Mener Bane Nors sikringstiltak er årsaken til isproblemene

Etter uværet Hans og den påfølgende kollapsen av Randklev bru, ble det oppdaget at også Otta jernbanebru sto i fare for kollaps.

Det hastet å erosjonssikre brua, og Bane Nor avsluttet arbeidet med å plastre med stein rundt brupilarene i mars i fjor.

Tiltakene skulle stabilisere fundamentene på den 130 år gamle brua og ruste denne for en 200-årsflom.

Denne uken oppdaget likevel Bane Nor at flom og oppstuving av is har ført utgraving av masser og bevegelser i bruas sørlige landkar.

Siden har Dovrebanen mellom Vinstra og Dombås vært stengt, og slik vil det forbli til minst 5. februar.

– Jeg er 99 prosent sikker

Jan Harald Bakke er ingeniør og vassdragsteknisk ansvarlig i Eidefoss vannkraftverk som ligger 14 km oppstrøms Otta bru.

Sammen med Hafslund vannkraftverk har Eidefoss redusert vannføringen med mellom 15 og 16 kubikk for å bidra til å redusere belastningen fra elva.

Han er ikke i tvil om hvorfor det har hopet seg opp is ved jernbanebrua.

– Det er helt tydelig at jobben Bane Nor gjorde for å forsterke fundamentene på jernbanebrua har laget en form for demning slik at bunnis og is som kommer nedover elva stopper der og bygger enda mer demning, sier han.

Bakke har jobbet med vannkraft i området i nærmere 30 år.

Han sier at mildværet den siste tiden er årsaken til isdannelsen og den høye vannføringen i elva, men at det har skjedd tidligere også, uten de samme konsekvensene som nå.

– Det har aldri vært is ved jernbanebrua på denne måten før, den har vært lenger opp. Jeg er 99 prosent sikker på at arbeider med brua i fjor er årsaken til situasjonen i dag, sier han.

– Is hoper seg opp

Også Eldri Siem, ordfører i Sel kommune, peker på Bane Nor.

– Det er en helt ny situasjon. Årsaken er rett og slett steinterskelen Bane Nor bygde i fjor da de skulle sikre jernbanebrua. Den gjør at is og vann i elva har hopet seg opp oppstrøms terskelen, sier hun.

Siem mener dagens situasjon er svært alvorlig og er bekymret for at dette bare er første runde med opphoping av is ved jernbanebrua denne vinteren.

– Alle hadde forståelse for at brua måtte forsterkes etter «Hans», men det er klart at det var mange som stilte seg undrende til at de la stein på tvers i hele elva. Nå gjør terskelen i elva at is hoper seg opp. Om det ikke gjøres noe med dette, er jeg redd det samme vil skje flere ganger, sier hun.

– Større isflak kan stoppe opp

Bane Nor oppgir at flom og oppstuving av is har forårsaket problemene ved Otta bru. Men tall fra NVEs flomvakt viser at Otta-elva har vært et stykke unna storflom den siste tiden.

Vannføringen var oppe i 138 m³/s for en uke siden, tilsvarende en tiendedel av vannføringen ved 200-årsflom. Siden har den dalt til 89 kubikk per sekund.

I februar i fjor skrev Bane Nor at de planlagte tiltakene ved Otta bru ville kunne medføre økt risiko for oppstuving av is. Årsaken er mindre vanndybde over og forbi de nye sikringsfyllingene.

Det fremgår i Bane Nors søknad til NVE om å få gjøre sikringstiltakene ved Otta bru.

– Større isflak kan stoppe opp ved jernbanebrua, men løsner opp etter hvert og driver videre nedover mot Lågen, skriver Rambøll i den hydrauliske analysen av tiltaket.

Rådgivningsselskapet understreker at slike isganger var større før, da Otta kraftverk hadde et annet utløp.

– Vintervannføringen i elva er stabil og det dannes mye bunnis både ovenfor og forbi brua. Men ellers er det stabile isforhold og lite som skjer med hensyn til is i løpet av vinteren, står det videre i analysen.

Rambøll konkluderer med at de planlagte tiltakene ved jernbanebrua ikke ventes å forverre situasjonen.

TU har kontaktet Rambøll om den hydrauliske analysen, men disse henviser til oppdragsgiver Bane Nor.

NVE: Kan danne veldig store krefter

Ånund Sigurd Kvambekk er isvarsler i NVE. Han understreker at han ikke kan si noe om årsakene til problemene ved Otta bru, men at han uttaler seg mer generelt om situasjonen og isens krumspring i vassdrag.

– Det ser ut som det har dannet seg en bunnisdam der oppe. Den dannet seg trolig for et par uker siden da det var svinekaldt i området, sier Kvambekk.

Dannelsen av en slik dam begynner med sarr, ispartikler som dannes på vannoverflaten, og som samler seg til drivende flak i snøballstørrelser.

Er det riktig kaldt og vannhastigheten i elva er stor nok, vil de kunne bli litt underkjølte. De kalles da aktivt sarr, som kan fryse til fast is ved kollisjon med et objekt.

Bunndisdammer oppstår når aktivt sarr kommer til et elveparti med mye turbulens. Dersom ispartiklene treffer steiner eller annet nede på bunnen, kan de fryse fast momentant og akkumulere til større barrierer.

Resultatet blir isdeminger som endrer elvens løp.

– Det som ser ut til å være problemet her, er at vannet har funnet et utløpssted ved siden av dammen. Hvis vann presses inn i et trangt løp, øker vannhastigheten voldsomt, og veldig store krefter kan grave i elvebunn og elvekanter, sier Kvambekk.

Bane Nor: – Kan ikke avvise det

Olav Nordli, pressevakt i Bane Nor, sier til TU onsdag formiddag at de ikke kan utelukke at arbeidet som ble gjort for å sikre brua i fjor kan ha påvirket dagens situasjon i Otta-elva.

– Det kan være en del av årsaken til dagens situasjon. Vi kan ikke avvise det på noen måte, sier han.

TU har spurt Bane Nor om sikringstiltakene var tilstrekkelige gitt dagens situasjon.

Philippe Olivier, strekningssjef på Dovrebanen, understreker i et svar onsdag ettermiddag at tiltakene for å sikre Otta bru mot erosjon har vært i henhold til prosjektering og i samråd med NVE.

– Dette er en nyoppstått situasjon. Hendelsen skal evalueres for å lære av den og se om vi kunne satt inn andre tiltak for å unngå situasjonen, skriver han i en e-post.

– Utgraving rundt brufundamenter var årsaken til at Randklev jernbanebru kollapset i 2023. Kan det samme skje med Otta bru?

– Nå gjør vi alt vi kan for å stabilisere situasjonen og begrense skade på jernbanebrua over Otta. Vi har en kran på vei som skal bistå i denne sikringen.

Vannmengden i Ottaelva har begynt å avta, delvis på grunn av at kraftverkene har satt inn strakstiltak, fortsetter Olivier.

– Tiltakene bidrar til mindre trykk på sideterreng og søndre landkar, forsikrer han.

Ifølge strekningssjefen har det ikke vært ytterligere bevegelser i landkaret etter at en måling tirsdag viste en bevegelse på inntil ti centimeter.

TU har forelagt kritikken som fremkommer i artikkelen for Bane Nor, og vil publisere et eventuelt svar når det foreligger.