Mener private aktører kan erstatte disse i krig

Da konkurransegrunnlaget for de nye fjerntogene ble utarbeidet i 2021, var ikke Forsvarets behov for lokomotiv i krise og krig del av vurderingen. Det sier Jernbanedirektoratet til TU etter at det har blitt rettet skarp kritikk mot at beredskap ikke ble hensyntatt i bestillingen av de nye togene.

– Verdensbildet har endret seg vesentlig de siste årene, da konkurransegrunnlaget for nye fjerntog ble utarbeidet var det ikke fokus på å sette krav til togets evne til å trekke tyngre militært materiell, sier Erik Lund, avdelingsdirektør i avdelingen for kjøp og avtalestyring i Jernbanedirektoratet.

Fokus i anskaffelsen var på frakt av passasjerer i både fredstid og beredskap, ikke militær godstransport.

Kan ikke brukes til militær godstransport

De 17 nye fjerntogene som skal fases inn på Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen, er såkalte motorvognsett.

Det betyr at lokomotiv og passasjervogner er fastkoblet og ikke kan skilles. Dermed kan de ikke brukes til å trekke militære godsvogner i en krisesituasjon, slik Forsvaret har behov for.

De gamle togsettene, som nå fases ut, består av lokomotiv og separate vogner. En langt mer fleksibel løsning i beredskapssammenheng.

Jernbanedirektoratet erkjenner at de nye togene ikke kan brukes til tung godstransport, men understreker at de fortsatt har en rolle i beredskap.

– I en krise eller krigssituasjon vil de nye togsettene bidra med frakt av militært personell og evakuering av sivile, sier Lund.

Viser til godsaktørene

Selv om de nye fjerntogene ikke kan benyttes til militær godstransport, finnes det et betydelig antall lokomotiver i Norge som kan gjøre denne jobben, ifølge Jernbanedirektoratet.

– Forsvarets behov for frakt av militært materiell på bane krever godslokomotiv som i dag er egnet for frakt av store maskiner og annet utstyr. I dag finnes det mer enn 100 slike lokomotiv i Norge, hvorav den største andelen eies av CargoNet, et datterselskap i Vygruppen, sier Lund.

Transportpolitisk talsmann Morten Stordalen i Frp har allerede uttalt at han mener Samferdselsministeren må komme på banen i saken, nå reagerer han kraftig på at Jernbanedirektoratet skyvet ansvaret over på godsaktørene.

– Å dytte ansvaret over på private godsaktører er på grensen til utidig. Det er det offentliges ansvar å sørge for at vi har nødvendig beredskap dersom en krigssituasjon oppstår, ved å skyve det over på private aktører fraskriver staten seg sitt ansvar, sier han.

– Skremmende

Stordalen viser til at det allerede under den store Nato-øvelsen høsten 2018 ble avdekket svakheter ved jernbanens evne til å frakte forsvarsmateriell. Likevel mener han ingenting er blitt gjort.

– At det ikke har blitt tatt tak i dette siden, og særlig sett i lys av at regjeringen satte ned totalberedskapskommisjonen i 2022, er helt utrolig. Det viser en total mangel på kommunikasjon mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet, sier han.

Stordalen viser også til et konkret eksempel på hvordan signalene om behovet for militær transport ble ignorert.

– Dagen før kontrakten med på de nye fjerntogene ble signert, 8. mars 2023, ble det arrangert Jernbaneforum Sør i Oslo. Der sto representanter fra Forsvaret i full uniform og ba innstendig om at departement og direktorat måtte hensynta Forsvarets behov, sier Stordalen.

Da Nasjonal transportplan kom året etter, sto det imidlertid ingenting om Forsvarets behov.

– Og det gikk ytterligere et halvt år etter Stortingets behandling før Jernbanedirektoratet i det hele tatt pekte på at dette måtte ivaretas. Det er skremmende hvor mange år som måtte gå før noen tok dette innover seg, sier han.

Utfordringer med tyngre materiell

TU har fremlagt Stordalens kritikk for Jernbanedirektoratet. De viser til at det er forsvaret som har ansvar for militær beredskap og inngår egne kontrakter med godsoperatører som skal dekke deres transportbehov, på lik linje med avtaler med andre transportører.

– I en krise- eller krigssituasjon kan Forsvaret benytte sin rekvisisjonsordning og melde inn et akutt transportbehov via Samferdselsdepartementet, som Bane Nor deretter effektuerer. Bane Nor har oversikt over kapasitetene til samtlige 24 togoperatører og kan styre trafikken deretter, sier avdelingsdirektør Jan Frederik Geiner, som leder avdelingen for kunnskapsgrunnlag, innsikt og bærekraft.

Togoperatørene er så pliktet til å oppgi tilgjengelig kapasitet og samarbeide med Bane Nor i en beredskapssituasjon, slik det er nedfelt i sportilgangsavtalene.

– Norge har i dag tilstrekkelig med lokomotiver som kan benyttes til militær godstransport, men det er utfordringer knyttet til transport av tyngre materiell, sier han.

Viser til lovhjemler

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) i departementet understreker at de nye fjerntogene anskaffet er for persontrafikk.

– De er derfor ikke egnet for frakt av militært materiell. Frakt av personer vil imidlertid også være aktuelt i en beredskapssituasjon, sier hun.

Kroglund viser til at Samferdselsdepartementet har hjemler i jernbaneloven til å pålegge alle som driver aktivitet knyttet til jernbane å utføre nødvendige oppgaver for å sikre nødvendig samfunnssikkerhet og beredskap i ekstraordinære situasjoner, kriser og krig.

Det kommer i tillegg til rekvisisjonshjemler som Forsvaret har, og NFDs hjemler knyttet til forsyningssikkerhet.

– Nå det gjelder frakt av tungt materiell er Bane Nor i gang med et pilotprosjekt for anskaffelse av vognmateriell for tyngre beltekjøretøy, i samarbeid med Forsvaret i Norge og Sverige. Anskaffelser innenfor rammen på 120 vogner er avhengig av finansiering i årene fremover. Første vogn leveres i desember 2025. Det er utviklet en prototyp for semi-mobile lasteramper og det arbeides mot en felles nordisk anskaffelse på sikt, sier Kroglund.