Mener ny KI-teknologi kan gjøre tunnelene tryggere – uten alarmkaos

Lysaker: Statens vegvesen vil ikke ta i bruk automatisk røykdeteksjon i Lærdalstunnelen av frykt for falske alarmer.

Nå sier det norske teknologiselskapet Hatteland Technology at argumentet bygger på utdatert teknologi, og får støtte fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i at slike løsninger blir stadig viktigere.

– Det er nok basert på gamle erfaringer. For tre-fire år siden var det veldig vanskelig. Sånn er det ikke lenger nå, sier Jan Olav Larssen, produktansvarlig i Hatteland Technology.

Under et besøk hos selskapet på Lysaker fikk samferdselsministeren demonstrert hvordan KI-basert videoanalyse kan oppdage hendelser i tunnel, fra stansede kjøretøy til fotgjengere og farlige situasjoner, i løpet av sekunder.

Gammel teknologi

Bakgrunnen for diskusjonen er oppgraderingen av Lærdalstunnelen, der Sogn Avis nylig kunne fortelle at Statens vegvesen velger å ikke aktivere automatisk røykdeteksjon. Etaten viser til at slike systemer kan gi mange falske alarmer, og dermed skape alarmtrøtthet hos operatørene.

Hatteland mener dette i stor grad er et problem fra tidligere generasjoner teknologi.

– Nå er det egentlig mulig å gjøre helt presise deteksjoner uten å øke feilalarmene, sier Larssen.

Også kundeansvarlig i Hatteland Technology, Håkon Stokkenes peker på at utviklingen de siste årene har vært betydelig.

– Den store forskjellen nå er presisjon og færre feilalarmer. Det er der revolusjonen i KI-basert bildeanalyse har kommet.

Selskapet leverer løsninger for automatisk hendelsesdeteksjon i en rekke norske tunneler. Systemene analyserer videostrømmer fra kameraer og varsler operatører dersom noe avviker fra normalen.

Hjelper å prioritere

Ifølge Hatteland er poenget ikke å erstatte mennesker, men å hjelpe operatørene ved veitrafikksentralene med å prioritere riktig.

– I Oslo har veitrafikksentralen mer enn 3000 kameraer. Ingen kan sitte og se på alle. Systemet velger ut hvilke kameraer operatørene bør kikke på, sier Stokkenes.

Under demonstrasjonen ble det vist hvordan systemet i sanntid identifiserer kjøretøy, måler hastighet og vurderer om en situasjon faktisk skal utløse alarm, for eksempel ved å skille mellom kø og et farlig stopp.

Stort bruksområde

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil ikke overprøve Vegvesenets vurdering i den konkrete Lærdal-saken, men er tydelig på at denne typen teknologi vil spille en stadig større rolle framover.

– Det er åpenbart at denne typen løsninger gjør at du kan øke sikkerheten i trafikken, sier Nygård til TU.

Han peker også på at teknologien gir mer enn bare sikkerhet.

– Du kan bruke denne typen data til å skaffe kunnskap om hvordan trafikkbildet er. Og du kan bruke det i planlegging, sier han.

Ifølge statsråden kan slike løsninger også bidra til mer effektiv bruk av ressursene i samferdselen.

– Teknologi kan hjelpe oss med å redusere investeringer, øke nytten og ta ned kostnader.

Han understreker at dette er en sentral del av Arbeiderpartiregjeringens transportpolitikk.

– Digitalisering og teknologi er en veldig viktig del av løsningene. Det er også derfor vi har dette som et hovedmål i Nasjonal transportplan.

Viser til Vegvesenet

Samtidig advarer Nygård mot å se teknologi som en snarvei til å oppfylle sikkerhetskravene i norske tunneler.

– Hvis du tenker på tunnelsikkerhetsdirektivet, så er det ikke sånn at du kommer deg rundt det med bare teknologiske løsninger. Det er mer omfattende enn det, sier han.

Han understreker at det er Statens vegvesen som må vurdere hvilke løsninger som tas i bruk.

– Det må jeg ha tillit til at de gjør grundige vurderinger av.

Basert på gamledager

Hatteland mener likevel at utviklingen de siste årene bør få betydning for hvordan teknologien vurderes i norske veitunneler.

– Jobben med å redusere falske alarmer er ikke 100 prosent løst. Men det er helt annerledes enn det hadde vært tidligere, sier Larssen.

Selskapet mener mye av skepsisen i sektoren skyldes erfaringer med eldre systemer, og at nye løsninger nå gjør det mulig å kombinere tidlig varsling med høy presisjon.

– Når Vegvesenet sier at det blir for mye feilalarmer, så er det egentlig basert på hvordan det var før, sier Stokkenes.