Her kommer den travleste stasjonen på Fornebubanen

Lysaker: Snøen ligger som et tynt slør over Lysaker i overgangen mellom vinter og vår. Pendlere trekker skjerfene tettere rundt halsen og småjogger mellom buss og tog. En stemme over høyttaleranlegget melder om forsinkelser på Drammensbanen, og på E18 kryper bilene frem i morgenrushet.

Rett ved jernbanestasjonen er et område sperret av med høye anleggsgjerder. En heisekran løfter lange stålrør ned i en sjakt som forsvinner rett i bakken. For de fleste er det bare nok en byggeplass.

Men under føttene deres, 30 meter ned, er det allerede ferdig sprengt en 200 meter lang stasjonshall. Der nede bygges et nytt kollektivknutepunkt, tett klemt mellom elv, jernbane og med en av landets travleste motorveier like ved siden av.

Når Fornebubanen åpner, er det her det vil bli mest trafikk. Lysaker er beregnet å få rundt 24.000 passasjerer i døgnet og blir dermed den travleste stasjonen på hele linjen.

– Når vi passerer den porten der borte, kommer vi inn i stasjonshallen i østre ende. Det er der bergoverdekningen er minst opp mot elva, forklarer teknisk byggeleder Erik Bjørhovde idet vi går innover i tunnelen.

På det minste er det under sju meter berg mellom oss og den vernede elven.

– Og så ligger det noen hus oppå der, så det er selvfølgelig mer enn bare berg. Men det er lite, sier Bjørhovde.

Trangere blir det ikke

Lysaker stasjon er en av de mest komplekse delene av Fornebubanen. Ikke fordi den er dypest, men fordi den ligger klemt inne mellom eksisterende infrastruktur.

– Det er én adkomst ned til stasjonen her. Én sjakt. Det gjør hele logistikken mer krevende, sier Sindre Higraff Sande, prosjektleder for området Vækerø–Lysaker i Fornebubanen.

Rett ved siden av byggegropa går jernbanen. På den andre siden ligger E18. Over området ruver vernede mursteinsbygg. Og midt i det hele en vernet elv.

– Vi skal heller ikke forstyrre jernbanen i drift. Det har vært et helt grunnleggende premiss, sier Sande.

Det betyr mindre sprengninger, oftere. Mer skånsom fremdrift. Strenge vibrasjonskrav.

I stedet for lange stag som kunne kommet i konflikt med jernbanen, er sjakten avstivet innvendig med massive stålrør. Kreftene tas opp inne i konstruksjonen, ikke utover.

– Det er en annen måte å gjøre det på, men det var nødvendig her, sier han.

Under en vernet elv

Det mest sårbare punktet ligger der tunnelen krysser under Lysakerelva tre ganger i det S-formede partiet ved dammen.

Under tunneldrivingen var dette et kritisk punkt. Elva er vernet. Den huser rødlistede elvemuslinger. Eventuelle lekkasjer av injeksjonsmaterialet kunne fått konsekvenser.

– Vi hadde et omfattende overvåkingsprogram i elva. Flere målepunkter som fanget opp selv små endringer, forteller Sande.

I tillegg ble det gjennomført konkrete miljøtiltak. Dykkere gikk ned i elva og flyttet elvemuslingene, én og én, til tryggere områder oppstrøms før de mest kritiske arbeidene startet.

– Det er jo et helt spesielt tiltak. Men det sier noe om hvor mye hensyn vi har måttet ta her, sier han.

Det har vært enkelte mindre hendelser med injeksjonsutgang, men ifølge prosjektledelsen ble de raskt fanget opp og håndtert.

– Konsekvensene har vært svært små. Nettopp fordi vi har hatt så god overvåking og beredskap, sier Sande.

Gjennom denne smale sjakten heises alt av materialer ned til perrongen.

Mesteparten av det som bygges under Lysaker, vil aldri bli synlig for publikum.

Når stasjonen er ferdig, vil det mørke betongtaket være dekket av stål.

Et høyhus under bakken

Selve stasjonen bygges nå i det som kan beskrives som et underjordisk høyhus. Tre heiser og tre rulletrapper i bredden skal frakte passasjerene ned fra adkomstbygget på bakkeplan. Derfra går det via et mellomnivå før man kommer ned til den 116 meter lange plattformen.

Over plattformen skal en omfattende stålkonstruksjon for oppheng av himling skjule ventilasjon, kabler og tekniske føringer. I hver ende bygges tekniske rom som publikum aldri vil se.

– Det er i underkant av 10.000 kubikkmeter betong som skal støpes her på Lysaker alene, sier Sande.

Alt dette skjer på en byggeplass som knapt har plass til seg selv.

– Det er lite areal. Alt foregår samtidig. Det gjør oss sårbare. Logistikk er kanskje den største utfordringen vår, sier Veidekkes prosjektleder Børge Vold Iversen.

Riggområdet er trangt. Materialer må inn og ut med presisjon. Samtidig skal området over bakken etter hvert opparbeides til torg, sykkelparkering og nytt byrom.

Klar for fremtidens trafikk

Lysaker er allerede et av landets mest komplekse kollektivknutepunkt. Tog, buss, båt, trikk og snart T-bane. I tillegg planlegger Bane Nor å utvide jernbanestasjonen med flere spor i fremtiden.

Ifølge tidlige beregninger vil rundt 24.000 reisende bruke T-banestasjonen her hvert døgn. Det gjør Lysaker til Fornebubanens viktigste omstigningspunkt og stiller høye krav til kapasitet, logistikk og robusthet fra dag en.

– Vi har også måttet passe på at vi ikke bygger oss inn i arealer jernbanen senere trenger, sier Sande.

Stasjonen er derfor planlagt med robuste rulletrapper og fleksible løsninger som kan styres fra driftssentralen på Tøyen. Retningen på rulletrappene kan endres etter behov, opp om morgenen, ned om ettermiddagen.

Tett tunnel også her

Bergforholdene på Lysaker var på forhånd kartlagt som krevende enkelte steder, særlig under elva og E18. Prosjektet hadde planene klare for full utstøping dersom tettingen ikke lyktes.

– Men vi har lyktes med tettestrategien. Vi har ikke hatt behov for full utstøping her, sier Sande.

Det betyr både tid og penger spart og mindre inngrep enn fryktet.

Mange av tunnelene under Lysaker vil publikum aldri få se, om det ikke oppstår behov for evakuering.

Og det meste som sees fra bakkeplan i dag, skal tettes igjen.

Om få år vil det være vanskelig å se den enorme anleggsaktiviteten som har preget Lysaker de siste årene.

Snart kommer stillheten til å forsvinne

I dag er det fortsatt rå betong, armering og åpne tekniske føringer som møter oss i stasjonshallen. Det drypper svakt fra taket enkelte steder. Lyset er midlertidig.

Om noen år vil tusenvis av reisende daglig stå her, under en vernet elv, tett på jernbanen og E18, og vente på T-banen til Fornebu eller sentrum.

De færreste vil tenke over at dykkere en gang svømte i det grumsete vannet over hodene deres for å redde små elvemuslinger før sprengningene av T-banestasjonen startet.