Koronaepidemien gjør at storbyer satser stort på sykkelfelt og færre biler

Koronaepidemien har tømt bussene, togene og metrolinjene som vanligvis får trafikken i verdens største byer til å gli noenlunde. Det har ennå ikke ført til den store økningen i veitrafikk, men etter hvert som lokalsamfunn begynner å åpne igjen, frykter flere storbyer at veitrafikken vil eksplodere.

Bekymringen skyldes delvis at kapasiteten til busser og tog blir redusert for å oppfylle kravene for å holde avstand, og dels at en stor andel pendlere som pleide å bruke offentlig transport i stedet vil kjøre i bilene sine – enten fordi de frykter for å smitte eller bli smittet, eller fordi arbeidsplassen deres har forbudt dem å bruke offentlig transport.

Ifølge avisen Corriere Della Seras har bystyret i Milan besluttet at kapasiteten i rushtrafikken i byens metrosystem i fremtiden skal reduseres til 30 prosent av nivået før epidemien.

Sykler og gående overtar veiene

Byadministrasjoner prøver å gi plass til transportsystemer ved å holde butikker og arbeidsplasser åpne lenger, slik at ansatte og handlende ikke trenger å reise frem og tilbake samtidig, men det er ikke nok til å forhindre sammenbrudd i trafikken hvis flere begynner å kjøre bil. Derfor prøver mange byer å bruke både pisk og gulrot for å holde biltrafikken nede og få flere til å sykle og gå.

I Milan har byrådet også ifølge The Guardian besluttet å konvertere 35 km vei til sykkelstier og fortau, og sette hastigheten på veiene ned til 30 km/t.

I Brussel har ifølge TV-stasjonen Deutsche Welle allerede 40 km sykkelstier blitt opprettet, og det er kunngjort at en del av det nye sykkelnettet vil bli gjort permanent.

Også i Paris blir 50 kilometer vei omgjort til en sykkelsti, og 30 gater blir omgjort til gågater, forteller TV-stasjonen til France24. Den franske regjeringen har også bestemt seg for å bruke tilsvarende over 200 millioner norske kroner for å få flere til å sykle, blant annet ved å gi alle innbyggere rundt tilsvarende 540 norske kroner i tilskudd til sykkelreparasjoner.

I tillegg har bystyret planer om å etablere sykkelstier ut mot forstedene langs de nåværende metrolinjene.

Byer som Barcelona i Spania, Budapest i Ungarn, Bogota i Colombia og New York i USA går samme vei, og i Tyskland har regjeringen forbudt biler å stoppe i sykkelfelt, mens bystyret i Berlin har anlagt midlertidige sykkelstier.

Vil ikke ha forurensning og støy igjen

Som nevnt er noen av tiltakene midlertidige, men flere byer ser krisen som en mulighet til å endre trafikken fundamentalt og redusere påvirkningen på luftkvalitet og byliv.

– Vi har jobbet i mange år for å redusere plassen som bilene opptar. Hvis alle kjører i bil, er det ikke plass til folk, ikke rom for å bevege seg og ikke plass til å bruke arealene foran butikkene. Vi ønsker selvfølgelig å gjenåpne økonomien, men vi mener vi burde gjøre det med et annet utgangspunkt enn det vi hadde før krisen, argumenterer varaordfører i Milan Marco Granelli i artikkelen i The Guardian.

Syklistene: Styrk infrastruktur for sykkel og begrens bilisme

I Danmark er sykkelinfrastrukturen ikke så dårlig som i mange andre land, men det er fremdeles rom for forbedringer, sier direktør i Cyklistforbundet Klaus Bondam, som i et debattinnlegg på Altinget.dk oppfordrer regjeringen og kommunene til å prioritere investeringer i sykkelinfrastruktur når de ulike gjenopprettings- og hjelpepakker skal utformes.

– Hvis vi tør ta en beslutning om å begrense personbiltransporten i de nære byområdene, kan vi skape de samme fordelene for både den enkelte og våre samfunn – og toppe med grønn omstilling, skriver han.

– For det første kan det lønne seg: Investeringer i fremming av sykkel gir beløpet 26 ganger igjen i form av sparte helsekostnader. For det andre vil en mer aktiv hverdag hjelpe oss med å takle fedmeepidemien – 51 prosent av danskene er overvektige (og dermed i risikogruppen for korona). For det tredje slipper syklisten ut 92 prosent mindre CO2 per kjørt kilometer, sammenlignet med bilisten på korte turer opp til 7,5 kilometer.