Her smeltes Oslos snølagre

– Det har vært en travel dag, konstaterer prosjektleder Hans Kevin mens lastebilene rygger inn til anlegget.

Finlandssvensken Kevin har selv vært med på å utvikle snøsmeltelekteren som ligger ved Grønlikaia i Oslo. Ifølge Kevin har den foreløpig ingen problemer med å håndtere snømassene som blir levert fra Oslos snødeponier.

Lass på lass med snø blir fraktet til anlegget nedenfor den gamle sjømannsskolen. Der blir den blandet med saltvann fra fjorden og filtrert, før smeltevannet ender i havet. Renseprosessen etterlater hauger av grus og containere fylt med søppel.

Kommer fra deponier

Oslo kommune står for mesteparten av snøleveransene. Snøen som ryddes fra gatene blir først kjørt til snødeponier på Huk, Rødtvedt, Åsland og Ekeberg, før den blir fraktet til lekteren med lastebiler med kapasitet på opp til 23 kubikkmeter snø.

Natt til tirsdag leverte 303 lastebiler til sammen 5685 kubikkmeter snø, et antall Kevin omtaler som høyt.

Nok en snørik uke vil nok ikke lette på trykket, men operasjonslederen mener anlegget fint vil kunne håndtere snøen som kommer. Avhengig av om kommunen klarer å stille opp med nok lastebiler.

Lekteren som måler 50x26,5 meter er oppkalt etter mannen som konstruerte den, Terje Myrhaug. Gjennom anlegget renner en kanal av smeltet snø som filtreres for sand, olje, bilskilt og annet rusk på sin vei gjennom maskineriet.

«Terje», som tidligere var plassert utenfor Akershus festning, har siden 2011 smeltet snø i Oslo. Så langt har 2024 overgått samme periode i fjor med over 20.000 kubikkmeter snø. Det kan likevel ikke måle seg mot rekordåret 2018 foreløpig, da nær en halv million kubikkmeter snø ble filtrert gjennom anlegget i løpet av året.

Så lenge det kommer lastebiler, opererer lekteren hele døgnet. De travleste dagene er som regel når snøfallet har lettet og brøytebilene har skuffet ferdig hauger av snø.

Krav til utslipp

En ny utslippstillatelse fra statsforvalteren forplikter anlegget til å ta prøver av snøen, sjøvannet og det rensede vannet som slippes i fjorden.

– Statsforvalteren økte minstekravene om suspendert stoff i fjorden fra 90 til 80 milligram per liter. Ut fra våre egne instrumenter ligger vi langt unna disse tallene, sier Kevin.

Suspendert stoff er en betegnelse på mengden faste partikler i avløpsvann. Eller, som Kevin forklarer, gir vannet farge. Snømassene kan inneholde både olje og tungmetaller som kan påvirke kvaliteten på vannet i fjorden.

Tidligere ble nysnø i Oslos havner ansett som rent nok til å dumpes rett i havet. I 2020 ble imidlertid denne praksisen stoppet av statsforvalteren.

Døgndrift

Samtidig jobber Oslo kommune på spreng med å fôre «Terje» med ny snø.

– Lekteren skal kunne ta unna 500 kubikkmeter snø i timen. Nå forsøker vi å fôre den maksimalt med snø, noe direkte fra gatene og noe fra mellomlagre, sier seksjonsleder Joakim Hjertum i Bymiljøetaten i Oslo til TU.

Anlegget er nå i drift nærmest døgnet rundt hele uka, ifølge Hjertum.

– Det er vel 12 timer fri på dagtid på søndag, ellers døgnet rundt, forteller han.

I teorien smelter dermed lekteren ned 12.000 kubikkmeter snø i døgnet og 78.000 kubikkmeter i uka.

Like fullt må svært mye snø fra bygatene enten bli liggende der den er eller legges i mellomlagre, for eksempel på passende parkeringsplasser.

– Ved Sognsvann er det en ganske diger snøhaug nå. Og på Ekebergsletta og Rødtvedt. Vi kunne lagt mer snø på slike steder, men det er begrenset hvor mye vi kan belaste de områdene også, sier Hjertum.

Det gamle snødeponiet på Åsland øst i Oslo har tatt unna en del før om årene, men kan nå kun brukes til mellomlagring siden renseanlegget må bygges om.