Legger ned landets eneste trolleybuss

Trolleybusser – elektriske busser som henter strøm fra en kontaktledning over veibanen – har lenge vært en del av bybildet i Bergen.

Nå er det slutt etter at de første trolleybussene kom i drift i 1950. Det til tross for at det nylig er gjort investeringer i ny infrastruktur.

Det ble bestemt i møte i fylkestinget i Vestland onsdag, hvor et stort flertall stemte for å avvikle trolleybussene innen 2030.

Det var Bergens Tidende som omtalte saken først.

Trolleybussruten mellom Birkelundstoppen og Lyngbø er den eneste i landet, og ble utvidet med nye kontaktledninger i perioden 2016 til 2022. Utbyggingen av linjen kostet rundt 143 millioner kroner, men ble rammet av tekniske problemer og kostnadsoverskridelser.

I 2019 ble det investert i en helt ny bussflåte, bestående av ti fullelektriske busser av typen Solaris Trollino 18, som kostet rundt 80 millioner kroner.

Første norske trolleybusser med batteri

Bussene ble satt i drift i 2020 og markerte første gang Norge fikk trolleybusser med batteripakker som kunne kjøre flere kilometer uten å være tilkoblet nettet.

Da det ble bestemt å investere i nye trolleybusser i 2015 så teknologibildet svært annerledes ut. Teknologien omtalt som et fremtidsrettet alternativ til diesel og en bro til batteribusser, og operatør Tide sa til TU at de hadde fordeler som kontinuerlig lading av batterier underveis.

Den gang ble prosjektet omtalt som et historisk grønt løft, men i dag peker fylkeskommunen på at batteribusser uten pantograf og ledningsnett har blitt mer driftssikre og langt billigere å drifte.

Et viktig argument var at ren batteridrift på den tiden ikke var moden nok. Bussene måtte stoppe for å lade, og store batteripakker stjal plass fra passasjerene. Trolley ble derfor sett på som en måte å elektrifisere kollektivtrafikken raskt, med teknologi som allerede var utprøvd i over 150 europeiske byer.

Mener batteribusser er mer driftssikre

Kollektivselskapet i Vestland, Skyss, skriver i en vurdering av trolleytilbudet at batteribusser nå anses som mer driftssikre enn trolleybusser, som er sårbare for feil i infrastrukturen. De påpeker at stabilitet er det viktigste for reisende.

Skyss peker også på at dagens trolleylinje er lite fleksibel, ettersom infrastrukturen bare betjener én rute. Et mer standardisert bussmateriell hvor batteribusser kan brukes på tvers av linjer og kontraktsområder, gir både lavere driftskostnader og bedre mulighet til å tilpasse tilbudet til markedet.

Samtidig viser en tilstandsvurdering fra Bybanen AS, som har ansvaret for trolleyinfrastrukturen, at infrastrukturen langs linje 6 er i svært dårlig forfatning.

Mange master kan dateres tilbake til en trikkelinje fra 1912, og 188 master er allerede på slutten av levetiden. Også tre av strømomformerne på strekningen må skiftes ut.

For å holde anlegget i forsvarlig stand frem mot 2030, må det ifølge Bybanens tilstandsvurdering investeres nær 250 millioner kroner, i tillegg til rundt 8,5 millioner i årlig vedlikehold. Det vil overstige nytten, heter det i rapporten som anbefaler en styrt utfasing.