samferdsel
Krever strengere regler for kinesiske busser
En veileder til fylkeskommunene holder ikke, mener Frp-ledere Sylvi Listhaug. Hun anklager regjeringen for å ha brukt for lang tid.
Forrige uke la regjeringen fram et høringsforslag der den ba om innspill til en mulig maksimalgrense for busser fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Forslaget er ett av flere tiltak som skal redusere risikoen ved offentlige bussanskaffelser. Samferdselsdepartementet vil også åpne for unntak fra nullutslippskravet av hensyn til sikkerhet og beredskap, og utarbeide en veileder for fylkeskommunene og andre offentlige innkjøpere.
Frp-leder Sylvi Listhaug mener regjeringen har brukt for lang tid, og at en veileder ikke er tilstrekkelig.
– Regjeringen mangler fortsatt handlekraft i saken. Det er uforståelig når dette gjelder samfunnets beredskap, sier Listhaug til Teknisk Ukeblad.
Skal unngå avhengighet
Veilederen skal blant annet anbefale at en vesentlig andel av bussene kommer fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Innkjøperne skal også unngå for stor avhengighet av én produsent eller ett produsentland og vurdere risikoen for svikt i verdikjeder og tilgang til kritiske komponenter.
Departementet ber høringsinstansene vurdere om det bør innføres en konkret maksimalgrense for busser fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
– Holder åpenbart ikke
Listhaug mener en veileder til fylkeskommunene er langt fra tilstrekkelig.
– Dette holder åpenbart ikke. Fremskrittspartiet har foreslått at det skal regelfestes at offentlige anskaffelser av kjøretøy med beredskapsfunksjon og annen kritisk infrastruktur bare kan gjøres fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier hun.
Regjeringens forslag åpner ikke for et generelt forbud mot kinesiske busser. Anbefalingene retter seg mot busser fra alle land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Kina trekkes imidlertid fram i høringsnotatet som et land med stor produksjon av moderne og batterielektriske kjøretøy.
Statens vegvesen har anslått at busser fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, kan utgjøre rundt 60 prosent av bussparken innen 2033 dersom det ikke innføres tiltak.
Mener regjeringen har somlet
Listhaug viser til behandlingen av totalberedskapsmeldingen våren 2025.
Da foreslo Frp sammen med flere andre partier at offentlige kjøretøy med beredskapsfunksjon og annen kritisk infrastruktur bare skulle kunne anskaffes fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Forslaget fikk ikke flertall.
– Hadde regjeringen gjennomført dette allerede da, hadde vi unngått den stadige veksten av kinesiskbygde elbusser i trafikk, sier Listhaug.
Hun mener regjeringen fortsatt bruker for mye tid på utredninger og høringer.
– Med nye vurderinger fortsetter bare tiden å trekke ut. Når regjeringen nå likevel velger å snu budskapet i retning av det Frp har foreslått i Stortinget, er det isolert sett bra. Men ingenting er løst før man stiller beredskapskrav til bussmateriellet, sier hun.
Frykter leverandøravhengighet
Bakgrunnen for høringen er at stadig flere norske busser produseres i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Departementet peker på at moderne busser er oppkoblede kjøretøy som samler inn data og mottar trådløse programvareoppdateringer. Produsenten eller leverandøren kan dermed ha direkte tilgang til kjøretøyet.
Sårbarheten gjelder ikke bare kinesiske eller elektriske busser. Risikoen kan likevel bli større dersom en stor del av bussparken kommer fra ett land eller noen få produsenter.
Et dataangrep, stans i programvareleveranser eller mangel på reservedeler kan da ramme en betydelig del av kollektivtransporten samtidig. Busser kan også få en viktig funksjon ved evakuering av sivile og transport av militært personell under kriser og krig.
Vil oppheve nullutslippsforskriften
Regjeringen foreslår samtidig å åpne for unntak fra nullutslippskravet når dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet og beredskap.
Offentlige innkjøpere skal først forsøke å finne elektriske busser fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dersom dette ikke er teknisk gjennomførbart eller medfører betydelige merkostnader, kan de velge andre drivlinjer, inkludert diesel. Muligheten for biogass skal også vurderes.
Listhaug støtter at offentlige aktører får større frihet til å velge busser, men mener hele nullutslippsforskriften bør fjernes.
– Offentlige aktører skal få velge de bussene som gir best kollektivtilbud for pengene, og som ivaretar sikkerhet og beredskap, sier hun.
Frp foreslo i 2024 å oppheve forskriften om utslippskrav til kjøretøy ved offentlige anskaffelser. Partiet har senere fremmet nye forslag om å fjerne klimakrav til kjøretøy av beredskapshensyn.
– Det er nå en kraftig økning i kostnadene i kollektivtrafikken som følge av nullutslippskravene, og mye av materiellet anskaffes fra Kina. Dette må ta slutt, og forskriften som gir oss disse problemene, må oppheves snarest, sier Listhaug.
Vil beholde klimaambisjonene
Samferdselsdepartementet understreker at det ikke ønsker å senke ambisjonsnivået for overgangen til nullutslippskjøretøy. Terskelen for å bruke det foreslåtte unntaket skal være høy.
Departementet vurderer utslippseffekten som lav, men usikker.
– I en mer spent verden er det avgjørende at vi tar grep som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser. Busser er viktige for hverdagsreisene våre, men også for sivile og militære behov i kriser og krig, uttalte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da høringen ble presentert.
Høringsfristen er 19. november 2026.