Kjører vekk 100 lass med skummel skifer hver dag

Oslo: Et sort får, og en fascinerende bergart.

Om vær, vind og vegetasjon får herje fritt i noen tusen år kan det øverste sjiktet forvandle seg til svært fruktbart jordsmonn: svartjord, som det hette i gamle dager. Flere av de største og eldste jordbruksbygdene på Østlandet ligger på svartjord.

Som et urørt lag nede i grunnen gjør den svært lite av seg, så lenge ingen begynner å pirke borti den.

Mye av sentrale Oslo, også en stor og gammel jordbruksbygd en gang i tiden, ligger på alunskifer.

I Ring 1-anlegget ved det nye regjeringskvartalet skal bortimot 200.000 tonn av slik skifer fraktes vekk.

– I praksis går alle løsmassene som lå under asfalten til deponi. Vi klarer ikke å sortere dem, sier Snorre Olufsen til TU. Han er Vegvesenets byggeleder for Ring 1-prosjektet.

Én av grunnene til at såpass mye berg skal vekk er at Hammersborgtunnelen bygges helt om. Den blir 100 meter lenger, og ikke minst blir den liggende åtte-ti meter dypere enn før.

Under planleggingen lå anslagene på 125.000 tonn alunskifer.

Men slik terrenget ser ut, så blir det nok henimot 200.000 tonn, også fordi prosjektet skal fjerne en del alunskifer for Statsbygg. Alle lass veies, så regnestykket blir ganske presist etter hvert.

771,48 tonn

Klokka 12.27 den 3. april hadde bilene fraktet ut litt over 770 tonn alunskifer (fordelt på 37 lass) siden klokka 7 samme morgen.

Og dermed passerte prosjektet også 86.000 tonn i total mengde.

– Hver lastebil frakter ut snaue 20 tonn, og det går rundt 100 lass om dagen. Vi ligger godt an, sier anleggsleder Jostein Larsen i Veidekke.

Bilene kjører til Grønlikaia, der hvert lass blir veid før massene blir lastet på båt. Så går skiferen på kjøl til deponiet for spesialmasser i de gamle kalksteinsbruddene på Langøya utenfor Holmestrand.

Én ting er å grave ut og frakte bort den suspekte skiferen. Tilbake ligger en overflate, og den må lukkes og forsegles. Veidekke startet så smått med de arbeidene like før påske.

– Vi lager en forseglingspakke med membran og sprøytebetong på skjæringene, og overalt der det er alunskifer. Den skal lukkes, opplyser Larsen.

Nye peler i løse masser

På forhånd så Vegvesenet for seg noen andre besværlige arbeidsområder i denne veiombyggingen (i tillegg til trafikkstengingen, så klart): Høyt grunnvannsnivå og løsmasser.

Men grunnvannet har ikke skapt problemer. Entreprenøren har tettet fjellet med å injisere 140 tonn med mikrosement i cirka 2500 borehull så langt, på strekningen fra Teatergata til Møllergata.

– Det er forholdsvis lite. Vi hadde forventet mer, sier Larsen.

– Vi har grunnvannsmålere på flere steder, og registrerer kun vanlige årstidsvariasjoner i nivået.

Og rundt påsketider begynner Veidekke å pirke i strekningen der det er løsmasser i grunnen. Det er fra Møllergata mot dagens Vaterlandtunnel og til Torggata.

– Vi skal kappe noen betongpilarer, gjøre om litt til på fallforholdene inn i Vaterlandtunnelen, og pele med stålkjernepeler der det trengs, sier Larsen.

Sprenger med list og lempe

Fjellsprengning, derimot, ble det mer av enn planlagt.

– Vi tenkte vi skulle pigge mye av fjellet. Men det kom klager på støy. Piggingen ble bråkete for en del folk. Vi vurderte alternativene, og gikk over til å sprenge mer, sier Larsen.

– Her sprenger vi med list og lempe og mange vibrasjonsmålere.

Antall salver om dagen varierer veldig, men helst én eller to.

– Svært små og kontrollerte salver, på mellom 200 og 800 faste kubikkmeter. Ikke akkurat tradisjonell fjellsprengning, men heller slik at vi gjør fjellet gravbart, forteller Larsen.

– Og støy og støv overvåker vi kontinuerlig.

– Vi forstår at vi kan være litt plagsomme, men vi har et samfunnsoppdrag å gjennomføre. Og vi holder oss innenfor reglene og dispensasjonene som prosjektet har for støyende arbeider, kommenterer Snorre Olufsen i Vegvesenet, som har adresse Møllergata 39 sammen med Veidekke i dette prosjektet.

– Vi sitter jo selv midt i byggegropa.

Han peker på at byutvikling alltid utgjør en potensiell konflikt mellom anlegget og naboene.

– Her har vi Oslo Spektrum og konsertsaler hvor det foregår store arrangementer mens vi buldrer og bråker utenfor. Men generelt har vi en svært god dialog med naboene, forteller Olufsen.

Det tette nabolaget innebærer også at entreprenøren bygger om og forsterker fundamentene til flere bygninger langs Ring 1, stort sett med peling.

– Refundamentering trengs egentlig over hele strekningen. Det kan være krevende, for alunskifer er en myk masse, sier Jostein Larsen.

Årsomsetning: Nærmere 1200 mill.

Nyeste kostnadsramme for det hele er på 3,3 milliarder 2023-kroner.

Og nå, når det går for fullt, så ligger anlegget på oppunder 100 millioner kroner i omsetning pr. måned.

– Så det er en stor bedrift som ruller og går bak plankegjerdene våre, sier Snorre Olufsen.

Jostein Larsen i Veidekke har i alt rundt 140 personer i arbeid på anlegget.

Og for tiden rundt 15 anleggsmaskiner og en drøy håndfull med lastebiler i drift.

Snorre Olufsen i Vegvesenet: – Det er nok å bryne seg på, også for oss som har vært med en stund.

Totalt er rundt 140 personer engasjert i Ring 1-oppdraget. Veidekke har rundt 100 ute på anleggsplassen og 40 i administrasjonen.

Byggherre Vegvesenet har på sin side en stab på rundt 20.

Maskinstyrken: Tre borerigger, åtte-ti gravemaskiner, mellom fem og åtte lastebiler et par hjullastere, for å nevne det grøvste.

– Har dere støtt på noen spesielle utfordringer underveis?

– Vi gjennomfører et prosjekt som innledningsvis var et ugradert veiprosjekt. På ett punkt blir arbeidene en del av sikringstiltakene for regjeringskvartalet. Da er vi over i graderte arbeider, forklarer Vegvesenets byggeleder.

Planen er at ny Ring 1 skal være ferdig 1. august 2027. Og slik det ser ut nå, så bør det holde.

– Det er ingen svarte skyer på denne himmelen, sier Jostein Larsen i Veidekke.