Havarikommisjonen etter sammenstøt mellom tog og traktor: – Et gjentakende sikkerhetsproblem

12. mai i år kolliderte et persontog fra Vy med en traktor på en planovergang på Kongsvingerbanen. Føreren av traktoren, en kvinne i 60-årene, omkom.

Sammenstøtet skjedde på Disen nordre planovergang i Sør-Odal, som er en av 1266 usikrede planoverganger i Norge.

Også farlig for togpassasjerer

I et nytt sikkerhetsnotat om hendelsen fastslår Havarikommisjonen at ulykken kunne fått enda større konsekvenser.

Traktoren, en Valtra A114-modell fra 2019, var relativt lett – med en egenvekt på om lag fire tonn.

I et sammenstøt mellom tog og kjøretøy er faren for menneskene i kjøretøyet «åpenbar». Men også togpersonell og reisende blir utsatt for fare, understreker kommisjonen:

«I denne ulykken kom lokføreren uskadd ifra det, tross i skader på fronten til togsettet. Et sammenstøt med en tyngre traktor eller en lastebil kan utgjøre enda større fare, også for lokføreren, annet togpersonale og reisende.»

Det finnes det en rekke eksempler på fra tilsvarende ulykker med enda tyngre kjøretøy, skriver kommisjonen.

Utløste nødbremsen i 120 km/t

Kommisjonens gjennomgang viser at Vy-toget av typen Flirt 75 holdt en strekningsfart på 120 km/t da lydsignalet «tog kommer» ble gitt.

Lokomotivføreren observerte traktoren nær planovergangen og oppfattet først at føreren av traktoren var i ferd med å stanse. Deretter så lokomotivføreren at traktoren fortsatte sakte fram mot planovergangen. Et nytt «tog kommer»-signal ble gitt med togfløyta samtidig som nødbremsen ble utløst.

Opptaket fra frontkameraet i passasjertoget viser at traktoren fortsatte i lav, men jevn fart ut på planovergangen. Da traktoren ble truffet, hadde toget en fart på mellom 100 og 110 km/t.

Ifølge Havarikommisjonen var det god sikt på stedet, og siktkravene samsvarer med regelverket til Bane Nor.

Det har imidlertid ikke vært mulig å slå fast hvor føreren av traktoren hadde rettet oppmerksomheten på hendelsestidspunktet og hvilke vurderinger som ble gjort før sammenstøtet.

Stor risiko for dødelig utfall

I juni meldte Bane Nor om et «skremmende» høyt antall uønskede hendelser på norske planoverganger i 2023.

Spesielt er det stor risiko knyttet til usikrede planoverganger som den på Disen.

På slike overganger er det ingen vegsikringsanlegg som lyd, lys eller bom. Man er derfor avhengig av at de som ferdes på veien, følger reglene for passering og at de stanser og både ser og lytter etter tog, understreker Havarikommisjonen i notatet.

Kommisjonen oppgir at de årlig får inn mellom 40 og 50 varsler om sammenstøt og tilløp til sammenstøt mellom tog og vegtrafikanter på planoverganger.

«Dette forteller om et gjentakende sikkerhetsproblem for brukere av planovergangene og for jernbanen som system», skriver de.

I tillegg til å understreke viktigheten av å være oppmerksom ved usikrede planoverganger, vektlegger kommisjonen følgende to punkter etter hendelsen på Kongsvingerbanen:

• Tog har lang stopplengde og sjelden mulighet til å stanse om en person eller et kjøretøy kommer ut på en planovergang når et tog skal passere.
• Det er stor risiko for at et sammenstøt med et tog på en planovergang får dødelig utfall for den som ferdes på veien.

La ned 120 planoverganger

– Det er helt forferdelig når menneskeliv går tapt i sammenstøt på planoverganger, skriver Pål Buset, prosjektleder og ansvarlig for holdningsskapende arbeid i Bane Nor, i en e-post til TU.

I snitt er det mellom ett og to dødsfall årlig som resultat av sammenstøt på alle typer planoverganger i Norge, forteller han.

På sikt er Bane Nors mål å legge ned alle usikrede planoverganger og erstatte disse med planfrie kryss.

– Vi arbeider risikobasert for å erstatte usikrede planoverganger med planfri kryssing, det vil si bru eller kulvert. Men i noen tilfeller, der for eksempel vanskelige grunnforhold krever det, bygger vi adkomstveier til eksisterende planoverganger med lys, lyd og bom, skriver Buset.

Planovergangen Disen er i sistnevnte kategori. Her ligger jernbanen tett på Glåma, grunnvannet står høyt, og det kan være utfordrende å håndtere overvann.

– Vi ønsker i utgangspunktet ikke å bygge nye veisikringsanlegg eller øke trafikken på planoverganger med veisikringsanlegg, da det alltid vil være risiko koblet til kryssing av jernbanen på planovergang. Men her er blant annet grunnforhold avgjørende.

– Er Disen blant planovergangene dere har vurdert at det er knyttet høyest risiko til?

– Som Havarikommisjonen skriver i rapporten, er kravene til sikt oppfylt. Vi anser ikke denne eller naboovergangene som noen det er knyttet spesielt stor risiko til.

Ved dårlig sikt eller andre omstendigheter som gir økt risiko, ville man innført tiltak, understreker Buset.

– Når det er sagt, så arbeider vi, og har arbeidet, med å legge ned de usikrede planovergangene på Disenå og på Sander, og i så måte er de prioritert.

Buset oppgir at Bane Nor i gjennomsnitt legger ned 25 planoverganger i året og at det er flest usikrede planoverganger blant disse. I 2023 ble det lagt ned 120 planoverganger.