Kritisert selskap slår tilbake: – Kjettinger er i bussen og er ment for å brukes

I vinter har Ruters sterkt elektrifiserte busspark måttet tåle mye kritikk. Solaris er sammen med blant annet VDL, MAN og BYD en av de store leverandørene av helelektriske busser til Oslo. I april i fjor leverte Solaris 183 elektriske busser til Unibuss, som kjører for Ruter i Indre Oslo.

Sverre Skaar, administrerende direktør i Solaris Norge, er oppgitt over det han mener er en skakk fremstilling av problemene.

– Elbussen er i søkelyset hver gang det er noe galt med busstrafikken i Oslo. Men når det snør, får også busser som ikke er elbusser, problemer. Dette burde vært omfavnet som et bussproblem, ikke et elbussproblem, sier han til TU.

Etterlyser kjettingbruk

Mediene har pekt på flere medvirkende årsaker til problemene. Manglende brøyting er én av dem. Skaar beskriver brøytingen i Oslo i år som «katastrofal».

Det har blitt skrevet om ulike tiltak innført på busser andre steder for å bedre fremkommeligheten: Noen busser har autokjetting som kan settes på med noen trykk fra førersetet. I andre busser kan sjåføren ved få tastetrykk automatisk strø sand under drivhjulene under kjøring. Slike systemer har ikke lavgulvsbussene som brukes i Oslo plass til, forteller Skaar.

Han fremhever imidlertid at hver eneste buss er bygget med egen kjettingskuff. Kjetting er påbudt i klasse 1-busser. Kjettingene blir likevel i liten grad brukt. I indre by og Oslo øst har ikke kjetting blitt brukt i det hele tatt, bekrefter Ruter overfor TU. Skaar spør hvorfor.

– Husk at trailersjåfører som ikke kjører med kjetting, får bøter. I mitt hode skal kjettinger brukes til å komme deg dit du skal innenfor en kort avstand. Når det er såkalt busskaos, hvorfor er ikke kjettingen på da? Det er ikke noe problem å kjøre med kjetting korte strekninger.

– Hvorfor tror du at de ikke bruker kjetting?

– For å gi et klart svar: Kjettinger er i bussen og er ment for å brukes. Ferdig med det.

Kjetting kan skade bussene

Ruters kommunikasjonssjef Cathrine Myhren-Haugen sier at alle sjåfører har fått opplæring i å sette på kjetting. Hun understreker at det er opp til hver enkelt operatør å vurdere behovet for å sette det på.

– Kjettinger vil ha ulik effekt på ulikt underlag. Våre ruter går over alle typer underlag i løpet av en dag. Av hensyn til miljø, veibane og annet er utgangspunktet at det skal brukes piggfrie vinterdekk, sier hun.

Bruk av kjetting over tid vil kunne påføre bussene skader, da først og fremst i hjulbuen, ifølge Myhren-Haugen.

– Det fører igjen til at bussene må inn på verksted, og vi vil ha færre busser tilgjengelige, sier hun.

Hun legger til at rutene i indre by og Oslo øst ofte er preget av tett trafikk.

– Det gjør det utfordrende å sette på kjetting uten å være til hinder for øvrig trafikk og uten å ikke utgjøre fare for andre både i og utenfor bussen, sier hun.

Trenger ekstra arbeidsklær for kjetting

TU har også spurt Unibuss, som kjører Solaris-bussene, hvorfor kjetting ikke brukes i større grad. Teknisk direktør Henrik Anderberg svarer at det er sjåførens ansvar å vurdere om kjetting skal brukes.

Marit Sauge er bussjåfør og leder av bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Hun forklarer til TU at kjettingen blir fort nedslitt på asfalt og at det er få steder med snø og is hele veien. Det blir dermed tidkrevende å bruke kjetting i tett Oslo-trafikk.

Videre sier hun at man trenger ekstra arbeidsklær for å legge på kjetting, ettersom man må helt ned på knærne for å legge kjetting på lavgulvsbusser.

– Salt, søle og våte eller skitne klær og hender egner seg dårlig å kjøre med, sier hun.

Hun påpeker at en trailersjåfør har ett fast kjøretøy som gjør at de kan ha arbeidsdrakt i bilen. Slik er det ikke for bussjåfører.

– En bussfører kjører to busser per vakt og ulike busser hver dag. Vi må bære med oss alt til pauserommet og til og fra jobb. Det er tungt og upraktisk. Det er heller ingen plass i bussen til å oppbevare utstyr.

– Ikke akkurat en Paris-Dakar-vogn

Joakim Hjertum, veisjef og ansvarlig for vinterdriften i Oslo kommune, svarer på brøytekritikken fra Skaar. Han mener Bymiljøetaten har en høy standard på vinterdriften av veinettet i Oslo som trafikkeres med buss og sier at de etter vinteren skal evaluere sesongens prestasjoner.

– Det er naturlig at det vinterstid tidvis er redusert fremkommelighet på veinettet under snøfall, sier han.

En annen omtalt problemstilling er at nesten alle Ruters leddbusser har drift kun på bakerste aksel. Dette inkluderer de 183 elbussene Solaris leverte til Unibuss i april i fjor. Bussmagasinets redaktør har karakterisert drift på bakerste ledd som å kjøre med motoren i tilhengeren på en bil. Skaar er ikke helt enig i den karakteristikken.

– Leddbusser med drift på bakre aksel er ikke akkurat en Paris-Dakar-vogn. Men vi har hatt det i Oslo i mange år, blant forskjellige leverandører. Selvfølgelig kan man ha busser med drift på to aksler, men ut fra det jeg vet, blir det et helt annet forbruk, sier han.

Han bekrefter at de ikke kunne tilby drift på flere aksler da Unibuss bestilte 183 elbusser for Oslo Indre by-kontrakten. Denne muligheten kom først etterpå.

Skaar vil imidlertid oppklare en misforståelse: Disse 183 bussene er ikke ombygde dieselbiler, slik Unibuss' tekniske sjef tidligere har forklart Bussmagasinet. Bussene er en 75 centimeter forlenget versjon av Solaris' helelektriske 18-meters modell.

Høyere strømforbruk enn antatt

En tredje problemstilling er høyt strømforbruk, høyere enn estimert, har Unibuss tidligere fortalt.

Skaar ønsker ikke å kommentere det elementet spesielt, ettersom det er diskusjonstema mellom Ruter og Unibuss. Han sier at de har estimert forbruket på bussene de lager og lagt det fram for Unibuss.

– Men ikke for alle linjene bussene går på.

Han legger til at faktisk strømforbruk avhenger av en rekke faktorer, deriblant føreforhold, ladeinfrastruktur, opplæring og kjørestil.

Skaar mener elbusser er kommet for å bli, som en del av det grønne skiftet.

– Det virker som folk har glemt fordelene med elbusser i tettbebygde strøk. Støyen er langt lavere med elbusser. De er behagelige. Vi slipper tomgangskjøring fra dieselmotorene og kutter utslipp.