samferdsel
Klippfiskfabrikker kan levere veisalt
Og da dukker dette viktige tekniske spørsmålet opp: Hvordan unngå fiskerester – og særlig fiskeskjell – i saltet?
ScanProd på Sunnmøre lager klippfisk. Til dét bruker firmaet salt.
Nå er spørsmålet om selskapet i samarbeid med Filtra (som leverer løsninger for rensing av blant annet væsker) i samme landsdel kan utvikle teknologi for å gjenbruke saltet og saltlaken.
I så fall kan Mesta bruke det som veisalt, til å smelte is og snø på veiene.
Sintef Nordvest har søkt fylket om pengestøtte til dette utviklingsprosjektet – og har også fått én million kroner (se ramme).
Sintefs prosjektsøknad beskriver at fiskeindustrien i Møre og Romsdal-regionen importerer rundt 300.000 tonn salt til saltfisk- og klippfiskproduksjon hvert år.
Mesta på sin side importerer også rundt 300.000 tonn salt til Norge i året for å kunne salte bilveiene.
Sintef viser til at flere land og stater har fått øynene opp for gjenbruk av saltlake til veisalting.
Saltlake fra sylteagurk
Staten Wisconsin i USA er en storprodusent av ost, og i Pennsylvania ligger det en bedrift som lager sylteagurk. Begge steder er store mengder saltlake et biprodukt, og den blir brukt til veisalting om vinteren. Også i Bayern i Tyskland er sylteagurklake testet til veisalting, heter det.
Salt er i og for seg billig. Men klippfiskindustrien bruker mye av det.
En gjennomsnittlig klippfiskbedrift i Møre og Romsdal som produserer 5000 tonn salt fisk i året må bruke rundt fire millioner kroner på salt.
Samarbeidsprosjektet skal finne ut følgende:
- Hvor mye salt og saltlake fra fiskeproduksjon er faktisk tilgjengelig i regionen?
- Hvilke teknologiske og bærekraftige løsninger finnes for å kunne felle ut saltet og lagre det som fast stoff?
- Og ikke minst: Hvordan er mulighetene for å gjenbruke saltet som veisalt?
Hvordan bli kvitt fiskeskjell?
Etter salting av klippfisk blir det en restfraksjon med salt. For å kunne bruke det til tekniske formål, trengs det metoder som reduserer eller fjerner de siste restene av fisk fra saltet.
Firmaet ScanProd har utviklet en teknologi for automatisk rensing av slikt salt. Her blir saltet vasket, før sugedyser fjerner partikler i saltet ved hjelp av bildegjenkjenning.
Sintef beskriver resultatene fra denne prosessen slik: Enkelte batcher av renset salt kan framstå som nytt. Mens i andre batcher er det mulig å se fiskerester, særlig fiskeskjell.
Klippfisksalting skaper også store mengder mettet saltlake, og den inneholder fiskerester og oppløst organisk materiale.
Ifølge Sintef kan renset saltlake være utmerket til å lage saltløsninger til veisalting.
Forsøk har vist at membranfiltrering kan rense laken for organisk materiale, og opprettholder saltkonsentrasjonen i laken. Men: Metoden krever investeringer som ikke lønner seg.
Sintef viser også til tester hvor saltlake er blitt filtrert gjennom aktivt kull. Det er økonomisk overkommelig og renser laken godt for oppløst biologisk materiale. Ulempen er at saltmengden i laken blir bortimot halvert.