I 2017 krevde denne jobben fire menn, åtte instrumenter og 400 timer. Nå kan den gjøres av én mann med ett instrument på en fjerdedel av tiden

Det måtte planlegges i detalj. Hver gang de fire skrudde på GPS-måleutstyret måtte det gjøres akkurat samtidig, og de måtte måle akkurat like lenge. Gjerne i opptil to timer på hvert punkt.

Da byggearbeidet på Riksvei 3 og Riksvei 25 ved Elverum satte i gang hadde fire landmålere til sammen brukt 360 timer på å måle inn fastmerker, som brukes for å bestemme hvor veien skulle ligge. I tillegg måtte de sette seg ned og gjøre beregningene i etterkant. Et arbeid de anslår tok rundt 50 timer.

– Med den nye målemetoden ville jobben kunne blitt gjort fire til fem ganger raskere, forteller sjefingeniør Trond Arve Haakonsen i Statens Vegvesen.

Sammen med sjefingeniør Asbjørn Eilefsen har han jobbet med landmåling i Vegvesenets prosjekter i lang tid.

Enklere og raskere

Alt landmålingsarbeid i bygg- og anleggsbransjen tar utgangspunkt i fastmerker. Små bolter som bores ned i fjellet med godt bestemte koordinater. Når Vegvesenet benytter seg av fastmerker, definerer de et 3D-koordinatsystem som skal sikre korrekt geometri ved gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter.

– Vi har vært pådriver for å utvikle en ny metode for måling av fastmerker en god stund, og nå er den endelig klar. Den nye metoden gir god koordinatbestemmelse, er enklere, mindre utstyrskrevende, og krever kortere måle- og beregningstid enn tidligere, forteller Haakonsen.

Nyere utstyr benytter ikke bare navigasjonssatellitter fra det amerikanske GPS’, men også andre systemer. Med den nye metoden, som kalles punktobservasjoner med sanntids-GNSS (Global Navigation Satellite System), ville arbeidet til de fire landmålerne på Riksvei 3 og 25 ved Elverum, som alle hadde behov for to sett med utstyr hver, kunne blitt gjennomført av en person med ett sett utstyr på under 100 timer.

Fra fastmerker til GPS

Det er Statens Kartverk som har ansvar for det overordnede settet med fastmerker her i landet.

En av forutsetningene for at den nye målemetoden skulle kunne tas i bruk var at Kartverket i 2019 justerte koordinater for cirka 12.000 fastmerker sånn at koordinatene skulle stemme bedre overens med koordinater målet med deres posisjonstjeneste.

Samtidig begynte andre leverandører av posisjonstjenester å benytte samme beregningsmetodikk som Kartverket.

– Statens Vegvesen lager alltid et nettverk av nye fastmerker lokalt i området der det skal bygges. Før ble de lokale fastmerkene ble målt mot hverandre og forankret mot kartverkets overordnede fastmerker. Målingene ble til et nettverk av 3D-vektorer, der de nye punktene fikk koordinatverdier nord, øst og høyde. Alle målingene måtte gjøres flere ganger og over lang tid for å få nøyaktige nok koordinater. Nå som Kartverket har justert koordinatene for fastmerkene sine, gjøres målingene i stedet med sanntids-GNSS, og en valgt possisjonstjeneste, forklarer Haakonsen.

Mange andre oppgaver

Siden metoden er helt ny er det vanskelig å si akkurat hvor store besparelser den vil gi i større veiprosjekter, men med er tydelig redusert behov for arbeidstimer er ikke Haakonsen i tvil om at den vil kutte kostnader.

Han mener imidlertid ikke det er noe behov for å bekymre seg for landmålernes jobb fremover, på tross av færre arbeidsoppgaver knyttet opp mot måling av fastmerker.

– Fastmerkenettet er bare en liten del av jobben til landmåleren, selv om det kommer en ny metode vil det være nok av andre oppgaver å gjennomføre, sier han.

Når det kommer til målinger i forbindelse med bruer og tunneler vil det fremdeles være behov for eldre fastmerkemetoder med kikkert, da bruk av GNSS krever at arbeid skjer i dagen.