Tre generasjoner av bruer. I midten den originale fra 1915. Bak den står tvillingen fra 1957. Og foran en modell av nykomlingen fra 2023.
Den nye brua med seks kjørefelt sto ferdig i 2023. Her under bygging i 2022.
Nå er den eldste brua under rehabilitering. Den blir lokalvei. Når brua fra 1957 også er pusset opp, skal den bli gang- og sykkelvei.
samferdsel
Her har de bygd den tredje store brua på 108 år
I 1915 var den første ansett som en dristig konstruksjon.
Noen få kilometer østover fra Söders höjder i Stockholm ligger det smale Skurusundet, en av havstripene som skjærer seg inn mellom de store øylandene på den svenske østkysten.
Her gikk det ferge i riktig gammel tid. Men på 1800-tallet begynte velstående forretningsfolk, embedsmenn og militære å bosette seg på østsiden av sundet. Landlig, men likevel nær hovedstaden.
Trafikken økte, og fra rundt 1830 lå det ei flytebru over sundet. Faren til Alfred Nobel, Immanuel, hadde ansvaret for å bygge den. Å holde den i drift var ikke bare enkelt – det var en besværlig prosedyre å åpne og stenge flytebrua når fartøy skulle passere.
Etter hvert begynte nyere fenomener som biler og betong å dukke opp.
Flere driftige europeere hadde syslet med sement en tid. Rundt 1900 startet den første storhetstiden for armert betong, som raskt ble et populært og velansett byggemateriale.
Så også i Sverige: En sommerdag i 1915 var en rekke herrer iført flosshatter, frakker og tunge mustasjer blant dem som møtte fram ved Skurusundet for å bivåne noe stort og nytt. Selveste kongen (Gustav V) innviet en 284 meter lang buebru i armert betong.
Et sikkert fjetret publikum kunne også se en oppvisning av enda en teknisk nyvinning: aeroplanet, som det da ble kalt. Arkivklipp fra SVT viser hvordan en djerv flyver elegant suser gjennom åpningen mellom brubuen og havet i sin dobbeltdekker.
Brua rager 32 meter over havet den dag i dag, og den har en bue som måler 72 meter.
Samtiden syntes den var et dristig foretagende (den var først tenkt som en stålkonstruksjon), og den vakte oppsikt i brufaglige kretser, i hvert fall i Sverige.
Ifølge svenske Teknisk Tidskrift hadde «en betongbro af tillnärmelsevis sådana dimensioner icke förut blifvit utförd vare sig i Sverige, Skandinavien eller hela norra Europa.»
Etter noen få tiår var brua blitt for liten. I 1957 sto en tilnærmet tro kopi ferdig, rett nord for den originale brua, med plass til to nye kjørefelt i østlig retning. Det var fortsatt venstrekjøring i Sverige på denne tiden.
Dermed hadde svenskene to felt i hver retning å boltre seg på over Skurusundet.
Allerede på 1960-talet startet diskusjonene om enda ei bru. På 2000-tallet var det klart at trafikkmengden hadde overmannet konstruksjonene atter en gang.
Nå skulle den nye brua bygges ved hjelp av bompenger. Også flytebruene opererte i sin tid med en avgift for å kunne bruke brua. Men: Bompenger for å betale ned bruer og veier er ellers en sjeldenhet i Sverige.
I en konkurranse i 2011 gikk det danske arkitektfirmaet Dissing+Weitling seirende ut. De leverte et brukonsept med navnet Kontrapunkt.
Løsningen kan beskrives slik: Brua er ikke stor, men den er storslått i landskapet. En moderne, skulpturelt utformet bru, med vakre, smekre linjer.
To år før byggestart for den nye brua, i 2017, var det 62.000 kjøretøy som passerte de to gamle bruene hvert døgn. Med tilsvarende køer i rushtiden.
Gamlebruene skal være ferdige i 2027
Etter at den nye brua åpnet, startet arbeidene med å rehabilitere og bygge om de gamle.
Den søndre brua av de to gamle blir lokalvei, og den nordre blir gang- og sykkelvei.
Planen var at de eldste bruene skulle være ferdig rehabilitert i 2025.
Men, som så ofte: Når de kom godt i gang med arbeidene, oppdaget de flere skader. Betongdekket på toppen var for eksempel tynnere enn antatt.
Kort sagt ville arbeidene ta lengre tid, og tidspunktet for ferdigstilling ble først utsatt til 2026 og så til 2027.
Nå ser det slik ut: Den søndre brua skal være ferdig høsten 2025. Så starter arbeidet med å renovere og bygge om den nordre brua, som skal åpne sommeren 2027.
Bompengegaloppen
Og så disse bompengene, som med norske øyne fortoner seg høyst symbolske: Fire kroner per passering!
Bomavgiften på den nye brua ble innført 1. oktober 2023, og i løpet av hele oktobermåneden kjørte 53.900 kjøretøy over den. Det tilsvarer en gjennomsnittlig døgntrafikk på drøye 1700.
I september 2024 (etter et år med bompenger) kunne Trafikverket konstatere at flere trafikanter enn beregnet bruker nybrua.
På årsbasis kjørte 80 prosent av bilistene på den nye, mens 20 prosent brukte den gamle brua, som altså er lokalvei og gratis å bruke.
Ifølge Trafikverket kostet den nye Kontrapunktbrua rundt én milliard 2016-kroner. To tredjedeler av kostnadene skal betales med bompengene over 20 år.
Rehabiliteringen av de to gamle bruene skal i utgangspunktet koste rundt 300 millioner svenske kroner.
Kilder: Trafikverket og www.kulturarvstockholm.se
