startet, er nabolaget endret, forteller Greni. Folk slår ikke lenger av en prat i gata.
– Det er jo ikke noe rart at man ikke stopper og prater sammen med det bråket her, og nå viser det seg at de skal ta både innkjørselen min og store deler av hagen på grunn av utbyggingen. Jeg får riktignok litt hage lenger ned, men det blir jo ikke som før, det gjør det ikke.