Midtrekkverk gir 60 prosent høyere slitasje på veien

Til tross for fantastiske resultater når det kommer til reduksjon av dødsulykker, er ikke resultatet av midtrekkverk på veien utelukkende positivt.

En svensk rapport viser at veier med en fil i hver retning med midtrekkverk slites så mye som 60 prosent raskere enn tilsvarende veier uten midtrekkverk.

Rapporten er utarbeidet på bestilling fra det svenske Trafikverket, og først omtalt på forskning.se.

Konsentrert kjøring

– Det var Trafikverket som tok kontakt etter å ha lagt merke til at veier med midtrekkverk slites raskere enn de uten. De ønsket et svar på hvor mye mer slitasje det var snakk om, og hvorfor slitasjen oppstår, sier Terry McGarvey til Teknisk Ukeblad.

McGarvey er forsker ved Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige.

Ved å sammenlikne slitasjen på veier med og uten midtrekkverk, og på enfeltsveier med midtrekkverk med tofeltsveier med midtrekkverk, har han kommet frem til en konklusjon.

– På smale veier med midtrekkverk blir det færre sideforflytninger av kjøretøyene. Det resulterer i at slitasjen og belastningen konsentreres i smale spor på veistrekningen og at veien slites mer, forteller han.

• Vestandard: Medskyldig i 14 prosent av dødsulykkene - nå skal det rustes opp

To mulige løsninger

I rapporten peker McGarvey på to mulige løsninger på problemet.

– Et alternativ vil være å bygge bredere kjørefelt sånn at bilistene fordeler kjøringen over et større område. Det vil redusere slitasjen, men føre til en forhøyet investeringskostnad når man bygger vei, sier han.

En annen mulighet kan være å endre asfaltblandingen på disse veiene.

– Det er mulig å lage mer slitesterk asfalt, og bruke denne på smale veier med midtrekkverk. Da vil man beholde det gode trafikksikkerhetsaspektet med midtrekkverk samtidig som man reduserer slitasjen på veibanen, sier han.

• Dropper fartshumper: Bruker maling for å lure bilister til å kjøre saktere

Ikke egnet i Norge

Til tross for at vi ikke har like mange smale veier med midtrekkverk her i Norge, finnes det noen, og McGarvey mener resultatene er like gjeldende for norske veier som for svenske.

– Resultatene vil bli de samme i alle skandinaviske land der det benyttes piggdekk på samme måte som i Sverige, sier han.

McGarvey er ikke alene om å stille spørsmål rundt bruken av midtdelere, til tross for den gode trafikksikkerhetseffekten de har.

Trafikkforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har flere ganger tatt til ordet for at satsingen på midtrekkverk ikke er så utelukkende positiv som den fremstilles.

– Norske veier er smalere enn svenske og egner seg dårligere for midtrekkverk enn veiene i nabolandet. Skal man sette opp midtrekkverk vil man måtte utvide veibredden, og da blir midtrekkverk et veldig dyrt trafikksikkerhetstiltak, sier han.

• Gammel teknologi: Kan mer enn halvere antall trafikkdrepte

Anbefaler rumlefelt

Elvik mener det finnes andre, billigere tiltak, som har god effekt og egner seg langt bedre for norske veier.

– Et godt alternativ er forsterket midtoppmerkeing, som rumlefelt, sier han.

Rumlefelt er riller som freses ned i asfalten og fører til kraftig vibrering i kjøretøy når de kjører over.

En rapport fra Statens Vegvesen tidligere i år viste at antall ulykker på strekninger med rumlefelt er redusert med 60 prosent.

– Det hindrer ikke at man kan kjøre over i motsatt kjørefelt på samme måte som midtrekkverk, og er sånn sett et dårligere tiltak. Men det er mye rimeligere og vil i løpet av kort tid kunne bygges ut på mange kilometer vei. Når man får bygget ut på mange flere kilometer vei enn man ville fått gjort med midtrekkverk, vil totaleffekten av rumlefelt faktisk bli større enn midtrekkverk, sier han.

Og legger til at selv om man eventuelt skulle supplert med både veibelysning og fartskontroll ville tiltakene fremdeles kostet langt mindre enn midtrekkverk alene gjør.

• Elbilen pekes ut som syndebukk: Strømnettet overbelastes, lamper blinker og sikringer ryker