Jernbanedirektoratet innrømmer at de er for trege

Jernbanesektoren tester sensorer, kunstig intelligens, automatisk togframføring og nye løsninger for datadeling. Utfordringen er å få teknologien ut av testarenaene og inn i den daglige togdriften.

Det kom fram under Siemens’ teknologidag på Ulven onsdag.

– Det tar litt for lang tid fra vi har verifisert at noe virker, til vi får det ut i produksjon, sa Åsmund Mæhle, avdelingsdirektør i avdelingen for digitalisering i Jernbanedirektoratet under en paneldebatt.

Han viste til flere årsaker. Teknologien skal ikke bare fungere i én avgrenset test. Den må kunne skaleres, anskaffes og integreres med jernbanens øvrige drifts- og overvåkingssystemer.

– Vi kan ikke ha 50 forskjellige alarmsentraler for forskjellige teknologier. Men vi må sette oss ned og finne ut hvordan vi kan øke farten fra teknologien er tilgjengelig, til den er rullet ut og i produksjon, sa Mæhle.

Ti søknader til testarena

Mæhle viser blant annet til Arctic Test Arena, der leverandører, forskere og akademiske miljøer kan prøve ut ny teknologi sammen med norske og svenske jernbaneaktører.

Ifølge avdelingsdirektøren har arenaen fått ti søknader fra leverandører siden november.

Han trakk også fram et samarbeid med Norske tog om en ny dataplattform. Den skal hente ut informasjon fra kjøretøyene og gjøre den tilgjengelig for operatørene, Bane Nor og andre som trenger den.

Ambisjonen er at de ordinære togene skal fungere som målevogner. Sensorer i togene skal kunne overvåke infrastrukturen mens de kjører, samtidig som infrastrukturen overvåker tilstanden til togene.

– Det vil skape en felles situasjonsforståelse knyttet til problemene vi skal løse, sa Mæhle.

Men paneldebatten ga ingen konkret dato for når denne løsningen vil være i ordinær bruk, eller hvilke av teknologiene som testes, som først vil gi en merkbar effekt for passasjerene.

Etterlyser en konkret plan

Administrerende direktør Birger Steffensen i Siemens Mobility utfordret jernbanesektoren til å handle raskere.

I åpningstalen hevdet han at kapasiteten i Oslotunnelen kan økes uten å bygge nye skinner eller en ny tunnel. Norge har allerede investert nær 40 milliarder kroner i nye digitale signalsystemer, men tar ikke ut hele potensialet, mener hun.

– Vi har investert i en digital framtid, men planlegger fortsatt som om vi er i en analog tidsalder, sa Steffensen.

Han etterlyste automatisk togframføring, digital trafikkstyring, bedre bruk av sanntidsdata og prediktivt vedlikehold. Steffensen mener samtidig at ansvaret for det samlede digitale systemet faller mellom aktørene.

– Bane Nor, Jernbanedirektoratet, Norske tog og Vy har alle sin bit. Spørsmålet er hvem som eier det digitale nervesystemet, sa han.

I paneldebatten etterlyste han en tydelig plan for hva som skal gjennomføres de nærmeste årene.

– Vi trenger en tydelig plan, tydelige målsettinger for hva vi skal oppnå, og et tydelig ansvar, sa Steffensen.

Åpner for piloter

Statssekretær Cecilie Kroglund i Samferdselsdepartementet støttet retningen, men ga ingen konkrete løfter om finansiering eller oppstart.

Hun pekte på automatisert togframføring, bedre trafikkstyring, datadeling og prediktivt vedlikehold som viktige utviklingsområder.

– Store infrastrukturprosjekter koster mye og tar lang tid. Vi kan ikke vente til 2050 med alt, sa Kroglund.

Hun inviterte sektoren til å komme med piloter og gode ideer som vi faktisk kan ta i bruk, men understreket at nye løsninger må gi gevinster som forsvarer kostnadene. De må også fungere sammen med dagens drift og eksisterende systemer.

Viser til Hamburg

Siemens viste til S-Bahn-nettet i Hamburg som eksempel. Der ble fire tog med automatisk togframføring satt i passasjerdrift på en 23 kilometer lang strekning i 2021.

Ifølge Siemens kan teknologien gi opptil 30 prosent større kapasitet på eksisterende spor. Hamburg arbeider nå med en større utrulling og har som mål å øke tilbudet fra seks til åtte tog per ti minutter i 2029.

Også norske jernbaneaktører tester løsninger som skal utnytte infrastrukturen bedre.

Sporveien arbeider med et nytt signalsystem som skal gi tettere trafikk gjennom T-banens sentrumstunnel. Bane Nor bruker sensorer og prøver KI til blant annet vedlikehold og trafikkstyring.

Begge understreket samtidig at teknologi ikke kan erstatte nødvendig vedlikehold eller fjerne begrensningene i gammel infrastruktur.