samferdsel

Her vil fem kilometer ny riksvei koste opp mot 500 millioner

Dagens riksvei er klemt mellom jernbane og fjellvegg og kan ikke stenges. Derfor tar prosjektet lang tid og blir kostbart.

Jernbanen og riksvei 80 ved Langbergodden i dag.
Jernbanen og riksvei 80 ved Langbergodden i dag.

Kortversjonen

  • Utbedringen av riksvei 80 mellom Bodø og Fauske vil ta tre år og kan koste opp mot 500 millioner kroner, ifølge Vegvesenet.

  • Prosjektet involverer sprengning og sikring i et skredutsatt område, og krever detaljert planlegging på grunn av smal og komplisert byggeplass nær jernbanen.

Det meste av arbeidene skal skje i sommerhalvåret, og det vil ta tre sommersesonger å utbedre de fem kilometerne av riksvei 80 mellom Bodø og Fauske.

Og det kan koste opp mot en halv milliard kroner.

Strekningen Sandvika-Sagelva er svært utsatt for skred, særlig sørpeskred om vinteren. Opprinnelig tenkte Vegvesenet å skredsikre området samtidig som at veien ble bygd ut.

Men etter flere store sørpeskred bestemte Vegvesenet i 2023 at prosjektet skulle deles i to faser, og arbeidet med skredsikringen ble fullført vinteren 2023/24.

Den skredutsatte strekningen ved Ytterkleiva på riksvei 80 i Fauske kommune. Bildet er tatt før skredsikringen ble montert i 2023 og 2024. Foto: Finn Sverre Daniel Karlsen/Statens vegvesen
Den skredutsatte strekningen ved Ytterkleiva på riksvei 80 i Fauske kommune. Bildet er tatt før skredsikringen ble montert i 2023 og 2024.

Nå har byggherren lyst ut kontrakten for å bygge ut selve veistrekningen. I sin tid hadde den en anslått verdi på mellom 100 og 300 millioner kroner.

Ny riksvei 80 Sandvika-Sagelva

  • Utbedring av fem kilometer av riksvei 80 mellom Bodø og Fauske.
  • Veien får bredde på ni meter, med fartsgrense på 80 km/t
  • I tillegg til 5025 meter hovedvei skal det bygges over 1600 meter med sekundærvei, terrengstier, stopplommer og parkeringsplasser.
  • To nye kjørebruer over elv, og fire gangbruer over vei eller jernbane, totalt cirka 280 meter med bruer.
  • Veien skal være ferdig innen november 2028.

I januar i år hadde Vegvesenets anslag havnet på mellom 300 og 500 millioner kroner.

– Et krevende veiprosjekt, som vil fordre mye detaljert planlegging hos entreprenøren. Men en smart entreprenør skal beherske dette greit, sier prosjektleder Arild Hegreberg i Vegvesenet til TU.

Kløftervollen slik det ser ut i dag, med naust, jernbane og riksvei. Foto: Statens vegvesen
Kløftervollen slik det ser ut i dag, med naust, jernbane og riksvei.

Én ting er at det blir mye bergsprengning (trolig rundt 100.000 m3, samt 50.000 m3 med dypsprengning).

Og en del fjellsikring (2300 sikringsbolter eller så.)

Dessuten finnes det områder med kvikkleire, og prosjekteringen beskriver tiltak mot dét.

Og selv om det mest skredfarlige og utsatte området langs strekningen er sikret, så kan det fortsatt komme snøskred i nabolaget. Om enn færre skred og med mindre mengder.

– Vi må planlegge for skred, særlig når værforholdene er ugunstige. Det er lett å lukte når det er fare her, sier Hegreberg.

I vinterhalvåret må entreprenøren følgelig regne med å stoppe arbeidene på grunn av skred eller skredfare.

Planen for hvordan ferdig anlegg ved Kløftervollen skal se ut, med gangbru over til naustene ved sjøen. Illustrasjon: Statens vegvesen
Planen for hvordan ferdig anlegg ved Kløftervollen skal se ut, med gangbru over til naustene ved sjøen.

Smalt og bratt

Og: Anleggsområdet er smalt og sidebratt på hele strekningen.

Biltrafikken er ikke kjempestor (ÅDT er på 3800), men det finnes ikke muligheter for omkjøring.

– Den lange byggetiden skyldes delvis at biltrafikken må gå her hele tiden. Trafikken får mye lysregulering, og det vil kreve tålmodighet av trafikantene, sier Hegreberg.

Dagens veiområde ved Sagbekken rett vest for Ytterkleiva. Også her er det potensiale for skred. Foto: Statens vegvesen
Dagens veiområde ved Sagbekken rett vest for Ytterkleiva. Også her er det potensiale for skred.

– Men vi erfarte fra rassikringprosjektet at tålmodigheten i distriktet er ganske stor. Dette er en etterlenget utbygging.

Mange slags naboer

Mellom veien og fjorden går jernbanen. Særlig arbeidene med fjellsprengning i veiprosjektet må forholde seg til naboen på nedsiden.

Modell av hvordan nye riksvei 80 er tenkt ved Ytterkleiva. Illustrasjon: Statens vegvesen
Modell av hvordan nye riksvei 80 er tenkt ved Ytterkleiva.

– At jernbanen går like ved gjør arbeidene ekstra komplisert. Vi må sprenge på spesifikke tidspunkt, og med små, forsiktige salver. Heldigvis er det ikke elektrisk kjøreledning på denne banen, opplyser Hegreberg.

Byggherren legger opp til en konkurranse med forhandlinger. Interesserte entreprenører har frist til 5. juni med å melde seg på til kvalifisering.

Vegvesenet planlegger å signere kontrakten i midten av november i år.

Ved Ytterkleiva ble veien skredsikret i 2023 og 2024. Bildet er fra slutten av de arbeidene. Foto: Statens vegvesen
Ved Ytterkleiva ble veien skredsikret i 2023 og 2024. Bildet er fra slutten av de arbeidene.
Powered by Labrador CMS