Jussekspert stiller spørsmål ved Ruters anbudshåndtering

Leddbussene som i dag kjører i Oslo sentrum for Ruter har tohjulstrekk, med drift på hjulene bak leddet. Det hadde ikke bussene som opprinnelig lå i anbudet til Unibuss, da Ruter aksepterte det.

Teknisk Ukeblad avslørte tidligere denne uken at bussene ble byttet ut etter at Ruter hadde akseptert anbudet fra Unibuss.

– Jeg stusser veldig på at Ruter ikke oppdaget hvilken leverandør Unibuss ønsket å bruke under evalueringen av tilbudet, sier Marianne Dragsten, advokat i advokatfirmaet Vaar.

Usikker på lovlighet i endringen

Dragsten har vært nemndmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser og er en av landets fremste eksperter på området.

Hun har lest dokumentasjonen TU har fått innsyn i, og reagerer på prosessen der bussleverandøren ble skiftet ut etter at anbudet var tildelt.

– Spørsmålet er om dette er en lovlig endring av tilbudet til Unibuss, sier hun.

Dragsten understreker at hun ikke har sett selve tilbudet og hvilke endringsmuligheter som ligger i det. TU har søkt innsyn i det vinnende tilbudet til Unibuss, men alt innhold er sladdet. Heller ikke konkurrentene til Unibuss har fått se det usladdede tilbudet.

– Det ser ut som om Ruter har tatt utgangspunkt i at det er en endring av kontrakten som må vurderes opp imot regelverket. Da kan man ikke gjøre en vesentlig endring i tilbudet. Gitt at bussene jo er det mest sentrale i tilbudet, kan man jo stille spørsmål ved om dette er en vesentlig endring, sier hun.

Utfordrende evaluering

I utgangspunktet vant Unibuss konkurransen med busser fra kinesiske CRRC. Disse bussene hadde firehjulstrekk, noe de polske bussene de ble erstattet med, manglet.

I etterkant av dette gjennomføre Ruter en ny rangering av tilbudet oppimot konkurrentene Vy Buss, Norgesbuss og Nobina.

I denne rangeringen krympet avstanden ned til de konkurrerende tilbudene, men Unibuss kom likevel fortsatt hårfint bedre ut.

– Jeg stiller spørsmål ved hvor mye skjønn det ligger i denne evalueringsprosessen, sier Dragsten.

Hun legger til at det er mye mer utfordrende å gjennomføre denne evalueringen i ettertid dersom det ligger mye skjønn i den.

– Om det ligger skjønn i de vurderingene som er gjort, så stiller jeg spørsmål ved om de i det hele tatt kan gjøre den nye evalueringen, nettopp fordi de enkelt kan tilpasse den til et ønsket resultat, understreker hun.

Manglende vurderinger

Mens Unibuss oppfattet forslaget om å skifte leverandør som en anmodning, mener Ruter på sin side at de kun la det frem som et forslag.

Dragsten forstår godt hvorfor Unibuss oppfattet forslaget som de gjorde.

– Skal man fintolke ordlyden så er det fremlagt som en mulighet, men jeg skjønner at Unibuss oppfattet det som en anmodning. For en leverandør vil dette helt klart oppfattes som en anmodning, sier hun.

Dersom Unibuss skulle bytte bussleverandør krevde Ruter at prisen på tilbudet skulle være den samme som i det originale tilbudet. Dragsten stiller spørsmål ved hvorfor dette ikke var en del av vurderingen som ble gjort med hensyn til om endringen var lovlig.

– Jeg synes de burde vurdert hvilke potensielle fordeler Unibuss fikk ved å kunne fastholde en pris men levere dårligere kvalitet. Det virker det ikke som om Ruter har vurdert, sier hun.

Var ikke klar over bussprodusenten

Marit Elin Leite, direktør for strategiske anskaffelser i Ruter er ikke enig i vurderingene til Dragsten.

– Ruter gjennomfører anskaffelser av operatør, ikke av busser. Som en del av anskaffelsene stilles det noen minstekrav og noen evalueringskrav til bussene. Operatørene innga tilbud hvor de forpliktet seg til egenskaper til bussene. De innga ikke tilbud på konkrete navngitte busser, sier Leite.

Hun sier operatørene vanligvis kjøper bussene etter at Ruters anskaffelse er avsluttet, og operatøren vet om de vinner eller ei. Leite legger til at operatørene som regel har flere leverandører de kan benytte og kjører konkurranse mellom bussprodusentene, og Ruter tar ikke stilling til hvem operatørene velger som bussleverandør.

– I denne saken oppdaget Ruter etter at kontrakt var tildelt og man skulle begynne forberedelsen av kontrakt at det i tilbudet stod en benevnelse av det kinesiske selskapet CRRC.

Dragsten er ikke enig med Leite i at bussleverandøren ikke er en sentral del av anbudsgrunnlaget.

– Selv om det er en bussoperatør som skal anskaffes, er det fortsatt en sentral innsatsfaktor at operatøren har busser og kravene til disse bussene må ha vært helt sentral i anskaffelsen. Her har det så etter tildeling vært helt avgjørende for Ruter at bussene ikke kommer fra visse produsenter. Da burde dette ha vært fokus senest i forhandlingene for å sikre seg at det ikke kjøpes inn busser fra bussleverandører som Ruter mener er uakseptable i forhold til Ruters retningslinjer for dette, sier hun.

Mener endringene er lovlige

Leite sier Ruter gjorde det tydelig overfor Unibuss at kravene til leverandørkjeden måtte innfris.

– Unibuss konkluderte med at de ønsket å bytte bussleverandør, sier hun.

Etter å ha mottatt informasjon om hvilke egenskaper som ville være forskjellige gjorde Ruter så en vurdering av om endring av egenskapene til bussene ville være en lovlig endring etter anskaffelsesregelverket.

– Altså at endringen ikke ville påvirke konkurransens utfall eller endre den økonomiske balansen i kontrakten, utdyper Leite.

Hun sier Ruter så konkluderte basert på en konkret gjennomgang av hvilke egenskaper som ble endret opp mot evalueringsmodellen og at bussbytte krympet forspranget noe, men at Unibuss likevel vant konkurranse, og at endringen var lovlig.