samferdsel

Killingmo-formann fikk sparken – men vant søksmål

Ifølge bedriften gjorde ikke formannen jobben sin og hadde «dårlige holdninger». Den tidligere ansatte mente at det var helt andre grunner til oppsigelsen.

Tingretten mener at en tidligere formann i selskapet ble usaklig oppsagt. Men begge parter har anket saken.
Tingretten mener at en tidligere formann i selskapet ble usaklig oppsagt. Men begge parter har anket saken.

Kortversjonen

  • Killingmo Freseservice ble dømt til å betale 264.000 kroner i erstatning til en tidligere ansatt etter at oppsigelsen ble kjent ugyldig.

  • Selskapet og den tidligere ansatte har anket avgjørelsen i arbeidsrettssaken, og dommen er dermed ikke rettskraftig.

  • Tingretten fant at oppsigelsen ikke var saklig og at Killingmo Freseservice ikke hadde dokumentert påstandene om dårlige holdninger og manglende arbeidsinnsats hos den oppsagte formannen.

Romerike og Glåmdal tingrett var langt på vei enig med den ansatte. Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og firmaet dømt til å betale vel 264.000 kroner i erstatning etter arbeidsmiljøloven, samt renter.

Både Killingmo Freseservice og den tidligere ansatte har anket dommen.

Killingmo Freseservice må også i april møte i retten i en straffesak der to tidligere ledende ansatte er tiltalt for arbeidslivskriminalitet. Selskapet ble i den forbindelse også ilagt foretaksbot.

Tingretten fant at straffesaken har begrenset betydning i oppsigelsessaken.

Den tidligere formannen var ansatt i Killingmo Freseservice fra 2017. Først som asfaltarbeider og brøytebilsjåfør, og senere som formann fra mars 2021. Han ble sagt opp i januar 2023.

Killingmo-saken

  • I august 2023 krevde Statens vegvesen at underleverandøren Killingmo Freseservice skulle skiftes ut i 14 kontrakter etter at to ledende personer i selskapet er tiltalt for arbeidslivskriminalitet.
  • Politiet hadde da tatt ut tiltale mot to ledende personer i selskapet for grov, forsettlig arbeidslivskriminalitet. Selskapet ble ilagt foretaksbot på 6,2 millioner kroner og inndragning av 1,95 millioner kroner til staten.
  • Firmaet mente at utestengelsen som underentreprenør hos Statens vegvesen skjedde på feil grunnlag.
  • I januar i år mente Killingmo Freseservice at Statens vegvesen fortsetter å straffe selskapet til tross for at det nå har ryddet opp internt.
  • 3. april starter straffesaken hvor to tidligere ledere i selskapet er tiltalt for brudd på arbeidsmiljøloven og dokumentforfalskning.

En måneds tid senere tok han ut stevning for usaklig oppsigelse og erstatning. Arbeidsrettssaken gikk for seg i januar i år.

Dårlige holdninger

Killingmo Freseservice mente det var flere grunner til oppsigelsen, blant annet manglende oppfyllelse av arbeidskontrakten og dårlige holdninger som formann.

Den oppsagte mente at det var en annen og reell årsak til oppsigelsen: Han hadde vært kritisk til at den såkalte Husforeningen skulle inngå en ny avtale som utvidet firmaets adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstimer etter arbeidsmiljøloven.

I sin vurdering av oppsigelsessaken mener tingretten at det er et viktig spørsmål: Er det inngått en gyldig avtale om slik gjennomsnittsberegning?

En slik avtale gjør at for eksempel asfaltarbeidere under visse vilkår kan jobbe lengre dager og mer enn det som ellers er tillatt.

Men da må det finnes en skriftlig avtale mellom arbeidsgiveren og fagforeningen. Husforeningen i Killingmo signerte årlig de nødvendige papirene, men anses den dermed som en fagforening i lovens forstand? Nei, mener retten.

Ingen reell fagforening

Husforeningen gjorde at Killingmo Freseservice kunne gi anbud i store prosjekter for statlige oppdragsgivere. Byggherrene krever at slike avtaler skal være på plass.

Husforeningen var sentral for at Killingmo Freseservice kunne fortsette å inngå slike årlige avtaler, slik retten ser det. Og det var nærmest den eneste funksjonen den hadde.

Rettens vurdering av foreningen: Den fungerte ikke uavhengig nok av virksomheten og ledelsen i firmaet. Den var ingen reell fagforening.

Killingmo Freseservice var dermed ikke «bundet av tariffavtale» etter arbeidsmiljøloven, og hadde heller ikke adgang til å inngå årlige avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstimer.

Verken forsvarlig eller tillitvekkende

Retten slår fast at oppsigelsen ikke var saklig og finner ikke gode nok bevis for at vedkommende skal ha hatt «dårlige holdninger» som formann.

Retten mener at drøftelsesmøtet som partene hadde før oppsigelsen, fulgte lovens krav, men at firmaets prosess i forkant av møtet ikke var forsvarlig saksbehandling.

Eksempelvis hadde firmaet før møtet kun en håndfull eposter og en håndskrevet lapp som skulle dokumentere utfordringene i ansettelsesforholdet. Og den ansatte fikk ingen mulighet til å imøtegå anklagene.

Retten mener at bedriftens saksbehandling fram til drøftelsesmøtet verken er forsvarlig eller tillitvekkende.

Den samlede vurderingen fra retten: Utfordringene knyttet til ansettelsesforholdet var ikke graverende eller kritikkverdige nok til å være saklig grunn til oppsigelse. Flere mangler i saksbehandlingen til firmaet er ifølge tingretten med på å underbygge at det er en usaklig oppsigelse.

Men tingretten finner heller ikke bevis for at den reelle grunnen til oppsigelsen var at vedkommende var kritisk til avtalene som Husforeningen signerte.

Den tidligere formannen ble tilkjent drøye 264.000 kroner i erstatning, hvorav 70.000 kroner er oppreisningserstatning.

Krevde overtidsbetaling

Den tidligere ansatte mente også at han hadde jobbet mange timer overtid uten å få riktig betalt, og krevde drøye 813.000 kroner for det. Han fikk ikke medhold i det. Retten mener at disse kravene ikke henger sammen med den usaklige oppsigelsen.

Han ble ellers frifunnet fra Killingmos krav om å betale tilbake drøye 100.000 kroner i lønn, og firmaet skal betale sakskostnader på litt over 350.000 kroner.

Begge parter har anket dommen som dermed ikke er rettskraftig.

– Vi har anket fordi vi mener at tingrettens erstatningsutmåling er feil, og da særlig tingrettens vurdering av klientens overtidskrav, skriver den ansattes advokat Eirik Pleym-Johansen i en epost til TU.

Advokat Per Ragnar Bronken er ny prosessfullmektig for Killingmo Freseservice, og skriver i en epost til TU:

– Jeg kan bekrefte at dommen er anket. Vi mener tingrettsdommen er feil både når det gjelder bevisvurdering og rettslig vurdering. Utover det kommenterer vi ikke saken.

Powered by Labrador CMS