Her er den nye samferdselsministerens største problemer

Kamzy Gunaratnam er landets nye samferdselsminister. Hun overtar ministerposten fra Jon-Ivar Nygård.

Gunaratnam har vært stortingsrepresentant for Oslo siden 2021, og har inntil i dag sittet som første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité for Arbeiderpartiet. Fra før har hun 14 år bak seg i bystyret i Oslo, deriblant 6 år som varaordfører. Før dette var hun leder for Oslo AUF.

Nå har Gunaratnam det øverste transportpolitiske ansvaret i Norge. Men førerkort har hun ikke.

Bård Hoksrud (Frp), som er leder i transport- og kommunikasjonskomiteen, skriver i en sms at han med glede kan tilby kjøretimer.

– Jeg synes jo fortsatt at en samferdselsminister bør ha lappen, men hvis hun trenger noen å øvelseskjøre med, stiller jeg gjerne opp som kjørelærer. Da kan vi jo samtidig diskutere litt samferdselspolitikk, sier Hoksrud, som samtidig gratulerer henne med en viktig jobb.

– Det er store utfordringer i norsk samferdsel, og jeg ser frem til mange viktige og gode debatter med Kamzy fremover.

Her er noen av utfordringene den ferske ministeren står overfor.

Få togene til å gå og si «nei»

Selv om ministeren er ny, er sektoren den samme. Det sier Aslak Versto Storsletten fra Civita.

– Det viktigste blir å prioritere vedlikehold og få togene til å gå. Nygård og jernbane har fått mye negativ omtale gjennom sommeren. Det blir en utfordring å få skikk på.

Storsletten mener problemet i sektoren over tid har vært at man har brukt for mye på å bygge nytt, fremfor å prioritere vedlikehold og drift.

Nylig skrev TU om hvordan investeringsbudsjettet og vedlikeholdsbudsjettet er likere enn på lenge, men det er ikke godt nok, mente Storsletten, da som nå:

– Hun må i enda større grad vri investeringer over på vedlikehold. Dette vil i tur bedre regulariteten.

Ifølge regjeringens fremskrivninger i nasjonalbudsjettet og perspektivmeldingen vil de offentlige utgiftene begynne å vokse raskere enn inntektene tidlig på 2030-tallet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil derfor bli viktigere fremover.

– En stor utfordring blir å si nei til store, nye prosjekter og fikse vei og bane, sier Storsletten.

Oslo-fordommer

Han tror også Gunaratnam også vil møte på personlige utfordringer fordi hun er«en typisk Oslo-politiker».

– Nå har vi høye drivstoffpriser. En såkalt krise. Uansett hvor reell man mener krisen er, så rammer den særlig distriktene, hvor det er mindre kollektivtransport og vei er viktigere enn bane. Hun bestemmer ikke over drivstoffprisene, men hun fremstår lite opptatt av bil og vei sier Storsletten og fortsetter:

– Og hvordan en samferdselsminister med Oslo-bakgrunn, uten lappen, som fremstår mest opptatt av jernbane, skal møte den utfordringen, det vet jeg ikke. Jeg tror ikke hun blir distriktenes samferdselsminister.

Storsletten sier «den lavthengende frukten» kommer til å plukkes så fort et jernbaneprosjekt i Oslo prioriteres på bekostning av et veiprosjekt i distriktet.

– Det ser vi allerede, med oppslag om at hun ikke har lappen, før hun offisielt var utnevnt.

Mathias Fischer, daglig leder i tankesmien Initiativ Vest, mener at en ny statsråd skal få tid til å vise seg frem og gjøre sine prioriteringer.

– Verken bostedsadresse, innholdet i lommeboken eller mangelen på førerkort bør være grunnlag for å avfeie henne som samferdselsminister. Hun skal vurderes på hva hun gjør, skriver han i en e-post til TU.

Få med hele landet

Fischer mener samtidig at hun gjennom rollen som Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsperson har vist hva hun står for, og trekker frem et Linkedin-innlegg hun skrev i forbindelse med utnevnelsen.

Her skriver Gunaratnam blant annet: «Vi må bruke pengene klokere. Mindre på gigantprosjekter – mer på vedlikehold, drift og oppgradering.»

«Når vi investerer i nasjonal infrastruktur, må det gi verdi for hele landet…» skriver hun videre.

– Hvis hun klarer å vise det samme engasjementet for Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø som hun gjør for sitt eget Oslo, kan det komme noe godt ut av det, skriver Fischer.

Han håper også at den ferske ministeren kan tenke nytt.

– Hun er et friskt pust i politikken, og kan utfordre etablerte sannheter og et mektig byråkrati. Måten vi planlegger, organiserer og finansierer samferdselsprosjekter er moden for reform, sier Fischer.

Større forventninger enn muligheter

Ifølge Bjørne Grimsrud, administrerende direktør i TØI, er den største utfordringen Gunaratnam står overfor at forventningene er mye større enn mulighetene innenfor rammene hun har.

– Det blir viktig å få til en prioritering av drift og vedlikehold. Hvis rammene er de samme, må det bety mindre investeringer.

– Hovedoppgaven blir å få mer mobilitet og transport ut av systemet vi har. Og da er det mange som blir skuffet, fortsetter Grimsrud.

Historisk har ikke det vært en politisk vinnersak, til forskjell fra snorklipping og penger til store, nye prosjekter, forklarer TØI-sjefen.

Men det kan være i endring nå, etter store problemer på jernbanen over tid, tror han.

Unngå regionalpolitisk kamp

Grimsrud sier den nye ministerens jobb blir å lage en helhetlig transportpolitikk, til forskjell fra en regional politikk.

– Det er veldig mye lobbyvirksomhet med utgangspunkt i regionale ønsker. Man trekker ofte distriktskortet og sier «det er vår tur nå». Det blir viktig å ikke redusere politikken til en regionalpolitisk kamp, men heller sørge for at overordnede transportpolitiske mål står i fokus.

For å få til det, trengs kunnskap, forskning og analyse, forklarer Grimsrud.

– Hun bør kunne snu fordommene til en fordel. Å være fra Oslo kan være en utfordring, men også en fordel. Man trenger andre blikk enn de tradisjonelle. Derfor må hun prøve å håndtere disse som nå roper om regionale saker. Det er ikke målet. De har ikke nødvendigvis rett.