– Jeg er rett og slett sjokkert

– Vi er veldig overrasket. Vi vet at det har vært diskusjoner rundt Mantena, som sliter økonomisk. Det er greit at noe må gjøres. Men fullmakten regjeringen ber om i forslaget sitt… jeg er rett og slett sjokkert.

Det sier forbundssekretær i Norsk Jernbaneforbund, Petter Trønnes, til TU. Forslaget han snakker om, ble først omtalt av Klassekampen:

I revidert budsjett ber regjeringen om Stortingets tillatelse til å redusere Næringsdepartementets eierskap i Mantena AS helt eller delvis i 2026.

Tirsdag morgen hadde en rekke jernbaneforeninger og verkstedarbeidere i signalgult tatt veien til Eidsvolls plass. Beskjeden til regjeringen var klar:

Vedlikeholdet av persontog kan ikke havne på private hender og forsvinne ut av landet.

Skummelt

Trønnes og Jernbaneforbundet mener at vedlikeholdet må utføres av et selskap som er eid og kontrollert av staten.

– Har du utenlandske selskaper vet du aldri hvor lenge de er interessert i å holde på i Norge. Du har ingen kontroll selv.

Det var budskapet fra de fleste som talte foran Stortinget, tirsdag morgen. Rødts Remi Sølvberg kalte regjeringens forslag for «politisk galskap» under sin appell.

– Forsvaret sier at transport på bane er ytterst viktig. Vi må beholde kompetansen i Norge. Jernbanen er ikke er marked, den er samfunnskritisk infrastruktur.

Såkalt andrelinjevedlikehold, vedlikehold av store og tunge togkomponenter, utføres bare på ett sted i Norge. På Grorud verksted i Oslo. Her vedlikeholdes blant annet togenes understell, såkalte boggier, motorer, hjul og bremser.

At dette kritiske vedlikeholdsarbeidet skal forsvinne ut av landet etter anbudskonkurranser i 2027, 2028 og 2030, er den store frykten.

Mange av arbeiderne fra Grorud var på plass foran Stortinget tirsdag. De hadde med seg plakater med budskap som «Behold tungt togvedlikehold i Norge».

– Å drive vedlikehold av denne typen komponenter er ikke noe du lærer på skolen. Det finnes ingen yrkesfaglig utdannelse. Du lærer i bedriften av dem du jobber sammen med, sier Trønnes.

Hvis dette vedlikeholdet flyttes ut av landet, frykter han at viktig kompetanse forsvinner.

– Da er det ikke bare å komme tilbake om 10 år. Da er det ingen som kan det. Det er skummelt hvis Norge går den veien.

Må snakke sammen

Jernbaneforbundet mener regjeringen heller burde sett på muligheten for å overføre oppgavene til andre statlige selskaper.

For eksempel kunne det tunge vedlikeholdet blitt håndtert av Norske tog, som er underlagt Samferdselsdepartementet.

– Det hadde vært en mulighet. Men det som legges opp til, det skjønner vi ingenting av, sier Trønnes og fortsetter:

– Vi har én regjering. De må jo kunne snakke sammen, sier han.

Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson, Kamzy Gunaratnam, avviste nylig at det med forslaget var snakk om privatisering. I et intervju med Klassekampen kalte hun det «en misforståelse». På Eidsvolls plass gjentok hennes partifelle og leder i Næringskomiteen, Rune Støstad, budskapet:

– Det handler ikke om privatisering.

Støstad pekte videre på Mantenas krevende økonomiske situasjon, og sa at de i lys av denne måtte diskutere løsninger. Komitélederen nevnte Norske tog og Vy som aktuelle eiere, og sa at det grunnleggende prinsippet om statlig eierskap på jernbanen sto fast.

– Næringsminister Cecilie Myrseth har sagt at de ikke kan oppnå lønnsomhet i Mantena slik det er organisert i dag. Bør det være et mål å tjene penger på togvedlikehold?

– Nei. Togene skal gå og være i rute. Det må være målet. Vi skal ikke gjøre det dyrest mulig, men å tjene penger, det skal ikke være målet, sier Trønnes.

Sårbar ved kriser

Foreningsleder i verkstedarbeiderforeningen i Oslo, Glenn Noss, ledet markeringen foran Stortinget. Han mener forslaget strider mot alt som handler om å sikre beredskap og kompetanse i Norge.

– Sender vi boggier og kompetanse ut av landet, står vi med luen i hånden, sa Noss til Fri Fagbevegelse i forrige uke.

Forsvinner kompetansen i 10 eller 20 år, og den skal gjenoppbygges, får vi en stor utfordring, mener han.

– Da må det bo øst-europeere på brakker her helt til vi er selvgående, sier han til TU.

Han peker på flere problemer. Dersom et stort selskap øst i Europa skal gjøre vedlikeholdsarbeidet, er det ikke sikkert at de vil kunne prioritere en liten jernbanekunde som Norge i krisetid.

– Da må de kanskje prioritere større kunder, som handler for mye mer. Det er veldig risikabelt å ikke ha det i eget land. Man blir sårbar ved kriser.

Må skjermes fra konkurranse

– Hva må skje?

– I Næringsdepartementet tas det, til forskjell fra i Samferdselsdepartementet, ingen sektorpolitiske hensyn. Der skal ting gi avkastning over tid. Når det ikke går, kommer sånne forslag som dette.

Noss mener at forslaget må falle, og at det må utredes hvordan vedlikehold av kritiske komponenter skal tilbakeføres til Samferdselsdepartementet og skjermes fra konkurranse.

Mantena var lenge underlagt Samferdselsdepartementet. Men i 2020 ble det flyttet til Næringsdepartementet, som del av jernbanereformen.

Men bare at forslaget faller, holder ikke, ifølge Noss. Han mener de er like langt om Mantena blir værende under Næringsdepartementet.

– Da vil anbudsvinneren kjøre vedlikeholdet ut av landet. Og skulle Mantena vinne, så vil det mest trolig være et premiss at det sendes ut av landet.Slik er landskapet i sektoren nå.

Han peker på høy husleie som et problem, men sier at hovedproblemet er anbudspakkene og motsetningene i sektoren som kom med jernbanereformen. Foreningslederen mener forslaget vitner om at regjeringen ikke ser på persontog som del av beredskapen.

– Men Kongen ble vel evakuert med tog under krigen i 1940. Du trenger denne infrastrukturen.