MDG foreslår ny klimaavgift på elbiler

– Den norske elbilpolitikken har langt på vei vært en suksess, blant annet fordi vi har hatt kjøpsavgifter som har gjort elbiler forholdsvis billig, sier Une Bastholm, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) til TU.

– Men nå som nesten alle nye biler som selges er utslippsfrie, er det på tide å se på engangsavgiften på nytt.

– Svære utslipp

Kjøper du ny elbil i dag, betaler du kun en engangsavgift som reflekterer bilens vekt. Fossilbil-kjøpere må derimot betale en langt høyere engangsavgift som reflekterer CO₂-forbruket i bilens driftsfase.

Det ønsker MDG å endre på ved å sette en pris på elbilenes CO₂-avtrykk.

I et representantforslag som er under behandling i Stortingets energi- og miljøkomité, foreslår partiet blant annet å utrede en engangsavgift for nullutslippsbiler som tar hensyn til CO₂-utslipp i bilens produksjonsfase.

– Selv om elbiler er utslippsfrie under bruk, har de svære utslipp under produksjon. Forskjellene kan være enorme fra bilmerke til bilmerke. Det bør gjenspeiles i prisen når folk kjøper ny bil, sier Bastholm.

Vil øke avgifter på fossilbiler

Elbilforeningen er skeptisk.

– Dette virker som en lite gjennomtenkt idé, sier Elbilforeningens kommunikasjons- og samfunnskontakt Unni Berge.

– Utslipp må for det første kuttes gjennom skatter og regler i produksjonslandet.

Skattlegging av indirekte utslipp har dessuten store metodeutfordringer, sier Berge.

Hun mener det er mer hensiktsmessig at større, internasjonale aktører som EU utvikler standarder og krav for å fremme tiltak, eksempelvis for grønnere batteriproduksjon.

– Internasjonale standarder er mye bedre egnet for å nå målet enn det norske særavgiftssystemet, sier hun.

Ifølge Berge kan en norsk elbil-kjøper regne med en vektavgift på om lag 18.000 kroner i dag. I tillegg kommer moms på kjøpsbeløp over 500.000 kroner.

– Fremdeles er det noen fossilbiler som har konkurransekraft i nybilsalget. Så før man i det hele tatt begynner å diskutere økte avgifter på elbiler, bør avgiftene på nye fossilbiler øke.

Elbiler produseres med kull

Ingvild Kilen Rørholt, som er fagansvarlig for transport i miljøstiftelsen Zero, mener man må sørge for at fossilbiler fortsatt er dyrere enn elbiler i tiden fremover.

– Men det er kjempeviktig at vi i Norge, som har så mange elbiler, også bidrar til at utslipp i produksjonen går ned, sier hun.

Produksjonen av én elbil slipper ut mellom 8 og 12 tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge tall fra Miljødirektoratet.

Mengden og typen materialer som er brukt, ikke minst i batteriene, har mye å si, forteller Rørholt. Men aller størst utslag gir energikilden til fabrikkene som produserer materialene og bilen.

– Mange elbiler produseres med kullkraft. Hvis man kan produsere med andre energikilder, gjenbrukte materialer eller materialer med lavere klimaavtrykk, vil utslippene gå ned.

Tror norsk industri kan vinne på klimaavgift

Rørholt mener at en engangsavgift som stiller CO₂-krav til produksjonsleddet kan gi fordeler for norsk industri.

– Mange norske bedrifter produserer materialer man trenger i bilindustrien med lavt utslipp. Kommer det klimakrav til bilproduksjon, kan Norge levere, sier Rørholt.

Hun trekker blant annet fram Hydros aluminiumproduksjon, Vianodes grafittproduksjon og Höegh Autoliners planer om å frakte biler utslippsfritt til Norge.

– Hydro tar ikke stilling til selve forslaget om engangsavgift, men ser det som viktig å øke fokus på CO₂-innhold i materialer og produkter, sier Bjørn Kjetil Mauritzen, leder for bærekraft i Norsk Hydro.

Han mener det er spesielt relevant for elbiler, ettersom disse ikke har direkte CO₂ -utslipp i bruksfasen.

Produksjonsforholdene kan gi store klimautslag, sier han:

– For aluminium varierer fotavtrykket fra under 4 kilo CO₂ per tonn dersom det er produsert i Norge, til over 20 kilo CO₂ per tonn dersom det er basert på kullkraft og gammel teknologi.

Frykter ikke byråkrati-floke

Zero-rådgiver Rørholt frykter ikke at den foreslåtte elbil-avgiften vil skape for mye byråkrati og komplikasjoner.

– Allerede i februar får man på plass et batteri-passporti EU som viser utslippet fra produksjonen av forskjellige typer batterier. Da kan man for eksempel begynne der og trappe opp, sier Rørholt.

Hun trekker også fram at en ny standard for livsløpsberegning (LCA), som kan dekke andre bilkomponenter, skal være på plass i EU i løpet av 2025.

– Norge har vært et viktig tidligmarked for utslippsfrie biler. Nå håper vi at vi også kan være et tidligmarked for lavere utslipp i hele verdikjeden.